Særavgifter - en kort oversikt
Artikkelen vil gi en kort oversikt over særavgifter som reguleres i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, med hovedvekt på de generelle regler som gis i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter. Det vil ikke bli gitt en detaljert fremstilling av de enkelte avgiftstypene, og spesielle fritak.
Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd.
Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn en tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. I likhet med merverdiavgiften går inntektene fra særavgiftene til statskassen uten noen form for øremerking. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel til å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter. Særavgiften inngår i grunnlaget for beregning av merverdiavgift.
Særavgiftene og merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av satsene på avgiftene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene fremgår også regler om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som for eksempel lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) som er tema for denne artikkelen.
Regelverk
Plenarvedtakene om særavgifter gir bestemmelser om hvilke varer og tjenester som er avgiftspliktige. Den enkelte avgiftssats, og spesielle fritak fra avgiftsplikt, vil derfor fremkomme her. Disse gir rammene for forvaltningen og de avgiftspliktiges virksomhet knyttet til beregning og betaling av avgiften. Særavgiftsloven § 1 gir Finansdepartementet fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om beregning, oppkreving og kontroll. Slike regler er gitt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften). Det enkelte plenarvedtak gir departementet fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten, samt avgrensninger av denne. Også disse forhold reguleres av særavgiftsforskriften.
