Regnskapstopper på Roadshow

The International Accounting Standards Board (IASB), med sete i London, begynte sin virksomhet i 2001. Organisasjonen ble stiftet av ledende internasjonale regnskapsfirmaer, private finansinstitusjoner og industribedrifter, samt sentral- og utviklingsbanker og bransjeorganisasjoner. IASB har som målsetning å utvikle kvalitative regnskapsstandarder som gjør at et regnskap kan leses og tolkes likt enten det er utarbeidet i Norge eller Kina. De 14 IASB-medlemmene, hvorav 12 arbeider på heltid, kommer fra ni land og har bred erfaring fra mange bransjer. Robert Garnett kommer fra Sør-Afrika og har vært med i organisasjonen siden etableringen i 2001. Han er nettopp gjenvalgt for en ny periode på fem år. Garnett var fagdirektør for the South African Institute of Chartered Accountants i perioden 1982-1984, og har siden den gang hatt en rekke oppdrag både som partner i Arthur Anderson i Johannesburg, og som rådgiver/ansatt innenfor blant annet gruvedrift, farmasi, bank, sist for Anglo American plc med ansvar både i Johannesburg og London.

- Hva er din hovedoppgave i IASB? I tillegg til å være styremedlem, er jeg i dag leder for IASBs fortolkningsorgan IFRIC og var tidligere i to år leder for en teknisk arbeidsgruppe innen det europeiske bankforbundet. Jeg har bakgrunn blant annet fra gruvedrift. Det har gitt meg innsikt i, og interesse for, ikke bare de økonomiske sidene ved en virksomhet, men også de tekniske. I regnskapsfortolkning er det viktig å forstå begge aspekter. - Din kollega Sir David Tweedie sa en gang at ’regnskapsbransjen får de standarder den fortjener’. Kan du utdype dette litt nærmere? - Jeg kjenner til uttalelsen, ler han, - men det er vanskelig å uttale seg om andres utsagn. Utvikling av standarder er imidlertid avhengig av at ting er begrepsmessig riktige og kan settes ut i praksis. De som trenger å forstå informasjonen, for eksempel investormarkedet som skal bruke den til å foreta investeringer, må ha en felles begrepsoppfatning som alle kan forstå. Gode standarder bygger på prinsipper, ikke på unntak fra regler. Standarder for finansielle instrumenter har aldri vært populært. Det kan man lett skjønne når det har vært nødvendig med en 400 siders lang og tunglest forklaring.