Ny NRS-strategi vedtatt

Plikten for børsnoterte foretak til å avlegge konsernregnskapene fra og med 2005 etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) gjør at NRS ikke lenger har noen standardsettende rolle for disse selskapene. Det betyr ikke at stiftelsen får færre oppgaver, men at den i tilegg til tidligere oppgaver, får noen andre typer oppgaver. Det er også bakgrunnen for at NRS etter en høringsrunde har vedtatt en ny strategi. - Vi har fått flere nyttige innspill, og felles for disse er at de alle stiller seg positive til den nye strategien, sier Hanstad.

Hvorfor er det så viktig å ha en egen norsk standardsetter innen regnskap?

Det er viktig å opprettholde et sterkt fagmiljø innen regnskap som også har fokus på IFRS og som kan gi innspill når de internasjonale standardene skal videreutvikles. Vi har hatt gode erfaringer med å samarbeide med andre standardsettere både i Norden og i resten av Europa. Ved å samarbeide internasjonalt får vi lettere innflytelse. - Jeg tror også det er viktig å ha et organ som kan delta i den offentlige debatten om regnskapsfaglige problemstillinger - et organ som samtidig kan være en samtalepartner for offentlige myndigheter og andre regnskapsfaglige aktører, sier Hanstad.

Hvorfor økes aktivitetsnivået når NRS ikke lenger er standardsetter for de børsnoterte selskapene?

NRS har fortsatt den samme jobben som tidligere med å fastsette regnskapsstandarder for det store flertall av selskaper som avlegger regnskaper etter regnskapsloven og med å fastsette regnskapsstandarder for små foretak. Aktivitetsnivået vil i tillegg øke i og med at det nå opprettes et standardsettende organ for god bokføringsskikk og et fagutvalg for ideelle organisasjoner. Det blir også en viktig oppgave for NRS å bistå i utviklingen av forenklet IFRS og arbeide for konvergering mellom regnskapsstandardene for gruppen definert som øvrige foretak og forenklet IFRS.

Er det ikke hensiktsmessig at øvrige foretak også i fremtiden benytter egne regnskapsstandarder?

Å ha mange regnskapsspråk krever mye ressurser når det gjelder vedlikehold og videreutvikling. Det vil derfor være naturlig med en konvertering over tid. NRS vil arbeide for at de ulike regelsettene begrenses til IFRS, forenklet IFRS, NRS for små foretak og NRS for ideelle organisasjoner.

NRS skal bidra til utviklingen av forenklet IFRS for norske selskaper, mens andre nasjonale standardsettere skal bidra til utviklingen av forenklet IFRS i sine egne land. Er det ikke da en fare for at man ender opp med en masse ikke-sammenlignbare varianter av forenklet IFRS?

Vi må regne med at det vil bli en del forskjellige varianter i ulike land, men at det over tid går i retning av felles standarder. Siden dette er standarder ment for ikke-børsnoterte selskaper er sammenlignbarhet mellom landegrenser uansett mindre viktig enn i kapitalmarkedet.

Hvordan har dere tenkt å samarbeide med tilsynsmyndighetene i spørsmål om regnskapsstandarder?

- Vi vil legge vekt på å ha en åpen dialog. Kredittilsynet og Finansdepartementet er derfor invitert til å være observatører, sier Hanstad. Kredittilsynet har allerede en observatørrolle i dagens Fagorgan, og denne foreslås videreført i det nye Regnskapsstandardstyret. I tillegg til en observatørrolle i Regnskapsstandardstyret vil både Finansdepartementet og Kredittilsynet bli tilbudt en observatørrolle i det nye Bokføringsstandardstyret.

NRS skal kunne utgi veiledninger om hvordan IFRS skal anvendes på særnorske forhold og på områder som ikke er særskilt regulert, men fortolkninger kan dere ikke gjøre?

Fortolkning er en oppgave tillagt IFRIC, som er IASBs fortolkningsorgan. NRS har dermed ingen myndighet til å fortolke IFRS med bindende virkning for IFRS-rapporterende foretak. IASB har imidlertid oppfordret nasjonale standardsettere til blant annet å be IFRC eller IASB om fortolkninger når de identifiserer områder der det er behov for fortolkninger. Ønsker ikke IFRC og IASB å ta opp problemstillingen, kan nasjonale standardsettere kunne gi en veiledning, så lenge denne ikke strider mot standardene. Disse veiledningene vil imidlertid ikke være bindende. På områder som ikke er regulert av IASB, kan det også være aktuelt for NRS å utgi veiledninger. - De nasjonale standardsetterne skal altså følge med og si i fra når det oppstår behov for avklaringer, sier Hanstad. Målet er jo at det skal bli en mest mulig konsistent fortolkning på tvers i Europa, legger han til.

Det blir en viktig oppgave for styret i NRS å jobbe med finansieringen?

Ja, styret må arbeide for en fornuftig og langsiktig finansiering av arbeidet for å nå stiftelsens målsettinger. I de seneste årene har stiftelsens inntekter i sin helhet kommet fra deltakeravgifter ved ulike kurser og konferanser. Samtidig som stiftelsens oppgaver vil øke i omfang kan den ikke regne med samme nivå på deltakeravgifter i tiden fremover. Revisorforeningen vil fortsatt stille opp som sekretariat, men det er like fullt nødvendig å skaffe nye inntektskilder. En delfinansiering i form av offentlige tilskudd er ønskelig for å sikre stiftelsens fremtidige aktiviteter, avslutter Hanstad.