Tingsuttak fra aksjeselskaper

Stortinget har nylig vedtatt en endring av aksjeloven § 3-6, og dermed ryddet av veien mye av den nevnte usikkerheten. I denne artikkelen vil vi gjøre nærmere rede for lovendringen samt de viktigste konsekvenser av endringen.

Aksjelovens § 3-6 første ledd bestemmer at utdelinger fra et aksjeselskap kan foretas på bakgrunn av fem nærmere definerte regelsett: reglene om utbytte, kapitalnedsettelse, fisjon, fusjon og tilbakebetaling etter oppløsning. For alle utdelinger gjelder at de beløpsmessig må ligge innenfor angitte rammer. Hvor det utdeles annet enn penger oppstår da spørsmålet om det er bokført verdi eller en eventuelt høyere verdi av det som utdeles, som må ligge innenfor den relevante rammen.

Det er spesielt i forbindelse med fisjon der overdragende selskap fortsetter at problemstillingen har kommet på spissen (se i den forbindelse artikkel av Aarbakke/Talmo i Revisjon og Regnskap nr. 6 2003). Henvisningen i aksjelovens § 14-3 tredje ledd innebærer at kapitaldekningskravet i aksjelovens § 12-2 annet ledd gjelder tilsvarende. Problemstillingen har vært om det er virkelig verdi eller bokført verdi av det utdelte, dvs. det som overføres til overtakende selskap ved fisjonen, som må ligge innenfor fri egenkapital og eventuelt nedsettelsesbeløpet ved vurderingen av om aksjelovens § 12-2 annet ledd er oppfylt. Da det er et vilkår for å gjennomføre fisjoner med skattemessig kontinuitet at fisjonen er lovlig i henhold til selskaps- og regnskapsrettslige regler, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd, har usikkerheten rundt forståelsen av kapitaldekningskravet medført at en rekke fisjoner har blitt stanset.

Både Finansdepartementet og Justisdepartementet har mottatt en rekke henvendelser om forståelsen av regelen i aksjelovens § 12-2 annet ledd, noe som resulterte i at Justisdepartementets lovavdeling den 20. februar 2004 avga en tolkningsuttalelse om spørsmålet. Uttalelsen konkluderte med «..at ved både utbytte, kapitalnedsettelse og fisjon, skal utdelte eiendeler komme i betraktning med sin virkelige verdi, det vil si at virkelig verdi må ligge innenfor det beløp som kan deles ut».Departementet poengterte imidlertid til at det ikke var opplagt at den uttalte oppfatning burde være lovens regel, og at spørsmålet ville bli tatt opp i forbindelse med den forestående revisjonen av aksjelovene.

Justisdepartementet fulgte opp spørsmålet, og la i høringsnotat av 28. juni 2004 frem et forslag til endring av aksjeloven § 3-6 tredje ledd, der det ble lagt opp til at det skulle være adgang til å legge til grunn balanseførte verdier ved tingsuttak. Forslaget i høringsnotatet ble tatt inn i Ot.prp. nr. 29 (2004-2005) og vedtatt av Stortinget den 26. april 2005. Virkningstidspunktet for den vedtatte endringen er 1. mai 2005.

Ved utformingen av forslaget hadde departementet valget mellom en løsning der spørsmålet kunne bli regulert særskilt i de enkelte bestemmelser om utbytte, kapitalnedsettelse og fisjon, eller en løsning der spørsmålet ble regulert på generelt grunnlag i bestemmelsen om utdelinger i aksjeloven § 3-6. Selv om departementet i utgangspunktet mener at de mest tungtveiende hensyn for et uttak etter bokførte verdier først og fremst gjør seg gjeldende ved fisjoner, fant man at de beste grunner, herunder hensynet til sammenheng i regleverket, tilsa å lovfeste verdsettelsesprinsippet i den generelle bestemmelsen i aksjelovens § 3-6.

Etter lovendringen er det nå altså mulig å gjennomføre fisjoner der uttaket fra overdragende selskap skal verdimåles til eiendelenes bokførte verdi. Dette vil gjøre det mye lettere å fisjonere selskaper der eiendelene har en merverdi utover de bokførte verdier. Dette vil typisk kunne være tilfeller i eiendomsselskaper og investeringsselskaper med betydelige aksjeporteføljer. Videre vil lovendringen kunne medføre at det blir mer praktisk å utdele naturalia i forbindelse med utbytte og kapitalnedsettelser.

Ved en utdeling av eiendeler som selskapsrettslig verdsettes til bokført verdi, vil utdelingen i mange tilfeller utløse en gevinstbeskatning på utdelende selskaps hånd. Det kan dermed stilles spørsmål om også skatten på den eventuelle gevinsten må ligge innenfor fri egenkapital i det utdelende selskapet. Departementet uttaler i forarbeidene at prinsipielle hensyn taler for en slik løsning, men at man foreløpig har valgt å ikke foreslå en lovfesting av dette. En slik spesifikk lovfesting av dette spørsmålet, kan neppe anses å være nødvendig da forsiktighetsprinsippet nedfelt i aksjelovens § 8-1 fjerde ledd, jf. § 12-2 annet ledd fjerde punktum, allerede pålegger utdelende selskap å ta hensyn til den eventuelle skattebelastningen i utdelingsåret.

Avslutningsvis kan det være på sin plass å minne om at selv om vi nå har fått en lovendring som klargjør at det er eiendelenes bokførte verdi som skal legges til grunn ved vurderingen av kapitaldekningskravet ved uttak, så har denne bestemmelsen ikke noen innvirkning på vurderingen om det faktisk foreligger en utdeling. Likeledes har bestemmelsen ingen betydning i forhold til likhetsprinsippet i aksjelovens § 4-1. I begge disse tilfellene er det den virkelige verdien på tjenesten eller eiendelen som er avgjørende og ikke den bokførte verdien som nedfelt i aksjelovens § 3-6.