Enighet i EU om nytt åttende direktiv
Legal Affairs Committee i Europa-parlamentet har nå avgitt sin innstilling om forslag til nytt åttende selskapsrettsdirektiv, og forslaget vil høyst sannsynlig bli behandlet i Parlamentets plenum i september, uten særlige endringer. Det ser derfor ut til at det nye direktivet blir vedtatt innen utgangen av året.
EU-kommisjonens forslag til et nytt åttende selskapsrettsdirektiv*Forslag til EP- og Rådsdirektiv av 16. mars 2004 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsoliderte regnskaper og endring av Rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF (COM(2004)0177 final). om lovpålagt revisjon av årsregnskap og konsernregnskap (heretter kalt direktivforslaget), ble som kjent fremlagt i mars i fjor. Det nye åttende direktiv skal vedtas etter den såkalte medbestemmelsesprosedyren, der den lovgivende myndighet deles mellom Rådet og Parlamentet. Rådet avga sitt forslag til direktivtekst i desember, og ansvarlig komité i Parlamentet fremla i juni sin endelige innstilling. Rådet og Parlamentet er nå hovedsakelig enige om teksten, det gjenstår kun diskusjoner om enkelte, mindre forhold. Målet om kun én behandling i hvert av de to organer ser dermed ut til å bli nådd, og direktivet skal etter planen vedtas før årsskiftet. Det nye åttende direktiv skal erstatte det gjeldende åttende selskapsrettsdirektiv fra 1984*Rådsdirektiv 84/253/EØF av 10. april 1984 om godkjennelse av personer med ansvar for lovfestet revisjon av regnskaper, som hovedsakelig regulerer godkjenning av revisorer og revisjonsselskaper, og vil innebære en mer helhetlig regulering av utøvelse av revisjonsvirksomhet. Direktivforslaget er et minimumsharmoniseringsdirektiv, og EU-/EØS-landene har således anledning til å fastsette strengere regler med mindre annet indikeres i direktivteksten.
I denne artikkelen skal jeg kort redegjøre for det viktigste innholdet i direktivforslaget slik det ser ut nå. Sannsynligheten for at det endelige direktivet ser vesentlig annerledes ut enn forslaget fra Legal Affairs Committee, er imidlertid liten, og jeg vil derfor også si litt om konsekvensene av de foreslåtte reglene for norsk rett og norske revisorer.
Virkeområde og definisjoner
Direktivforslagets saklige virkeområde er lovpålagt revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper, og skal regulere all revisjonsvirksomhet i EU-/EØS-området. Det faglige virkeområdet omfatter godkjenning, etterutdanning, registrering, etikk og uavhengighet, taushetsplikt, krav til revisjonsutførelsen, kvalitetskontroll, undersøkelser og sanksjoner, offentlig tilsyn og tilsynssamarbeid, oppnevnelse og oppsigelse, særkrav ved revisjon av foretak av allmenn interesse og internasjonale aspekter. Revisorloven og kredittilsynsloven dekker en del av disse temaene, men blant annet etikk, kvalitetskontroll og særkravene som nevnt, må inn som en del av det faglige virkeområdet i revisorloven.
Forslaget inneholder også en rekke definisjoner av begreper som benyttes i teksten. Enkelte av definisjonene vil måtte implementeres i norsk rett. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.
