Kap. 2 Regnskapsrevisjon

I forskriften § 2 benytter KRD begrepene «oppdragsansvarlig revisor»/«den valgte revisor». Begrepet gjelder den revisor som er ansvarlig for hvert oppdrag. I de tilfellene forskriften også gjelder for revisors medarbeidere framgår dette eksplisitt ved bruk av begrepet «revisjonsmedarbeidere».

I § 2 framkommer kommunestyrets/fylkestingets plikt til å påse at kommunens/ fylkeskommunens eller foretakenes årsregnskap blir revidert av en revisor som oppfyller kravene gitt i denne forskriften. (Kvalifikasjonskravene blir kommentert senere.)

Det framgår av paragrafen at det skal velges én revisor for kommunens/fylkeskommunes årsregnskap, og at det kan velges en annen revisor til å revidere foretakenes årsregnskap.

Begrepet revisor dekker både en fysisk person, et enkeltmannsforetak, en interkommunal revisjonsenhet eller et revisjonsselskap. (Jf. merknad til § 2.)

I de tilfeller det velges en interkommunal revisjonsenhet eller et revisjonsselskap som revisor, skal revisjonsenheten/-selskapet selv peke ut en oppdragsansvarlig revisor for hvert oppdrag. Iflg. merknaden til paragrafen har kommunen/fylkeskommunen verken «plikt eller adgang» til å peke ut en oppdragsansvarlig revisor i slike tilfeller.

Ved revisjon av årsregnskapet skal revisor vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lover og forskrifter, derunder om det gir uttrykk for den økonomiske virksomhet i regnskapsåret og stilling ved årsskiftet som er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, jf. § 3.

Forholdet til budsjettet er sentralt i kommunal forvaltning. Det framkommer også av innholdet i regnskapsrevisjonen, ved at revisor er pålagt å se etter at det revisjonspliktige årsregnskapet «stemmer med regulert budsjett slik det framstår etter gyldig vedtak/endring». I tillegg er revisor pålagt å se etter at vesentlige budsjettavvik er «redegjort for i årsberetningen».

Det spesielle rapporteringskravet knyttet til misligheter er videreført fra tidligere forskrifter. Misligheter er i kommentaren til paragrafen definert som «uredelige handlinger med sikte på å oppnå en urettmessig eller ulovlig fordel.» Misligheter når mao. lenger enn bare underslag. Dersom det konstateres misligheter «ved revisjon, eller på annen måte», skal revisor straks sende foreløpig innberetning til kontrollutvalget. Slik innberetning skal med andre ord sendes selv om misligheten ikke er konstatert ved revisjon.

Formuleringene i bestemmelsene om innrapportering ved misligheter avviker fra RS 240 både i forhold til hva den omfatter og hvem det skal rapporteres til. I tillegg kommer en vurdering av om det er/hva er en nedre grense for hva som skal rapporteres.

Revisors plikter omhandles i forskriftens § 4. KRD har valgt å innføre ordningen med nummererte brev. Mottakeren av de nummererte brevene er kontrollutvalget (jf. paragrafens andre ledd). I merknaden til paragrafen går kontrollutvalgets rolle enda tydeligere fram ved at det påpekes at det kun er revisjonsberetningen som skal stiles til kommunestyret/fylkestinget, «all annen rapportering skal rettes til kontrollutvalget med kopi til administrasjonssjefen/kommunerådet». I paragrafens siste ledd sies det imidlertid at kontrollutvalget skal ha kopi av nummererte brev, noe som ikke harmonerer med det som er sagt i samme paragraf andre ledd, eller i merknaden. Etter det artikkelforfatteren er kjent med, er det bestemmelsen i paragrafens andre ledd som skal følges inntil endelig avklaring foreligger.

Begrepet «god kommunal revisjonsskikk» er kommentert i tilknytning til § 4. Det går fram at god kommunal revisjonsskikk skal bygge på lov og forskrift. I tillegg kommer «relevante og anerkjente revisjonsstandarder på området». For regnskapsrevisjon vil det si standarder utgitt av IFAC, herunder tillegg for offentlig sektor. Dette er i samsvar med dagens praksis.

Fristen for avleggelse av årsregnskapet er 15.02 året etter regnskapsåret, og administrasjonssjefen ev. kommune-/fylkesrådet har plikt til å utarbeide årsberetning «uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars». Hovedregelen for avgivelse av revisjonsberetningen er «uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avlagt». Siste frist er imidlertid satt til 15.04 året etter regnskapsårets utgang. Revisjonsberetningen skal avgis uansett om årsregnskapet ikke foreligger eller er ufullstendig.

Som sagt ovenfor skal revisjonsberetningen avgis til kommunestyret/fylkestinget. Noen av de forholdene som framgår som oppgaver og plikter etter §§ 3 og 4 er ikke omtalt som forhold revisor skal uttale seg om i revisjonsberetningen. Det er likevel verdt å merke seg at det i § 5, femte ledd nr. 3 er tatt inn at revisor i revisjonsberetningen skal uttale seg «om forslag til anvendelse av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd, er i samsvar med lov og forskrifter». De forholdene som er nevnt i § 5 skal kommenteres selv om det avgis en «ren revisjonsberetning».