2.1 Generelt om regnskapsplikten

Alle pensjonskasser er regnskapspliktige etter regnskapsloven av 17. juli 1998, § 1-1 og § 1-2 første ledd nr. 5. Videre gjelder Forskrift av 27. februar 2001 nr. 188 om årsregnskap m.m. for pensjonskasser (årsregnskapsforskriften). Stortinget vedtok 2. desember 2004 enkelte endringer i regnskapsloven (sanksjonert 10.12) om blant annet gjennomføring av IFRS-forordningen, krav om rettvisende bilde, krav til regnskapsføring av aksjebasert betaling samt enkelte endringer i årsberetningens innhold. For pensjonskasser får dette betydning ved at Kredittilsynet med bakgrunn i dette foreslår enkelte endringer i årsregnskapsforskriften. Endringene vil ha virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere. De vil derfor ikke gjelde for årsoppgjøret 2004, men det er viktig å være oppmerksom på de endringer som mest sannsynlig vil komme. Noen av de viktigste endringene er kommentert nedenfor.

2.2 Årsberetningen

Årsberetning og årsregnskap er to selvstendige dokumenter som begge skal undertegnes av samtlige styremedlemmer og daglig leder, jf. rl. § 3-5. Vi ønsker å understreke dette, da Kredittilsynet har påpekt i rundskriv 15/2003 at årsberetninger og årsregnskap ikke alltid har vært undertegnet hver for seg.

Kravene til innhold i årsberetningen er for pensjonskasser todelt. De skal følge kravene i regnskapsloven § 3-3 som andre store virksomheter, men i tillegg skal de følge noen tilleggskrav oppstilt i årsregnskapsforskriften for pensjonskasser § 2-2. Vi vil her beskrive nærmere de kravene som er spesielt viktige for pensjonskasser.

Ifølge regnskapsloven skal det i årsberetningen blant annet redegjøres for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme virksomhetens stilling og resultat. For pensjonskasser er utviklingen av pensjonskassens medlemmer et eksempel på slike forhold som kan være av betydning. Først og fremst vil det være informativt å opplyse om hvor stor andel av pensjonskassens pensjonister som er uførepensjonister, da dette påvirker vurderingen av eksisterende tariff og dermed forsikringsavsetningene.

Alle pensjonskasser er forpliktet til å gi opplysninger som omfatter mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko. Videre skal alle pensjonskasser etter forskriftens § 2-2 pkt. 3 redegjøre for pensjonskassens risikostyring og organiseringen av denne. En slik redegjørelse om finansiell risiko og risikostyring kan omfatte tre hovedgrupper av opplysninger:

• Foretakets risikomålsetning og anvendelse av finansielle instrumenter

• Oversikt over foretakets finansielle risiko

• Hvordan foretaket styrer og kontrollerer finansielle aktiviteter

Styret må med andre ord si noe om den finansielle strategien de har fastsatt, hva de ønsker å oppnå på bakgrunn av denne og hvordan denne følges opp. Dette kan gjøres ved for eksempel å si noe om hvordan pensjonskassen sprer sin risiko og søker å oppnå høyere avkastning ved å investere i flere aktivaklasser i forskjellige markeder. Videre kan styret for eksempel nevne noe om hvordan pensjonskassen utfører stresstest ved vurderingen av bufferkapital og egenkapital. Herunder kommer også den finansielle strategien pensjonskassen har for eventuell sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet.

Det skal videre i årsberetningen gjøres rede for pensjonskassens eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. Markedsrisiko kan for eksempel gis i form av en tabellarisk oversikt over karakteristika, vilkår, sensitiviteter eller value at risk. I forbindelse med kredittrisiko kan det nevnes noe om hvordan denne er vurdert i forbindelse med obligasjoner eller hvor mye det er investert i derivater fordelt på de største motpartene med en vurdering av disse. Det kan også opplyses om hvordan pensjonskassen sikrer innbetaling av sine fordringer. Videre kan en redegjørelse av likviditetsrisikoen for eksempel gjøres sammen med vurderingen av fortsatt drift og pensjonskassens kapitaldekning.Norsk Regnskapsstiftelse har utgitt et høringsutkast som detaljert drøfter hva som ligger i begrepet finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter. Dette høringsutkastet er et fint utgangspunkt når man skal gi slike opplysninger i årsberetningen.

Forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap skal opplyses i årsberetningen. For pensjonskasser innebærer dette at det blant annet må opplyses om avsetting til premiefond, pensjonistenes overskuddsfond og opptjent egenkapital.

Dersom kapitaldekningen i en pensjonskasse ikke oppfyller gjeldende minimumskrav eller ikke er forsvarlig sett i forhold til virksomheten, skal det gjøres oppmerksom på dette. Styret skal videre redegjøre for tiltak som er truffet eller som skal treffes for å sikre pensjonskassens drift. Styret i pensjonskasser er videre pålagt å gi en redegjørelse i årsberetningen dersom det ved det forsikringstekniske oppgjøret viser seg at det ikke er dekning for de forsikringsmessige forpliktelsene. Det skal da redegjøres særskilt for tiltak som er truffet for å oppnå dekning. Kredittilsynet har i sitt rundskriv nr. 15/2003 påpekt mangelfulle opplysninger når det gjelder slike forhold.

2.3 Årsregnskapet

Generelt skal utarbeidelse av årsregnskapet foretas i tråd med bestemmelsene i årsregnskapsforskriften og i samsvar med god regnskapsskikk samt de grunnleggende regnskapsprinsippene som er nevnt i regnskapsloven kapittel 4. Unntaket fra kongruensprinsippet gjelder imidlertid ikke for pensjonskasser. Det betyr at ved en eventuell endring av for eksempel regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap, skal hele virkningen tas over resultatet. Videre skal ikke tidligere års regnskap omarbeides ved slike korrigeringer for å få sammenlignbare tall.

På bakgrunn av at pensjonskasser skal følge regnskapslovens regler for store foretak, skal årsregnskapet følgelig inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger, jf. årsregnskapsforskriften § 1-1 andre ledd og regnskapsloven § 3-2. Kredittilsynet har under sitt stedlige tilsyn blant annet erfart at oppstillingsplanen til resultatregnskapet og balansen ikke er fulgt, at balanseposter er ført feil eller mangler, at det er tatt med kostnader som er pensjonskassen uvedkommende, at kontantstrømoppstilling mangler og at enkelte pålagte noter mangler. Vi vil derfor kommenter disse postene nærmere, for å illustrere hvorfor disse er viktige og hvordan dette kan løses.

For regnskapsåret 2005 er det i regnskapslovens nye § 3-2 a første ledd krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde. Kredittilsynet foreslår at det tas inn en tilsvarende bestemmelse i årsregnskapsforskriften i en ny § 2-1 a, slik at pensjonskassene vil ha en tilsvarende plikt til å fravike årsregnskapsforskriftens bestemmelser dersom dette vil gi et rettvisende bilde.

Holde til forfall-obligasjoner

Holde til forfall-obligasjoner er regulert i årsregnskapsforskriften § 3-6. De skal presenteres i balansen under finansielle anleggsmidler, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2 punkt 2.3.2. En klassifikasjon av obligasjoner som holde til forfall må bygge på to grunnleggende forutsetninger. Foretaket må:

1. ha en intensjon om å holde obligasjoner til forfall og

2. ha en evne til å holde obligasjonen til forfall

En slik intensjon om å holde visse obligasjoner til forfall må besluttes av øverste myndighet. For pensjonskasser er det styret.

De to kravene over fremkommer av årsregnskapsforskriften § 3-6 første ledd. I dette ligger det at pensjonskasser ikke kan velge å klassifisere en obligasjon som holde til forfall hvis intensjonen er å holde obligasjonen i en udefinert periode og for eksempel ønsker å gjøre den tilgjengelig for salg hvis det skjer en endring i behovet for likviditet, endring i markedsrenten eller en endring i valutarisiko. Kravet om at den skal holdes til forfall er ufravikelig hvis den først er klassifisert inn i holde til forfall-porteføljen. Følgene av å ikke etterleve disse reglene er svært alvorlige. Hvis noen av obligasjonene i porteføljen blir realisert før forfall eller blir reklassifisert, må hele porteføljen reklassifiseres og kassen vil ikke ha anledning til å klassifisere nye obligasjoner som holde til forfall de påfølgende tre regnskapsår, jf. årsregnskapsforskriften § 3-6 sjette ledd.

Denne særlige vurderingsregelen for obligasjoner som holdes til forfall ble innført i 1994 for livsforsikringsselskaper, jf. rundskriv nr 45/94. Intensjonen med bestemmelsen var å tillate resultatutjevning ved mer eller mindre å fjerne nedskrivningsplikten for obligasjoner som ikke skulle realiseres før forfall, med den begrunnelsen at en fast og jevn avkastning skulle dekke de langsiktige forpliktelsene. Men man må likevel se hen til hva verdifallet skyldes. Man skal ikke resultatføre gevinster og tap på obligasjoner holdt til forfall forutsatt at utsteder ikke misligholder betalingen av renter og hovedstol. Det betyr at i praksis at det er gjort unntak fra den generelle nedskrivningsplikten i regnskapsloven, men etter Kredittilsynets vurdering er unntaket knyttet til endringer i renterisiko. Det må således vurderes om det foreligger nedskrivningsplikt på grunn av endringer i obligasjonens/utsteders kredittrisiko.

Sammensatte instrumenter kan ikke inngå i denne porteføljen, jf. årsregnskapsforskriften § 3-6 fjerde ledd. Det er her spesifikt sagt at det ikke er tillatt å knytte rentederivater til slike obligasjoner. Det utelukker indeksobligasjoner, konvertible og andre hybride instrumenter. For mer detaljer se Kredittilsynets rundskriv nr. 29/2003 («Presiseringer og generelle kommentarer til årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper og pensjonskasser») punkt II-11.

Skulle det likevel være slik at det av en eller annen grunn er en obligasjon i holde til forfall-porteføljen som har et eller flere derivater i seg, så må dette forholdet snarest rettes opp. Instrumentet må dekomponeres og bokføres hver for seg som for andre sammensatte instrumenter, jf. rundskriv nr. 29/2003 punkt II-4. Men har obligasjonen en put-opsjon i seg, er det et problem da en kan stille spørsmål om intensjonen om å holde obligasjonen til forfall noen gang har vært til stede. Det er obligasjonens forfallstidspunkt som vil være gjeldende og ikke en eventuell opsjons forfallstidspunkt.

Men IAS 39 inneholder noe nyanserte regler med hensyn til om obligasjoner med innebygde derivater eller separate vertskontrakter kan klassifiseres som holde til forfall-obligasjon. Det kan komme tilpasninger i de norske reglene i tråd med IAS.

Obligasjoner som holdes til forfall vurderes til anskaffelseskost med tillegg/fradrag for eventuell overkurs/underkurs. Overkurs/underkurs fordeles lineært over obligasjonens løpetid frem til forfall og justerer obligasjonens løpende renteinntekt. En lineær periodisering anses å være i samsvar med god regnskapsskikk.

Nye regler er nå fremmet i et høringsnotat fra Kredittilsynet av 20. desember 2004 som følge av ny regnskapslov. I ny årsregnskapsforskrift for pensjonskasser foreslås det visse endringer til forskriftens § 3-6. Gamle andre og tredje ledd oppheves.

Et nytt femte ledd erstatter de gamle andre og tredje leddene og sier kort at «investeringer som holdes til forfall skal vurderes til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode». Dette blir en endring i forhold til norsk praksis som benytter lineær metode.

Andre obligasjoner (enn holde til forfall)

Obligasjoner som handles aktivt er omløpsmidler og skal oppføres i balansen under finansielle omløpsmidler, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2 punkt 2.4.2. Også andre obligasjoner som forfaller innen ett år eller som sannsynligvis vil bli solgt innen ett år, er omløpsmidler. Øvrige obligasjoner er anleggsmidler.

Obligasjoner som er omløpsmidler skal verdsettes til virkelig verdi, noe som normalt vil være børskurs. Regnskapsloven § 5-8 gjelder ikke. Der obligasjonen ikke er børsnotert, vil antatt salgsverdi gjelde som virkelig verdi.

Det foreligger ikke egne vurderingsregler for obligasjoner som er anleggsmidler (men ikke i holde til forfall-porteføljen) i årsregnskapsforskriften for pensjonskasser. Men det følger av alminnelig regnskapslov for store foretak at anleggsmidler skal bokføres til anskaffelseskost. Kredittilsynet har videre i et rundskriv (nr. 45/94) angitt at den eventuelle under-/overkurs på anleggsobligasjoner som foreligger på kjøpstidspunktet (den delen av markedsrenten som ligger over/under kupongrenten frem til forfallstidspunktet), skal periodiseres over gjenværende løpetid.

Anleggsmidler skal i følge regnskapsloven nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Dette gjelder også for obligasjoner som er anleggsmidler, jf. rundskriv nr. 45/94.

Markedsverdien er markedets beste estimat på den fremtidige realisasjonsverdien på verdsettelsestidspunktet (balansedagen). Det er ikke nærmere definert hva som menes med at verdifall ikke er forbigående, men Kredittilsynet finner at det må sterke kriterier til grunn for å sannsynliggjøre at verdinedgangen er forbigående og presiserer at nedskrivningsplikten må følges strengt.

Alminnelige anleggsobligasjoner og omløpsobligasjoner kan reklassifiseres inn i en av de to kategoriene, eller til holde til forfall. Men ikke motsatt, fra holde til forfall til omløp eller anlegg. Ved en slik reklassifisering må verdivurderingen i den kategorien obligasjonen tilhører før reklassifisering fullføres før overføringen gjennomføres. For eksempel vil det, ved en reklassifisering fra omløpsobligasjoner til holde til forfall-obligasjoner, måtte benyttes markedsverdien på obligasjonen som skal reklassifiseres. Det er markedsverdien på tidspunktet når beslutningen om reklassifisering tas som skal benyttes. En gevinst eller et tap beregnes ved å ta markedsverdien fratrukket bokført verdi. Denne gevinsten/tapet resultatføres på tidspunktet for reklassifiseringen (beslutningstidspunktet). Eventuell overkurs/underkurs (differanse mellom pålydende og markedsverdi) skal som normalt ved holde til forfall-obligasjoner, fordeles over restløpetid (til forfall).

Omløpsaksjer, noterte og unoterte

Aksjer og andeler klassifisert som omløpsmidler presenteres i balansen under finansielle omløpsmidler, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2 punkt 2.4.1.

Omløpsaksjer, både noterte og unoterte, skal som omløpsobligasjoner (og eventuelt andre verdipapirer som er klassifisert som omløp) verdsettes til virkelig verdi, jf. årsregnskapsforskriften § 3-8. For børsnoterte aksjer er det enkelt å finne virkelig verdi da man bruker børskursen. Men for unoterte kan det ofte være svært vanskelig å finne frem til hva som er rimelig markedsverdi på aksjen. Dette gjelder særlig private equity- eller ventureinvesteringer. Ved fastsettelse av årsregnskapet må pensjonskasser alltid tilstrebe å finne frem til den beste virkelige verdien på de unoterte aksjene som foreligger. Disse investeringene er ofte lite omsatt og det vil derfor i noen tilfeller ikke være relevant å bruke sist omsatte kurs. Da er det antatt salgsverdi som må brukes, jf. årsregnskapsforskriften § 3-8 sjette ledd. Den verdi som benyttes må begrunnes hvert år og dokumenteres for bokføringsformål. Relevant dokumentasjon vil være kvartals- eller månedsrapporter fra det investerte selskap, eller eventuelt fra forvalter med hans vurderinger av verdien på aksjene/andelene.

Realisasjon av aksjer

Ved realisasjon av aksjer gjelder ikke regnskapsloven § 5-5 første ledd tredje punktum. Det er dermed ikke gjennomsnittlig anskaffelseskost som skal benyttes ved beregningen av gevinst og tap på salg av aksjer, men FIFO-metoden (først inn, først ut), jf. årsregnskapsforskriften § 3-7 andre ledd. Pensjonskasser bør implementere et system for å holde oversikten over når aksjene er ervervet for å sikre riktig gevinst og tapsberegning.

Bygninger og andre faste eiendommer

Bygninger og andre faste eiendommer presenteres i balansen under finansielle eiendeler, jf. årsregnskapsforskriften § 4-2 punkt 2.1.

Bygninger og andre faste eiendommer skal vurderes til virkelig verdi, jf. årsregnskapsforskriften § 3-4. Man ønsker å regulere fordelingen av midler til medlemmene/Foretaket (egenkapital). Her vil en eventuell kursøkning medføre en inntektsføring i resultatet i det gjeldende året og være en del av overskuddsfordelingen. Dette er fordi investeringer i fast eiendom anses å være langsiktige investeringer som bør reflekteres i verdiskapningen som tildeles medlemmene. Det ville ikke være riktig å følge historisk kost-prinsippet her da det ville kunne gi en skjev fordeling av verdiskapningen mellom de ulike generasjoner medlemmer.

Virkelig verdi skal beregnes ut fra reglene angitt i årsregnskapsforskriften § 3-4. Kort sagt er virkelig verdi i henhold til forskriften, driftsavkastningen multiplisert med 100 dividert med avkastningsprosenten. Driftsavkastningen og avkastningsprosenten er nærmere definert i forskriftens § 3-4 tredje og fjerde ledd.

Det er også for bygninger og annen fast eiendom foreslått nye regler i Kredittilsynets høringsutkast til ny årsregnskapsforskrift for pensjonskasser som en tilpasning til IAS 40. Slike investeringer skal fortsatt vurderes til virkelig verdi, men med virkelig verdi menes nå «det beløp bygninger og andre faste eiendommer kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter». Videre skal «virkelig verdi fastsettes uten fradrag for transaksjonsutgifter som foretaket måtte pådra seg ved salg eller annen avhending». Det foreslås at gamle tredje, fjerde, sjette og niende ledd oppheves. I tillegg oppheves forskrift av 23.02.2000 nr. 198 om beregning av virkelig verdi for bygninger og andre faste eiendommer for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Den viktigste endringen er kanskje likevel at virkelig verdi nå skal fastsettes minst årlig noe som blir i overensstemmelse med IAS 40. Det antas at de fleste pensjonskasser allerede i dag har interne verdsettelsesmetoder brukt til porteføljestyring, slik at det ikke vil påløpe urimelige ekstrakostnader ved en årlig verdivurdering. Pensjonskassene bør allerede i dag ha en formening om virkelig verdi på balansedagen også for de år hvor man etter dagens forskrift ikke er pliktig til å foreta en verdsettelse.

2.3.3.1 Prinsippnote

Opplysning om anvendelse av regnskapsprinsipper er av stor betydning for brukere av regnskapsinformasjon for å vurdere pensjonskassens økonomiske situasjon. Det er derfor viktig at denne noten ikke er mangelfull. Enkelte opplysninger kan virke ganske opplagte for enkelte. Likevel er ikke dette tilstrekkelig grunn til å utelate informasjonen. Årsregnskapsforskriften § 8-2 har listet opp minimumskrav til prinsippnoten, for å sikre at brukerne av årsregnskapet får den nødvendige informasjon.

En pensjonskasse er blant annet pålagt å opplyse om hvilke prinsipper som er brukt for å fastsette virkelig verdi. Dersom pensjonskassen bygger på observerbare markedsverdier, bør en i prinsippnoten tillegge at en da bruker for eksempel sluttkurser fra Oslo Børs siste handelsdag. Dersom pensjonskassen også har unoterte aksjer, bør en opplyse om hvordan virkelig verdi på disse er beregnet. Det skal videre opplyses om usikkerheter i beregningene, som for eksempel aksjenes likviditet.

Ved behandling av finansielle omløpsmidler og finansielle anleggsmidler (herunder investeringer i fast eiendom) er en pensjonskasse pålagt å opplyse om hvilke prinsipper som er brukt. I dette ligger det at pensjonskassen bør nevne hvilke verdipapirer som er klassifisert som henholdsvis omløpsmidler og anleggsmidler og hvilken verdi som benyttes (anskaffelseskost/virkelig verdi) pr. 31.12. Videre bør det beskrives hvordan en eventuell forskjell (gevinst/tap) mellom anskaffelseskost og markedsverdi for finansielle omløpsmidler ikke direkte påvirker resultatet, men at det i stedet føres mot kursreguleringsfondet. For finansielle anleggsmidler bør en skrive noe om hvilke obligasjoner som klassifiseres som holde til forfall, og hvordan en eventuell over- og underkurs på disse obligasjonene behandles og periodiseres. Det skal også særskilt opplyses om prinsippene for den regnskapsmessige behandlingen av bygninger og andre faste eiendommer. Grunnen til dette er at fast eiendom blir regnet som finansiell investering, slik at avskrivning etter regnskapsloven § 5-3 ikke gjelder. Det bør i prinsippnoten som et minimum stå at den enkelte faste eiendom og/eller bygning vurderes til virkelig verdi på bakgrunn av driftsavkastningen som er fastsatt etter årsregnskapsforskriften § 3-4. Det bør også opplyses om at dette gjøres minst en gang hvert tredje år. Merk at forslag til nye regler sier at det må foretas verdivurdering minst hvert år.

I forbindelse med finansielle derivater skal pensjonskasser opplyse om hvilke prinsipper som er benyttet, herunder kriteriene for klassifikasjon. I dette ligger det at pensjonskasser må gjøre rede for hvilke derivater pensjonskassen har investert i, hvordan disse er verdsatt og hva som er balanseført. Kredittilsynet anbefaler at de regnskapsprinsipper som pensjonskassen benytter i forbindelse med handel av derivater bør drøftes med revisor.

En pensjonskasse skal opplyse om hvilke prinsipper som er benyttet i forbindelse med den regnskapsmessige behandlingen av en eventuell sikringsvurdering og porteføljevurdering, samt de kriteriene som er lagt til grunn for en slik vurdering. Bruken av sikringsvurdering og porteføljevurdering skal også begrunnes. Årsaken er at det er strenge kriterier som skal oppfylles før en kan si at det faktisk er snakk om sikring. Det er i 2002 utgitt et diskusjonsnotat hvor sikringsføring er nærmere diskutert.

I forbindelse med utenlandsk valuta skal en pensjonskasse opplyse om hvilke prinsipper som er benyttet. Det vil si at det som et minimum skal opplyses om at pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt.

En pensjonskasse er pålagt å opplyse om de prinsippene som er lagt til grunn ved beregning av de forsikringsmessige avsetningene. Det skal videre redegjøres for de metoder som er anvendt ved disse beregningene. Dette innebærer at det bør opplyses om beregningsmetoden for avsetninger til premiereserver, premiefond, tilleggsavsetninger, sikkerhetsfond og pensjonistenes overskuddsfond.

Når pensjonskassen skal opplyse om prinsippene som er brukt i forbindelse med flytting, innebærer det at den må opplyse om at dette føres over resultatregnskapet på det tidspunktet som risikoen overføres. Det bør videre opplyses om hva flyttebeløpet inkluderer (for eksempel kontraktenes andel av tilleggsavsetninger, kursreserver og årets resultat).

En pensjonskasse er pålagt å opplyse om prinsippene for regnskapsmessig behandling av gjenforsikringsdepoter og ansvarlig lånekapital.

I prinsippnoten skal det også opplyses om den skattemessige behandlingen. Dette følger av den alminnelige regnskapsloven kapittel 7. Det bør blant annet nevnes at skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med en nominell sats på 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverseres eller kan reverseres i samme periode, er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Videre bør det gis opplysninger om formueskatten. Se for øvrig eget avsnitt om skatt.

Ved endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere års regnskap skal det gis opplysninger i note om hvordan dette er behandlet. Regnskapsloven § 7-3 tredje punktum gjelder ikke.

2.3.3.2 Bygninger og andre faste eiendommer

Under sitt stedlige tilsyn i 2003 var mangelfulle noteopplysninger samt feil regnskapsførsel i forbindelse med bygninger og andre faste eiendommer en av Kredittilsynets påpekninger. Som følge av endringer i regnskapsloven er det fra og med regnskapsåret 2005 imidlertid foreslått endringer i verdsettelsen av bygninger og andre faste eiendommer. Dette har medført endringer i notekravet i årsregnskapsforskriften.

Pensjonskasser skal etter årsregnskapsforskriftens nye § 8-4 tredje ledd opplyse om hvordan virkelig verdi er fremkommet. Dersom det er benyttet verdsettelsesmetoder, skal det angis hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, samt hvordan disse er fremkommet. Dersom virkelig verdi ikke kan fastsettes, skal det opplyses om dette samt begrunnes.

For regnskapsåret 2004 gjelder imidlertid kravet om at det i note blant annet skal redegjøres for beregningen av virkelig verdi og for de komponenter som inngår i beregningen, herunder anvendt avkastningsprosent. Verdien skal fastsettes minst hvert tredje år og det skal opplyses om siste tidspunkt for verdivurderingen.

Det skal for hvert av de siste fem regnskapsår angis det bruttobeløp som er investert i bygninger og andre faste eiendommer, samt avhendelse av slike. For bygninger og andre faste eiendommer av vesentlig verdi for pensjonskassen skal det også gis opplysninger om eiendomstype, geografisk beliggenhet, areal fordelt på egen utnyttelse og utleiedel. Det skal for undergrupper av bygninger og faste eiendommer opplyses om kontraktenes gjennomsnittlig leiebeløp, varighet samt eventuelle leiejusteringsklausuler. Balanseført verdi på bygninger og andre faste eiendommer som pensjonskassen eier og bruker til egen virksomhet skal angis. Det skal redegjøres for hvordan beregnet leieinntekt ved egen bruk er fremkommet.

2.3.3.3 Aksjer og andeler

For pensjonskasser gjelder årsregnskapsforskriften § 8-7 i forbindelse med notekrav. Generelt skal alle aksjer, grunnfondsbevis og andeler i andre selskaper spesifiseres etter selskap i note. Spesifikasjonen skal omfatte de største postene og minst utgjøre 90 % av selskapets beholdning av henholdsvis aksjer, grunnfondsbevis og andeler. Aksjer i finansinstitusjoner og forsikringsselskap skal uansett spesifiseres. Det skal spesifiseres hvilke investeringer som er henholdsvis omløpsmidler og anleggsmidler og det skal opplyses om hvor stor andel av deres balanseførte verdi som er børsnoterte verdipapirer. Det skal redegjøres for risikoprofilen i selskapets aksjeportefølje pr. årsslutt og gjennom året.

For aksjer og andeler som klassifiseres som finansielle omløpsmidler skal det opplyses om deres anskaffelseskost. For aksjer og andeler som klassifiseres som finansielle anleggsmidler, skal det opplyses om balanseført verdi, anskaffelseskost og virkelig verdi der slik verdi kan fastsettes. For finansielle anleggsmidler skal beholdningsendringer gjennom regnskapsåret spesifiseres. En slik spesifikasjonen skal vise inngående balanse, tilgang og avgang, reklassifiseringer (brutto), nedskrivning i regnskapsåret/reversering av tidligere års nedskrivning og utgående balanse.

2.3.3.4 Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

Pensjonskasser skal i note spesifisere balanseført verdi av sin beholdning av obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer etter debitorkategorier. Det skal også opplyses om andelen av den balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer. Alt dette følger av årsregnskapsforskriften § 8-9. Den sier også at notekravet i regnskapsloven § 7-20 første ledd ikke gjelder for pensjonskasser. Rl. § 7-20 andre ledd gjelder imidlertid fortsatt. Pensjonskasserskal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente i forbindelse med obligasjoner.

Det skal i tillegg opplyses om alle obligasjonenes, sertifikatenes og andre rentebærende verdipapirers anskaffelseskost. Verdipapirenes balanseførte verdi skal videre spesifiseres ytterligere etter vesentlige valutaer. Det skal videre gis opplysninger om gjennomsnittlig effektiv rente og hvordan denne er beregnet.

For obligasjoner som holdes til forfall eller klassifiseres som finansielle anleggsmidler, skal det gis ytterligere opplysninger om virkelig verdi og om den samlede forskjellen mellom balanseført verdi og pålydende verdi. Videre skal beholdningsendringer gjennom regnskapsåret spesifiseres. Spesifikasjonen skal vise inngående balanse, tilgang og avgang, reklassifiseringer (brutto), årets periodiserte over-/underkurs, nedskrivning i regnskapsåret/reversering av tidligere års nedskrivninger og utgående balanse. Dersom det er solgt obligasjoner som holdes til forfall eller er reklassifisert slik at hele gruppen av obligasjoner som var klassifisert som holdt til forfall må reklassifiseres, jf. årsregnskapsforskriftens § 3-6 sjette ledd, skal det gis en beskrivelse av den vurdering som er foretatt av gjenværende beholdning, samt angivelse av amortisert kost ved salg eller reklassifikasjon og realisert/urealisert gevinst/tap ved salg eller reklassifikasjon.

2.3.3.5 Finansielle derivater

Det skal gis opplysninger om formålet med pensjonskassens bruk av finansielle derivater, samt en beskrivelse av de finansielle derivatene som er benyttet gjennom året. Det skal redegjøres for spesielle risikofaktorer som er knyttet til de enkelte typer av finansielle derivater.

Det skal gis opplysninger om nominelt beløp og virkelig verdi pr. årsslutt for henholdsvis renterelaterte derivater, valutarelaterte derivater, egenkapitalrelaterte derivater samt andre finansielle derivater, herunder råvarederivater. Dersom nominelt beløp ikke er representativt for aktiviteten gjennom året, skal gjennomsnittlig nominelt beløp for året oppgis. Opplysningene skal gis fordelt på finansielle derivater klassifisert som henholdsvis finansielle omløpsmidler, finansielle anleggsmidler, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. Virkningen av motregning, jf. verdipapirhandelloven kapittel 10, skal fremkomme. Det skal redegjøres for definisjon av nominelt beløp. Se også notekravet i årsregnskapsforskriften § 8-18 om poster utenfor balansen.

2.3.3.6 Ansvarlig lån

Det vanligste er at pensjonskasser hovedsakelig har ansvarlig lån fra eget foretak. Notekravene i forbindelse med ansvarlige lån er videre listet opp i årsregnskapsforskriften § 8-12.

2.3.3.7 Premiefondet

Det skal opplyses om premiefondets størrelse i forhold til årlig premie. Dette er særlig viktig med hensyn til lovkravet om at pensjonskasser kan ha maksimum seks ganger gjennomsnittlig premie på premiefondet. Det skal videre opplyses om premiefondets anvendelse/bevegelse de siste femår. Det skal da blant annet opplyses om årets innbetalinger til premiefondet, garantert rente, tilført fra fratrådte medlemmer, premiefondets andel av årets resultat, uttak av premiefondet i løpet av året.

2.3.3.8 Forsikringstekniske avsetninger

Hvis det er aktuelt, skal den akkumulerte underdekningen vises i note.

2.3.3.9 Innskutt egenkapital

Innskutt egenkapital skal spesifiseres på antall innskuddsbevis og beløp pr. innskuddsbevis. Det er videre i rl. § 7-25 påkrevd at det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret, samtidig som det skal gis opplysing om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon. Det er viktig at det i både regnskapet og i note klart skilles mellom innskutt og opptjent egenkapital.

2.3.3.10 Kapitaldekning

I tillegg til å fylle ut det obligatoriske kapitaldekningsskjemaet som skal sendes inn til Kredittilsynet innen 90 dager etter årsslutt, foreligger det også omfattende notekrav i forbindelse med kapitaldekningen. Det er spesielt viktig at det tydelig fremkommer at 8%-kravet er oppfylt og at beregningsgrunnlaget er spesifisert i henhold til årsregnskapsforskriften.

2.3.3.11 Kapitalavkastning

Når det gjelder kapitalavkastningsrenten, er pensjonskasser pålagt å opplyse om pensjonskassens kapitalavkastningsrente for de fem siste årene etter årsregnskapsforskriften § 8-17. Til tross for dette påpekte Kredittilsynet under sitt stedlige tilsyn i 2003 at avkastningsrenten for de siste fem årene enkelte ganger ikke var tatt med i årsregnskapet. Avkastningsrenten kan beregnes ved å benytte Hardys formel. Kredittilsynet ga ut et brev av 26. mars 1996 hvor Hardys formel er definert. I brevet henviser også Kredittilsynet til forskrift av 19. februar 1993 nr. 192 om mål for livsforsikringsselskapenes kapitalavkastning, da notasjonen skal være den samme der.

Hardys formel er som følger:r = ( 2 x I ) / ( E₀ + E₄ -I )

Her er E₀ og E₄ pensjonskassens samlede eiendeler ved henholdsvis årets begynnelse og ved årets slutt. Størrelsen I er pensjonskassens samlede inntekter av eiendeler i løpet av året.

2.3.3.12 Gjenforsikring

Der det er aktuelt, skal det opplyses om gjenforsikring som ikke er fordelt på hovedpostene i resultatregnskapet og balansen, jf. § 4-3.

2.3.3.13 Andre driftskostnader

Det skal gis opplysninger om periodens kostnader til foretaket i leie av foretakets fasiliteter, herunder leie av lokaler, ansatte mv., og hvordan denne er beregnet. Det er spesielt viktig at det i pensjonskassens regnskap kun er tatt med kostnader som vedrører pensjonskassen.

2.3.3.14 Resultatanalyse

For pensjonskasser med 300 medlemmer eller mer skal det redegjøres for renteresultat, risikoresultat (forsikringsteknisk resultat) og administrasjonsresultat. Dette er viktig informasjon for styret og andre brukere av årsregnskapet for å kunne vurdere pensjonskassens stilling og resultat. Den vil blant annet gi indikasjon på hvorvidt pensjonskassen er i stand til å dekke sine forpliktelser.

2.3.3.15 Flytting

Det skal gis opplysninger om beløp for både mottatt og avgitt premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreserve, premiefond og pensjonsreguleringsfond. Det skal også opplyses om hvor mange medlemmer tilgangen og avgangen fordeler seg på.

2.3.3.16 Overskuddsdisponering

Etter årsregnskapsforskriften § 8-25 skal det i note opplyses om hvor stor del av overskuddet som er overført til premiefond, pensjonistenes overskuddsfond, annen egenkapital og skatt. Overskuddsdisponeringen reguleres for øvrig av pensjonskassens vedtekter. Det skal videre informeres om hvor mye som er avsatt til renter på innskutt egenkapital, og i forbindelse med skatten skal det opplyses om hva skattekostnaden er i prosent av det resultatet som er grunnlag for overskuddsdisponering, samt skattens nominelle beløp.