Korreksjonsinntekt ved utdeling av innbetalt kapital
Selskapet hadde innbetalt overkurs stående på posten overkursfond samt på annen egenkapital. Spørsmålet var om utdeling av den innbetalte overkursen kunne medføre korreksjonsinntekt for selskapet. Skattedirektoratet kom til at det ikke skulle beregnes korreksjonsinntekt da det i denne saken ikke ville oppstå underdekning etter skatteloven § 10-5 annet ledd.
Innsenders fremstilling av faktum og jus
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Eiendom AS (heretter kalt Selskapet) pr. 31. desember 2003 hadde en samlet bokført egenkapital på kr 85 000 000.
Egenkapitalen består av:
Aksjekapital |
5 000 000 |
|---|---|
Overkursfond |
50 000 000 |
Annen egenkapital |
30 000 000 |
Sum |
85 000 000 |
Overkursfondet består i sin helhet av innbetalt kapital. Samlet innbetalt kapital i Selskapet er kr 70 000 000. Innbetalt kapital overstiger således bundet egenkapital. Dette skyldes en emisjon i Selskapet som ble foretatt i 1993. Innbetalt overkurs som ikke måtte henføres til reservefondet (jf. § 12-1 nr. 3 i aksjeloven av 1976), ble da henført til selskapets frie fond. Ved ikrafttredelsen av aksjeloven av 1997 var det ikke krav om at innbetalt overkurs klassifisert som frie fond skulle overføres til det nye overkursfondet.
Posten annen egenkapital pr. 31. desember 2003 består av følgende:
Innbetalt kapital |
15 000 000 |
|---|---|
Opptjent kapital |
15 000 000 |
Sum annen egenkapital |
30 000 000 |
Pr. 31. desember 2003 er det i Selskapet positive (skatteøkende) midlertidige forskjeller på kr 10 000 000. I tillegg foreligger det en negativ (skattereduserende) midlertidig forskjell på kr 50 000. Sistnevnte er en avsetning som ikke medtas i grunnlaget for beregning av utsatt skatt.
Aksjene i Selskapet er tegnet på ulike tidspunkter, til ulik kurs, hvilket blant annet henger sammen med Selskapets verdiutvikling. Innbetalt kapital fordeler seg derfor ikke likt på alle aksjene i Selskapet.
Selskapet planlegger å utbetale til aksjonærene hele overkursfondet, og den delen av annen egenkapital som er innbetalt kapital, til selskapets aksjonærer. Samlet utdeling blir da kr 65 000 000.
Innsender anfører at etter aksjelovens regler kan en slik tilbakebetaling skje etter kreditorvarsel. Ettersom lovens utgangspunkt er at alle aksjer i selskapet har lik rett, må utdelingsbeløpet fordeles i forhold til aksjeinnehav.
Etter utbetalingen vil annen egenkapital være på kr 15 000 000. Dette tallet er høyere enn egenkapitalandelen av de skatteøkende midlertidige forskjellene. Egenkapitalandelen av de skatteøkende midlertidige forskjellene er: 10 000 000 x 0,72 = 7 200 000. Aksjekapitalen vil være uendret etter utdeling og overkursfondet vil være utdelt i sin helhet.
Fordi det er forskjellig hvor mye aksjonærene har innbetalt av overkurs på sine aksjer, vil et beløp på kr 30 000 000 skattemessig anses som utbytte.
Spørsmålet er om utdelingen fra overkursfondet og annen egenkapital medfører at det kan påløpe korreksjonsskatt for Selskapet, og hvordan utdelingen skal gjennomføres for å være selskapsrettslig korrekt.
Dersom Skattedirektoratet skulle være av den oppfatning at det skal beregnes korreksjonsinntekt, ønsker innsender belyst hvor stor korreksjonsinntekten blir.
