Gjennomføring av IFRS-forordningen

Departementet foreslo i proposisjonen å gjennomføre IFRS-forordningen som pålegger børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards - IFRS fra 2005. Departementet har videre foreslått å tillate anvendelse i konsernregnskapet til andre foretak, samt å tillate anvendelse i selskapsregnskapet både for børsnoterte og andre foretak. Adgangen går ut på å anvende IFRS slik disse er fastsatt som forskrift, jf. lovforslaget § 3-9 annet ledd. Det vil si at de som frivillig velger å følge IFRS, må følge det samme sett med regler som de som er pliktige til å følge IFRS. Det er videre foreslått at foretak som bare har børsnoterte gjeldsinstrumenter og børsnoterte foretak med konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven, som i tillegg utarbeider et konsernregnskap etter US GAAP, først får plikt til å utarbeide konsernregnskapet i samsvar med IFRS fra 2007. Komiteens flertall slutter seg til forslagene i proposisjonen.

Et mindretall, bestående av medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at behandlingen av forslagene i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som ikke berøres av krav om implementering innen 1. januar 2005, utsettes. Mindretallet foreslår at øvrige forslag behandles i sammenheng med fremleggelsen av den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer i regnskapsloven. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går videre inn for en plikt til at alle konsernregnskap avlegges i henhold til IFRS-forordningen, i motsetning til en adgang som foreslått av flertallet.

I brev av 8. november 2004 har Finansdepartementet lagt til grunn at kravet i regnskapsloven § 4-4 om at årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper ikke vil være til hinder for at morselskap som utarbeider konsernregnskap i samsvar med vedtatte IFRS etter ny § 3-9, utarbeider selskapsregnskap i samsvar med øvrige bestemmelser i regnskapsloven.

Kontrollordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering

I proposisjonen er det foreslått at det etableres en særskilt kontrollordning for børsnoterte foretaks finansielle rapportering i samsvar med forutsetningen om dette i EUs regnskapsstrategi. Departementet har foreslått at Kredittilsynet blir ansvarlig og utførende for kontrollordningen. Det er videre foreslått lovhjemmel for å etablere en særskilt klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak i kontrollordningen. Etter forslaget skal nemnden også kunne tillegges myndighet til å avgjøre klager på det tilgrensende området, tilsyn med revisorer. Komiteen slutter seg til disse forslagene.

Regnskapslovutvalget gikk i NOU 2002: 23 inn for at det skulle etableres et ekspertutvalg som konsulteres før det eventuelt reises kritikk mot et selskap. Departementet fulgte ikke opp dette forslaget i proposisjonen. I brev av 8. november 2004 ga departementet uttrykk for at det mener at et ekspertutvalg som kan gi regnskapsfaglige råd i konkrete saker, vil være en styrke for kontrollordningen.

Komiteen deler departementets vurdering av at lovfesting av et slikt organ vil være unødvendig og reiser en del prinsipielle spørsmål knyttet til ansvarsforhold. Komiteen viser til at informasjon om brudd på IFRS kan være markedssensitivt, og legger til grunn at Kredittilsynet vil rådføre seg med ekspertutvalget i saker hvor det foreligger faglig kompliserte problemstillinger før det gjøres vedtak som bygger på at det foreligger et slikt brudd.

Komiteen går inn for at departementet utnevner ekspertutvalget, og at det ved oppnevningen legges særlig vekt på høy regnskapsfaglig ekspertise og på muligheten for innspill fra representanter for børsen, noterte foretak og sentrale regnskapsbrukere. Komiteen sier videre at det bør vurderes å bringe inn en utenlandsk regnskapsekspert i ekspertutvalget. Det legges også vekt på at ekspertutvalget utnevnes så tidlig som mulig og i forbindelse med at IFRS-regelverket blir gjort gjeldende. Det bør ligge til rette for at ekspertorganet også kan være et rådgivende organ for IFRS-relaterte spørsmål knyttet til utøvelse av prospektkontrollen ved Oslo Børs.

Rettvisende bilde

I proposisjonen har departementet foreslått å lovfeste et overordnet krav om at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eller konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Departementet har videre foreslått at hvis anvendelse av en bestemmelse i regnskapsloven i særlige unntakstilfeller skulle være uforenlig med kravet til å gi et rettvisende bilde, skal regnskapslovens regel fravikes for å kunne gi et slikt rettvisende bilde.

Komiteen slutter seg til forslagene. Komiteen legger til grunn departementets vurdering av at kravet til «et rettvisende bilde» ikke vil frata små foretak de valgalternativer som foreligger i regnskapsloven.

Regnskapsføring av opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling

I proposisjonen er det foreslått å skjerpe inn at opsjonsavtaler og annen aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi i samsvar med transaksjonsprinsippet. Det er videre foreslått at små foretak unntas fra kravet når det gjelder aksjebasert avlønning, grunnet forenklingshensyn. Komiteen slutter seg til forslagene.

Definisjon av små foretak

Departementet har foreslått å heve terskelverdiene som definerer små foretak i regnskapsloven. Etter forslaget heves grensen for balansesum fra 20 til 30 millioner kroner og for salgsinntekt fra 40 til 60 millioner kroner. Departementet legger videre opp til at beløpsgrensene vurderes ved hver endring av de tilsvarende beløpsgrensene etter EØS-reglene (hvert femte år). Grensen for antall ansatte skal fortsatt være 50, men det presiseres at antall ansatte skal forstås som årsverk. Det foreslås videre visse endringer i reglene for inntreden og opphør av muligheten til å benytte reglene for små foretak. Departementet tar sikte på at disse endringene skal tre i kraft allerede for årsregnskap avsluttet 31. desember 2004. Komiteens flertall slutter seg til forslagene i proposisjonen.

Innhold i årsberetningen

I proposisjonen er det foreslått å styrke kravene til finansiell informasjon i årsberetningen. For små foretak foreslås et overordnet krav om å gi en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og av dens stilling. For øvrige foretak foreslås bl.a. i tillegg krav om å beskrive sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer og analysere utviklingen av virksomheten og resultatet inkludert opplysninger om miljø og personalsaker. Komiteens flertall slutter seg til forslagene.

Flere forslag til endringer i regnskapsloven

Departementet forventes å fremme ytterligere en proposisjon med forslag til endringer i regnskapsloven i desember med grunnlag i NOU 2003: 23 og høringskommentarer til utredningen. Dette vil være endringsforslag som dels bygger på kartlegging av erfaringer med gjeldende regnskapslov, og dels endringer for å eliminere avvik mellom regnskapsloven og IFRS. Disse endringene vil i første rekke ha betydning for de regnskapspliktige som ikke avlegger regnskap etter IFRS.