Høyesteretts dom, Rt. 1957 s. 607 (underslag/på grensen til underslag)

Saken gjaldt misligheter fra disponent og styreformann i selskapet Holter Concrete Road AS. Styreformannen hadde foretatt en rekke uautoriserte uttak (ulovlige uttak) fra selskapet, og brukte selskapets kasse nærmest som sin egen bukselomme. Styreformannen disponerte midlene til privat bruk. Han «kvitterte» for uttakene ved en rekke løse lapper/notater. Uttakene utgjorde til sammen ca. kr 122 000. Preferanseaksjonærer hadde skutt inn ca. kr 700 000 i selskapet i forkant av dette. Selskapets revisor var klar over disse ureglementerte uttak, men gjorde svært lite. Samtlige rettsinstanser mente at revisor kunne/burde ha sørget for tilbakebetaling fra styreformannen eller underrettet de øvrige styremedlemmene for å få satt en stopper for uttakene. For lagmannsretten prosederte revisor på at styreformannen var en formuende og hederlig mann og at han hadde forsikret revisor om at uttakene ville bli dekket inn. Det holdt ikke. For Høyesterett prosederte revisor på det motsatte: At styreformannen ved anledningen var og i mange år hadde vært insolvent, derfor kunne ikke revisors unnlatelse av å gripe inn være årsak til noe tap (!). Dette ble avvist av Høyesterett. Høyesterett uttalte at det måtte ha formodningen for seg at dekningsmulighetene var blitt forringet ved at de begåtte misligheter som følge av revisors forsømmelighet ikke ble avdekket på et tidligere tidspunkt. Høyesterett påpekte for øvrig flere «graverende mangler» ved revisjonen, bl.a. at revisor ikke sørget for regnskapsmessig registrering av uttakene og heller ikke gjorde noen revisjonsanmerkninger. Uaktsomheten må sies å ha vært «grov». Revisor ble dømt til å betale en erstatning på kr 20 000 til preferanseaksjonærene. Preferanseaksjonærenes krav var kr 40 000.

Dommen belyser også spørsmålet om revisors uavhengighet eller mangel på dette: Revisor hadde like før de ulovlige uttak startet lånt styreformannen kr 30 000 og hans sønn kr 36 000. En revisordom til skrekk og advarsel!