Praksis i «Kommune-Norge»

Det har tidligere vært vanlig og ønskelig at medlemmene av kontrollutvalget også er medlemmer i revisjonsstyrene. En slik ordning har vært anbefalt av Kommunaldepartementet. Se her blant annet «Tilsyn og kontroll i kommuner og fylkeskommuner - kontrollutvalget og dets oppgaver» - 2. utgave (Hannerød og Kalvø), side 87. Jeg antar fra min side at dette kan ha vært begrunnet i ønsket om å benytte den foreliggende kompetansen, praktiske hensyn og muligens også begrensninger. Etter hva jeg kan forstå er dette fortsatte vanlig i «Kommune-Norge».

I forbindelse med den ovennevnte lovendringen ble det etter hva jeg kan se ikke foretatt endringer hva angår valgbarheten av kontrollutvalgets medlemmer til kommunale revisjonsstyrer. Generelt er det relativt strenge regler for valgbarhet til kontrollutvalg. Det er således etter dagens regelverk ikke noen hindringer for at kontrollutvalgsmedlemmene også er medlemmer av revisjonsstyrene.

Regelendringer og noen praktiske følger

Sommeren 2004 kom det relativt omfattende endringer i regleverket for kommunal revisjon, kontroll og tilsyn, jf. Ot. prp. nr. 70 (2002-2003). En viktig endring er at kommunes revisjon ikke lenger kan utføre sekretariatsoppgaver for kontrollutvalgene, jf. forskrift om kontrollutvalg § 20. Det var ønskelig med et tydeligere skille mellom kontrollutvalg og revisjon blant annet fordi det ble åpnet for konkurranseutsetting av den kommunale revisjonen. Videre ble kontrollutvalgenes rolle som bestiller tydeliggjort. Det var også en alminnelig styrking av kontrollutvalgenes rolle. Som en følge av de nevnte endringer har en rekke kommuner opprettet interkommunale kontrollutvalgssekretariat, andre kommuner har ansatt kontrollutvalgssekretærer eller sekretariatstjenesten er kjøpt på det private marked, eksempelvis fra private revisjonsfirmaer. Den kommunale revisjonen har ofte måttet avgi tilsvarende ressurser.

Styrets oppgaver i et interkommunalt selskap

En vanlig måte å organisere den kommunale revisjonen på er at flere kommuner går sammen og oppretter et interkommunalt selskap. Da reguleres virksomheten av lov om interkommunale selskaper. Styrets myndighet fremgår av § 13 første ledd hvor det blant annet heter at forvaltingen av selskapet hører under styret. Det alminnelige og overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet tilligger styret. Styret skal blant annet påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, budsjett og andre vedtak og retningslinjer fra representantskapet.

I § 13 andre ledd presiseres styrets tilsynsansvar i forhold til daglig leder. Dette innebærer at styret skal påse at daglig leder har de nødvendige faglige og personlige kvalifikasjonene, det vil si føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Styret må se til at den løpende utøvelsen av daglig drift er forsvarlig.

Kontrollutvalgets tilsyn og kontroll med revisjonen

Innholdet i kontrollutvalgets tilsyn med revisjonen kan blant annet bestå av å påse at revisor overholder sin møteplikt i kommunestyret, at revisor innehar de formelle kvalifikasjonskravene, at revisors uavhengighet er dokumentert, påse at saker fra revisor er tilstrekkelig utredet, påse at saker revisor forelegger kontrollutvalget inneholder nødvendig informasjon for videre saksbehandling, at kontrollutvalget får seg forelagt (i alle fall) hovedtrekkene i revisors plan for gjennomføring av revisjonsoppdrag. Videre må kontrollutvalget som en del av tilsynet med revisor også ta opp eventuell kritikk av revisor fra utenforstående. Det å føre tilsyn vil kunne innebære og måtte gripe inn og foreta nødvendige endringer dersom revisjonen ikke utføres på en tilfredsstillende måte.

Oppsummering - svekket kontroll

Etter hva jeg kan forstå er kontrollutvalgenes og styrenes oppgaver i noen grad overlappende. Dersom styret i det interkommunale revisjonsselskapet og kontrollutvalget består av de samme personene, kontrollerer kontrollutvalget i stor grad seg selv. Dette vil trolig svekke kontrollen. Det foreligger et lovpålagt og velbegrunnet skille mellom kontrollutvalgene og revisjonen mht. sekretariatsfunksjonen («saksbehandlernivået»). Når det gjelder ledelses- og styrenivåene, foreligger det ikke et tilsvarende skille.

Denne «forskjellsbehandlingen» av styrenivået og saksbehandlernivået gjør at regelverket etter min oppfatning fremstår som inkonsekvent.

For ordens skyld gjøres oppmerksom på at dette er en generell problemstilling og ikke en problemstilling som særlig gjør seg gjeldende i de kommunene jeg jobber for.