Samarbeid mellom offentlig og privat revisjon
Trenden internasjonalt er at nasjonale revisjonsstandarder tilpasses de internasjonale samtidig som det skjer en harmonisering av revisjonsstandarder innenfor offentlig og privat revisjon. I en stadig mer globalisert verden er det naturlig at også offentlige og private revisorer i Norge samarbeider når det gjelder standardsetting.
International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) er et globalt profesjonsorgan bestående av riksrevisjoner for land som inngår i FN. Dette organet har inngått et globalt samarbeid med International Federation of Accountants (IFAC). Innenfor IFAC fastsettes revisjonsstandarder av den internasjonale revisjonskomiteen - International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB). Samarbeidet innebærer blant annet at eksperter fra INTOSAI inngår som medlemmer i IAASBs arbeidsgrupper. Disse gruppene jobber med utvikling av International Standards on Auditing (ISAene). Utvalgte representanter fra Riksrevisjonen i Norge deltar i dette arbeidet, noe som vil foregå over flere år.
Utvikling av internasjonale revisjonsstandarder
Globalisering, konvergens og behov for felles standarder
Globalisering og internasjonal konvergens er blant pådriverne i arbeidet med utvikling av internasjonale revisjonsstandarder. Verdensbanken er en viktig aktør i arbeidet med utvikling av INTOSAIs retningslinjer. Verdensbanken ønsker at alle midler som bevilges til bistandsformål, blir revidert etter de samme revisjonsstandardene. Dette er viktig for å sikre kvalitet, likeartet forståelse av revisors rapportering, og en helhetlig tilnærming til revisjon av internasjonale prosjekter. Verdensbanken støtter INTOSAIs deltagelse i utvikling av nye internasjonale retningslinjer for offentlig regnskapsrevisjon, bl.a. for å sikre bred deltagelse fra INTOSAI-verdenen. Det er viktig at utviklingslandene får mulighet til å delta i dette utviklingsarbeidet, på lik linje med de industrialiserte landene.
EU er, i likhet med Verdensbanken, opptatt av at selskaper revideres etter felles standarder av høy kvalitet. EU krever at børsnoterte foretak skal ta i bruk International Financial Reporting Standards utviklet av International Accounting Standards Board. Videre har EU signalisert at de vil kreve bruk av ISAene for revisjon som utføres i EU. Englands standardsettingsorgan - APB - skal ta i bruk ISAene fra 2005.
Kontakt mellom offentlig og privat revisjon
I forbindelse med utviklingen av internasjonale revisjonsstandarder er det ofte kontakt mellom representanter fra privat og offentlig revisjon. En representant fra Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB) er observatør i IAASB. Flere av IAASBs såkalte «public members» representerer offentlig revisjon. I USA for eksempel, deltar en representant fra riksrevisjonen i PCAOBs såkalte «roundtables» som er faglige diskusjonsfora i forbindelse med utvikling av revisjonsstandarder.
USAs riksrevisjon - Government Accountability Office (GAO) - har et eget sett med revisjonsstandarder. Disse heter Generally Accepted Government Auditing Standards (GAGAS), populært kalt «The Yellow Book». I USA er det vanlig at revisjon av offentlige virksomheter utføres av private revisjonsselskaper under ledelse av GAO. Det er GAOs standarder (GAGAS) som legges til grunn for slike oppdrag. GAO gjennomfører kontroll hos private revisjonsselskaper med hensyn til kvalitetssikring av arbeidet. Den engelske riksrevisjonen, National Audit Office (NAO), har et tilsvarende system.
INTOSAI og Riksrevisjonen
INTOSAI ble stiftet i 1953 og er et globalt profesjonsorgan bestående av riksrevisjoner for land som inngår i FN, med medlemmer fra over 170 land. INTOSAI er en uavhengig organisasjon som har til formål å bidra til effektiv revisjon og god kontroll av den offentlige forvaltningen i de respektive medlemsland. INTOSAIs Sekretariat er lokalisert i Wien.
I de fleste land er den øverste revisjonsmyndighet organisert i form av en riksrevisjon (Supreme Audit Institution - SAI), med ansvar for kontroll av offentlige etater og virksomheter. Formen kan variere internasjonalt, men to strukturer for riksrevisjoner er mest vanlige:
Auditor General-modellen - organisert under et hierarkisk system med rapportering til et parlament eller et parlamentarisk organ. Denne modellen ledes av en Riksrevisor (internasjonalt: Auditor General eller Comptroller General). Dette er det systemet som eksisterer for eksempel i Norge, USA, England, Canada og Australia.
Court-modellen - organisert som en rettsinstans med ansvar for gjennomføring av kontroller av juridisk karakter. En «court» ledes av dommere, og fokus er på det rettslige ansvaret for offentlige tjenestemenn som forvalter offentlige midler. Dette systemet finnes for eksempel i Frankrike, Portugal og Brasil.
I Norge er Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan, og har en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen. Gjennom revisjon og veiledning skal Riksrevisjonen kontrollere at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen ble opprettet i 1816.
Riksrevisjonens øverste ledelse er Riksrevisorkollegiet. Kollegiet består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Lederen i Kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.
I USA er det i dag tre organer som arbeider med utvikling av revisjonsstandarder på nasjonalt nivå. Disse er GAO, PCAOB og American Institute of Certified Public Accountants’ Auditing Standards Board - ASB. Disse tre enhetene representerer både offentlig og privat revisjon og har nylig inngått et samarbeid under navnet U.S. Auditing Standards Coordinating Forum. Denne gruppen ble opprettet for å koordinere aktiviteter og prioriteringer mellom de ovennevnte organer, blant annet for å:
maksimere fokus på områder hvor disse organisasjonene har felles interesser
minimere dobbelt arbeid og konkurrerende tiltak
identifisere viktige felles temaer som ikke er fokusområder i dag
sikre konsistens i grunnleggende revisjonsstandarder på nasjonalt nivå, der det er hensiktsmessig
utvikle strategier for å imøtekomme utfordringer og unngå utilsiktede hindringer mellom offentlig og privat sektor
modernisere revisjonsyrket i USA
