Begrunnelse for oppdateringen

IAASBs (International Auditing and Assurance Standards Boards) beslutning om å oppdatere ISA 230 på det nåværende tidspunkt har sin bakgrunn i flere forhold, blant annet:

• Økende krav til dokumentasjon i andre standarder (flere av IAASBs egne standarder, blant annet ISA 200 som omhandler kvalitetskontroll og ISA 240 som omhandler misligheter, og standarder utarbeidet av PCAOB* PCAOB - Public Company Accounting Oversight Board er et amerikansk myndighetsorgan opprettet som et resultat av Sarbanes-Oxley loven, og som har som formål å føre tilsyn med revisjonsfirmaer som reviderer selskaper som er børsnotert i USA. PCAOB har myndighet til å fastsette revisjonsstandarder som skal gjelde for slike revisjonsfirmaer. og andre nasjonale standardsettingsorganer) som medfører et behov for å avklare ISA 230s funksjon som en overordnet, eller «paraply»-standard, samt behovet for konvergens med andre standarder.

• Behov for oppdatering av ISA 230 i lys av de nye risikostandardene (ISA 315, 330 og 500* Titlene er som følger: ISA 315 - Forståelse av foretaket og dets omgivelser og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon, ISA 330 - Revisjonshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer og ISA 500 - Revisjonsbevis.).

• Forventninger til revisjonsdokumentasjon fra myndigheters og offentlighetens side med bakgrunn i de ulike skandaler i den senere tid, der manglende revisjonsdokumentasjon var et sentralt element.

• Utvikling i teknologi og behov for veiledning i forbindelse med økende bruk av elektronisk dokumentasjon.

Hensikten med den nye standarden er å bidra til å øke kvaliteten av revisjonsarbeid gjennom fastsettelse av strengere standarder for dokumentasjon av revisjonsarbeidet.

Vesentligste endringer

De vesentligste endringene fra den tidligere standarden inkluderer følgende:

1. En økt vektlegging av utarbeidelse av revisjonsdokumentasjon innen rimelig tid som gir tilstrekkelig fullstendig og hensiktsmessig bevis for å underbygge revisjonsberetningen, og bevis for at revisjonsarbeidet er utført i henhold til ISA-ene og relevante lovbestemte krav.

2. Nye og utvidede krav om at revisoren må utarbeide revisjonsdokumentasjon slik at en erfaren revisor, uten å ha vært involvert i revisjonen, kan forstå hvilket arbeid som ble utført, hvilke revisjonsbevis som ble innhentet og hvilke konklusjoner som ble trukket («gjennomgåelses-prinsippet»).

3. En presisering om at revisoren må nedtegne identifiserende karakteristikker av spesifikke transaksjoner eller forhold som testes («identifiserings-prinsippet»).

4. Nye krav til at diskusjoner av vesentlige forhold med ledelsen og andre må dokumenteres innen rimelig tid etter at samtalen har funnet sted.

5. Nye krav til at dersom revisoren identifiserer informasjon som ikke er i overensstemmelse med revisorens endelige konklusjon om vesentlige forhold, må revisoren dokumentere hvordan han/hun håndterte dette i forbindelse med utforming av sin endelige konklusjon.

6. Nye krav om at under spesielle omstendigheter («exceptional circumstances»), hvor revisoren vurderer at det er nødvendig å avvike fra kravene i ISA-ene, må revisoren dokumentere hvordan de alternative revisjonshandlinger som ble gjennomført tilfredsstiller formålet med revisjonen, samt bakgrunnen for avviket dersom dette ikke er opplagt.

7. Nye krav til identifikasjon av hvem som utførte arbeidet og hvem som gjennomgikk arbeidet, og når.

8. Nye krav om at endelige revisjonsmapper («the final audit file») ferdigstilles innen rimelig tid etter datoen for revisjonsberetningen (normalt innen 60 dager).

9. Nye krav som begrenser muligheter til å endre revisjonsdokumentasjon etter datoen for revisjonsberetningen, blant annet at revisoren ikke skal slette, makulere eller kaste revisjonsdokumentasjon etter at revisjonsmappene er ferdigstilte, med mindre den gjeldende oppbevaringsperioden har utløpt (normalt ikke mindre enn 5 år).

10. Nye, oppdaterte krav i andre standarder i lys av oppdatering til ISA 230.

Innholdet i standarden beskrives i mer detalj nedenfor.

Krav og veiledning

Hensikten med den oppdaterte standarden er å fastsette krav og gi veiledning om revisjonsdokumentasjon. Standarden stiller krav til at revisoren må utarbeide revisjonsdokumentasjon innen rimelig tid. Revisjonsdokumentasjonen skal gi et fullstendig og hensiktsmessig grunnlag for revisjonsberetningen. Videre skal revisjonsdokumentasjonen være bevis for at arbeidet er utført i henhold til relevante standarder og lovbestemte krav.

Oppfyllelse av kravene bidrar til å heve kvaliteten av revisjonsarbeidet som utføres, og til en effektiv gjennomgang av arbeidet. Det sier seg selv at dokumentasjon som utarbeides samtidig som arbeidet utføres, har større sannsynlighet for å være mer nøyaktig enn dokumentasjon som utarbeides på et senere tidspunkt.

Standarden spesifiserer noen ytterligere formål med revisjonsdokumentasjon, for eksempel å bistå i planleggings-, gjennomførings-, oppfølgings- og kvalitetssikringsoppgaver. Revisjonsdokumentasjon tilrettelegger også for at revisjonsteamet kan ta ansvar for eget arbeid. Et annet formål er at revisjonsdokumentasjon gir en oversikt over saker som har fortsatt betydning for fremtidig revisjonsarbeid slik at fremtidige revisjoner kan utføres på en effektiv måte.