Tidfesting av engangsavgift i franchisevirksomhet
Problemstillingen knytter seg til den skattemessige tidfestingen av engangsavgift mottatt ved inngåelse av franchiseavtale. Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter fattet vedtak i sak 2002-002 OLN i november 2004.
Hovedreglen for den skattemessige tidfestingen for regnskapspliktige skattytere er den regnskapsmessige periodiseringen. Dette følger av sktl. § 14-4 annet ledd. Behandlingen i årsregnskapet skal således legges til grunn ved beskatningen for så vidt regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger av regnskapslovgivningen, og i den grad skattelovgivningen ikke gir anvisning på en annen tidfesting.
Saksforholdene
Selskapet var franchisegiver i et franchisekonsept (detaljistkjede). Franchisetaker betalte to typer avgifter til franchisegiver. Ved oppstart ble det betalt en engangsavgift, og under kontraktsperioden ble det betalt en løpende forhandleravgift som sto i forhold til virksomhetens omfang. Frem til inntektsåret 2001 var engangsavgiften blitt regnskapsmessig inntektsført på avtaletidspunktet. For inntektsåret 2002 hadde selskapet endret regnskapsprinsipp for inntektsføring av engangsavgiften. Selskapet mente det var mer riktig å inntektsføre engangsavgiften over avtalens løpetid, dvs. i gjennomsnitt over 20 år.
