«One-stop-scheme» i EU - forenkling og modernisering
En rekke norske aktører har møtt avgiftsutfordringene i EU. Behovet for avgiftsregistreringer, rapporteringer og det å måtte forholde seg til flere lands regler bidrar til administrative utfordringer og ikke minst økte kostnader. EU-kommisjonen ønsker nå forenklinger som blant annet innebærer at en næringsdrivende kan oppfylle alle sine avgiftsforpliktelser i ett EU-medlemsland.* Proposal COM (2004) 728 on simplyfing VAT obligations
Etter dagens regelverk vil en norsk aktør som for eksempel har omsetning i flere EU-medlemsland oppleve at registreringsplikten inntrer i de aktuelle landene. Med registreringsplikten følger regnskapsmessige utfordringer, rutinemessige krav, krav til korrekt dokumentasjon, krav til rapportering og lignende. Overtroen om at ett EU-VAT-nummer skal kunne løse alle problemer, er så langt en sannhet med modifikasjoner.
Men - nå kan det synes som at hjelpen er underveis. Da EU lanserte den såkalte Lisboa-strategien i mai 2000, var formålet å gjøre Europa til den mest konkurransedyktige og dynamiske økonomien i verden. Dette innebærer på sikt fjerning av barrierer innenfor handel av varer og tjenester og forenkling av prosedyrer for de næringsdrivende, inklusive de prosedyrer som er knyttet til direkte og indirekte skatt.
EU-kommisjonen har fått opp øynene for de administrative utfordringer aktører møter hva gjelder avgift. Viktige stikkord her er altså forenkling og modernisering og ikke minst forutsigbarhet for aktørene. I lys av Lisboa-strategien har EU-kommisjonen fremmet en rekke forslag med sikte på å gjøre avgiftssystemene mer effektive og praktikable. Dette har fått fellesbetegnelsen «one-stop-scheme». I korte trekk innebærer bl.a. «one-stop scheme» at en næringsdrivende kan oppfylle alle sine avgiftsforpliktelser i ett EU-medlemsland. Troen på at ett EU-VAT-nummer løser alle problemer, vil med andre ord etter hvert ikke lenger være gammel overtro.
Nærmere om utvalgte forslag
Ett registreringsforhold
Det forslaget som antagelig vil ha størst betydning, er forslaget om at ett registreringsforhold skal være tilstrekkelig for å kunne oppfylle og etterleve alle forpliktelser som påhviler et avgiftssubjekt i EU. I utgangspunktet innebærer forslaget at et avgiftssubjekt skal kunne oppfylle alle sine forpliktelser fra et land i EU hvor vedkommende er etablert. Hvilken betydning dette vil ha for norske aktører som ikke er etablert i EU, men som har registreringsforhold i flere EU-land, er så langt ikke fullt avklart. Sett i lys av forslagets formål og EØS-avtalen, vil det synes noe rart om ikke utlendinger på sikt skal kunne ha den samme muligheten. Selv om «one-stop scheme» ikke er det samme som prosedyren for elektroniske tjenester, bør mulighetene og valgfriheten også gis aktører fra tredjeland.
Når det gjelder selve registreringsprosedyren, vil kommisjonen at all registrering skal kunne skje elektronisk. Hvilken informasjon som skal foreligge på søknadstidspunktet er ennå ikke klart. Formålet med elektronisk registrering er at det land som mottar søknaden enkelt skal kunne informere de øvrige medlemsland som berøres av søkers aktivitet etc.
Standardisering ved rapportering
I dag har hver enkelt medlemsstat sin rapporteringsform, sine rapporteringsskjemaer og sine rapporteringsperioder. Som ledd i forenklings- og moderniseringsarbeidet foreslår kommisjonen standardisering ved rapportering, for eksempel at lokale VAT-oppgaver skal sendes elektronisk, at oppgjør av skyldig avgift skjer til den stat hvor avgiften hører hjemme, og at kontrollrutiner og prosedyrer koordineres medlemslandene imellom.
Utvidet bruk av reverse charge
Et forslag som klart vil ha positive effekter for norske aktører er å utvide bruken av reverse charge. Enkelt fortalt innebærer kjøpers bruk av reverse charge at selgers registreringsforpliktelser bortfaller. Kommisjonens forslag omfatter blant annet «supply and install-situasjoner», det vil si situasjoner hvor en ikke-etablert aktør leverer en vare som også skal installeres og lignende på vegne av kjøper. I tillegg er tjenester knyttet til «immovable property», altså fast eiendom og anlegg, foreslått omfattet av reverse charge-mekanismen.
Modernisering av 8. EU-direktiv - refusjon
Kommisjonen har foreslått en mer strømlinjeformet rapportering knyttet til refusjonskrav ihht. 8. direktiv. I tillegg til forenkling vil forslaget, dersom det gjennomføres, også medføre reduserte administrative utfordringer, ikke bare hos aktørene, men også innen avgiftsforvaltningene i de enkelte medlemsstatene. I utgangspunktet gjelder forslaget kun direktivet som omhandler EU-etablerte næringsdrivende. Det er imidlertid forventet at endringene også vil ha effekt på norske aktører ved at tilsvarende endringer gjøres av 13. direktiv.
.gif)