RS 545 Revisjon av måling av og opplysninger om virkelig verdi

RS 545 er omgjort til revisjonsstandard i januar 2004. Den gjelder for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2004.

Hensikten med standarden er å fastsette normer og gi veiledning om revisjon av måling av og opplysninger om virkelig verdi i regnskaper. Den tar spesielt opp revisjonsmessige vurderinger vedrørende måling, presentasjon og opplysninger om vesentlige eiendeler, forpliktelser og spesifikke komponenter av egenkapital som er regnskapsført til virkelig verdi, eller hvor det er gitt opplysninger om virkelig verdi. Målinger av virkelig verdi av eiendeler, forpliktelser og komponenter av egenkapital kan skrive seg både fra den opprinnelige registreringen av transaksjoner og fra senere verdiendringer.

RS-en behandler ikke spesifikke eiendels- eller forpliktelsestyper, transaksjoner eller bransjespesifikke praksiser. Vedlegget til RS-en drøfter måling av og opplysninger om virkelig verdi under ulike rammeverk for økonomisk rapportering og forekomsten av målinger av virkelig verdi.

AS 100 Attestasjonsoppdrag

AS 100 erstattes av høringsforslag SA 3000 - Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon og høringsforslag til Rammeverk for attestasjonsoppdrag. Se omtale av høringsforslagene nedenfor.

Rammeverk for attestasjonsoppdrag

Rammeverket erstatter pkt. 1 til 30 i Høringsforslaget AS 100 Attestasjonsoppdrag som nå er trukket tilbake. Rammeverket vil bli gjort gjeldende fra 1. januar 2006.

Rammeverket definerer og beskriver elementene i og målene med et attestasjonsoppdrag, og identifiserer oppdrag som utføres innenfor rammen av revisjonsstandarder (RS-er), standarder for begrenset revisjon (SBR-er) og standarder for attestasjonsoppdrag (SA-er). Det utgjør en referanseramme for praktiserende revisorer når de gjennomfører attestasjonsoppdrag, andre som er involvert i attestasjonsoppdrag, herunder de tiltenkte brukerne av en attestasjonsuttalelse og den ansvarlige part, og Den norske Revisorforening ved utarbeidelse av RS-er, SBR-er og SA-er. Rammeverket fastsetter i seg selv verken normer for eller krav til handlinger ved gjennomføring av attestasjonsoppdrag.

Forord (revidert) til standarder for kvalitetskontroll, revisjon, attestasjon og beslektede tjenester

Forordet vil erstatte eksisterende forord til standardene for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2006.

Forordet til de norske revisjonsstandardene har stått uendret i revisors håndbok siden 1998. Den internasjonale versjonen av forordet er imidlertid endret. Dette har utløst et behov for revisjon av det norske forordet.

Hensikten med forordet er å beskrive grunnlaget for utarbeidelsen av standarder for kvalitetskontroll, revisjon, attestasjon og beslektede tjenester; forholdet mellom standardene og lovgivningen om revisors oppgaver og plikter, og standardenes autoritet.

Et viktig begrep som omtales i forordet, er «god revisjonsskikk». Den rettslige standard «god revisjonsskikk» forutsettes å ha et dynamisk innhold. Revisorene har fått en direkte oppfordring til å lede den faglige utvikling i en retning som er hensiktsmessig for samfunnet. Revisjonsstandarden tar sikte på å konkretisere innholdet i den rettslige standarden.

Forordet tar videre sikte på å forklare forholdet mellom lovverket og revisjonsstandardene. Det er en omfattende lovbestemt revisjonsplikt i Norge, og revisors oppgaver og plikter, herunder krav til rapportering, er følgelig i de fleste tilfeller lovregulert. Kravene i lover og forskrifter går foran enhver revisjonsstandard.

RS 200 - Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskaper

RS 200 er justert som en konsekvens av forslagene i RS 300, RS 315 og RS 500, se nærmere omtale nedenfor. Endringene vil bli gjort gjeldende for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2006.

RS 200 omtaler revisjonens formål, generelle prinsipper for revisjon, revisjonens omfang, begrepet betryggende sikkerhet, revisjonsrisiko, vesentlighet samt ledelsens og revisors ansvar for årsregnskapet.

RS 240 - (revidert) Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon av regnskaper

Standarden foreslås å erstatte RS 240 «Misligheter og feil» som har vært i kraft siden 1. januar 2003. Den nye standarden vil bli gjort gjeldende for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden utvider revisors plikter på enkelte punkter når det gjelder misligheter. Det er også vesentlig mer veiledning. Blant de viktigste endringene er:

• Standarden omfatter kun misligheter (eksisterende standard omfatter også feil).

• Prosessen som skal gjennomføres vedrørende misligheter, er tilpasset de nye risikostandardene som ble sendt på høring i september 2004.

• Det skal gjennomføres risikovurderingshandlinger for å opparbeide en forståelse av tilsynet som føres av dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll mht. misligheter.

• Omfanget av de forespørsler som skal rettes til ledelsen om misligheter er utvidet.

• Det skal rettes forespørsler til styret om misligheter.

• De krav til vurderinger som skal gjøres i vurderingsprosessen er utvidet.

• Risiko for feil pga. misligheter er definert som en særskilt risiko, dvs. at revisor må vurdere utformingen av foretakets tilknyttede kontroller, herunder relevante kontrollaktiviteter, og fastslå hvorvidt de er iverksatt.

• Kravene til hvilke revisjonshandlinger som skal gjennomføres dersom det er risiko for vesentlige feil på grunn av misligheter, er utvidet.

• Det skal gjennomføres nærmere angitte revisjonshandlinger for å håndtere risikoen for at ledelsen overstyrer kontroller.

• Kravene til dokumentasjon er utvidet.

RS 300 Planlegging av revisjon av regnskaper

RS 300 vil erstatte eksisterende RS 300. Den nye standarden vil bli gjort gjeldende for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2006.

Standarden utvider kravene til planlegging av revisjon og gir mer veiledning.

RS 315 - Forståelse av foretaket og dets omgivelser og - vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon

RS 315, RS 330 og RS 500 omtales gjerne samlet som risikostandardene. De vil bli gjort gjeldende for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2006.

RS 315 krever at revisor utfører risikovurderingshandlinger for å opparbeide seg en forståelse av foretaket og dets omgivelser, herunder foretakets interne kontroll. Det kreves at revisor forstår bestemte aspekter ved foretaket og dets omgivelser, og komponentene i foretakets interne kontroll, for å kunne identifisere og vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon. Opparbeidelse av en forståelse av den interne kontrollen omfatter en vurdering av utformingen av kontroller og fastsettelse av hvorvidt de er iverksatt.

Standarden krever videre at revisor identifiserer og vurderer risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskaps- og regnskapspåstandsnivå. Videre kreves at revisor:

• Knytter de identifiserte risikoene til det som kan gå galt på regnskapspåstandsnivå.

• Vurderer risikoenes betydning og sannsynlighet.

• Fastslår om noen av de vurderte risikoene er særskilte risikoer eller er risikoer der substanskontroller alene ikke anses å gi tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis. Revisor er pliktig til å vurdere utformingen av foretakets kontroller, herunder relevante kontrollaktiviteter, for disse risikoene og fastslå om de er iverksatt.

RS 330 - Revisjonshandlinger for å håndtere vurderte risikoer

RS 330 krever atrevisor fastsetter overordnede handlinger for å håndtere risikoer for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå. Videre kreves at revisor utformer og utfører videre revisjonshandlinger, herunder tester av kontrollenes effektivitet, der det er relevant eller nødvendig. Det kreves at revisor utformer og utfører substanskontroller, hvis art, tidspunkt og omfang er tilpasset de vurderte risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapspåstandsnivå. Det skal sørges for en klar sammenheng mellom risikovurderingen og videre revisjonshandlingers art, tidspunkt og omfang.

Test av kontroller skal gjennomføres når:

• revisors vurdering av risikoer for vesentlig feilinformasjon på regnskapspåstandsnivå omfatter en forventning med hensyn til kontrollenes effektivitet,

• revisor har fastslått at det ikke er mulig eller hensiktsmessig å redusere risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapspåstandsnivå til et akseptabelt lavt nivå med revisjonsbevis som kun er innhentet ved substanskontroller.

Revisor må utforme og utføre substanskontroller for hver enkelt vesentlig transaksjonsklasse, kontosaldo og tilleggsopplysning, uavhengig av den vurderte risikoen for vesentlig feilinformasjon. Dette kravet gjenspeiler det faktum at revisors vurdering av risiko er gjenstand for skjønn og kan være for upresis til å identifisere alle risikoer for vesentlig feilinformasjon. Videre er det iboende begrensninger ved den interne kontrollen, herunder mulighet for overstyring fra ledelsen.

Når revisor har besluttet at en vurdert risiko for vesentlig feilinformasjon på regnskapspåstandsnivå er en særskilt risiko, må revisor utføre substanskontroller som er spesielt tilpasset denne risikoen.

I avslutningsfasen kreves også at revisor, basert på utførte revisjonshandlinger og innhentede revisjonsbevis, vurderer hvorvidt risikovurderingen fortsatt er hensiktsmessig og fastslår hvorvidt tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis er innhentet.

RS 500 - Revisjonsbevis

RS 500 fastsetter normer og gir veiledning om hva som er revisjonsbevis ved revisjon av regnskaper, omfanget av og kvaliteten på revisjonsbevis som skal innhentes, og hvilke revisjonshandlinger revisorer bruker for å innhente disse revisjonsbevisene. Innholdet i standarden er mer omfattende enn eksisterende standarder.

Standarden krever at revisorbruker regnskapspåstander ved vurdering av risikoer ved å vurdere de forskjellige Typene av mulig feilinformasjon som kan forekomme og derved utforme revisjonshandlinger som er tilpasset de vurderte risikoene. Regnskapspåstander som brukes av revisor, kan deles inn i følgende kategorier:

1. Påstander om transaksjonsklasser og hendelser i den perioden som revideres.

2. Påstander om kontosaldoer ved regnskapsperiodens slutt.

3. Påstander om presentasjonen av og innholdet i årsregnskapet.

SA 3000 - Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon

Standarden vil erstatte del 2 av Høringsforslag AS 100 «Attestasjonsoppdrag» som nå er trukket tilbake. SA 3000 vil bli gjort gjeldende fra 1. januar 2006.

Formålet med SA 3000 er å fastsette grunnleggende prinsipper og nødvendige handlinger med tilhørende veiledning for praktiserende revisorer ved gjennomføring av attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon.

De to artene attestasjonsoppdrag en praktiserende revisor har anledning til å utføre, fører til uttalelser med henholdsvis høy og moderat sikkerhet. SA-en bruker begrepene «attestasjonsoppdrag som skal gi høy sikkerhet» og «attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet» til å skille mellom de to artene attestasjonsoppdrag.

Målet med et attestasjonsoppdrag som skal gi høy sikkerhet, er å redusere risikoen ved attestasjonsoppdraget til et akseptabelt lavt nivå under hensyn til omstendighetene ved oppdraget, som grunnlag for at revisors konklusjon kan uttrykkes i en positiv form. Målet med et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, er å redusere risikoen ved attestasjonsoppdraget til et nivå som er akseptabelt under hensyn til omstendighetene ved oppdraget, men der risikoen er større enn ved

et attestasjonsoppdrag som skal gi høy sikkerhet, som grunnlag for at praktiserende revisors konklusjon kan uttrykkes i en negativ form.

Standarden fastsetter hvilke etiske krav revisor må følge, hvilke krav til kvalitetskontroll som gjelder, krav til oppdragsvurdering, hvordan vilkårene for oppdraget må avtales, hvordan oppdrag må planlegges og gjennomføres, hvordan revisor kan vurdere om saksforholdet er hensiktsmessig, hvordan revisor kan vurdere om kriteriene er egnet, bruk av en eksperts arbeid mv.

RSU 1014 Revisors rapportering om overholdelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS)

RSU 1014 vil bli et supplement til RS 700, «Revisjonsberetningen» og kan bli gjort gjeldende for revisjon av regnskaper for perioder avsluttet pr. eller etter 1. januar 2005.

Hensikten med denne revisjonsuttalelsen er å gi ytterligere veiledning når revisor avgir en uttalelse om årsregnskap som ledelsen mener er utarbeidet

1. utelukkende i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS),

2. i samsvar med IFRS og et nasjonalt rammeverk for økonomisk rapportering eller

3. i samsvar med et nasjonalt rammeverk for økonomisk rapportering med tilleggsopplysninger om graden av samsvar med IFRS.

Veiledningen kan også anvendes, og i nødvendig grad tilpasses, ved revisors rapportering om hvorvidt årsregnskap er utarbeidet i henhold til andre rammeverk for økonomisk rapportering enn IFRS (for eksempel årsregnskap som ledelsen utarbeider i samsvar med to forskjellige nasjonale rammeverk). RSU-en stiller ingen nye krav til revisjon av regnskap, og etablerer heller ingen unntak fra kravene i RS700.