Revisors samfunnsansvar
Revisors samfunnsmessige rolle er å være en objektiv og kompetent part som kan kvalitetssikre informasjon. Artikkelen diskuterer hvilket samfunnsansvar revisor har som innehaver av denne rollen og hvordan revisorbransjen best kan ivareta sitt samfunnsansvar.
En rekke skandaler både i Norge og i utlandet har de siste årene svekket tilliten til revisorbransjen. Redusert tillit er et stort problem for enhver bransje, men for revisorbransjen er det fatalt fordi tillit er kjernen i det produktet revisor selger. Revisors institusjonelle rolle er å være en objektiv part som kan kvalitetssikre informasjon. I en markedsøkonomi har eiere, offentlige myndigheter og andre interessenter et behov for informasjon som gir innsyn i bedrifters virksomhet og som muliggjør ansvarliggjøring av bedriftsledelsen. Finansregnskapet, og andre former for rapporter fra bedriften, skal i prinsippet gi denne typen informasjon. Siden bedriftsledelsen ofte kan ha incentiver til å fremstille informasjonen på en selektiv, eller feilaktig, måte, er det imidlertid behov for en objektiv og kompetent part som kan kvalitetssikre informasjon som kommer fra bedriften. Når tilliten til revisor undergraves, er det derfor ikke bare revisorbransjen som har et problem, men en viktig forutsetning for en velfungerende markedsøkonomi svekkes.
Det er derfor ikke overraskende at både bransjeorganisasjoner og nasjonale myndigheter har vært opptatt av å iverksette tiltak for å gjenopprette tilliten til revisorbransjen. Kjernen i tiltakene er å videreutvikle bransjens etiske retningslinjer, spesielt de reglene som skal garantere revisors uavhengighet. Dette er en positiv utvikling, men det er viktig å være klar over begrensningene i ethvert regelverk. Et regelverk kan aldri dekke alle situasjoner og må fortolkes av brukerne. Det vil uunngåelig oppstå situasjoner hvor den enkelte revisor må utøve sitt eget skjønn, og god skjønnsutøvelse forutsetter at revisor har forståelse for hva som er begrunnelsen for regelverket. Skal revisorbransjen lykkes i å gjenopprette tilliten, må bransjen og den enkelte revisor utvikle en forståelse for sitt samfunnsansvar og for sentrale begreper som uavhengighet, integritet og tillit. Begrepet samfunnsansvar er notorisk uklart. Skal man gi det innhold, må man klargjøre både hvem revisor har et ansvar eller forpliktelser overfor og hva det vil si å ta et slikt ansvar.
Hvem har revisor forpliktelser overfor?
Spørsmålet om hvem vi har etiske forpliktelser overfor er kontroversielt både politisk og filosofisk. Kanskje det eldste og mest grunnleggende moralske spørsmål er hvorvidt vi har de samme etiske forpliktelsene overfor alle mennesker eller om vi har spesielle forpliktelser overfor enkelte mennesker eller grupper av mennesker som vi står i et spesielt forhold til, og i så fall hvilke type relasjoner som gir opphav til spesielle etiske forpliktelser. Dette spørsmålet er også et av de første spørsmålene som revisor må stille seg: hvem har revisor egentlig forpliktelser overfor?
Shareholder-perspektivet
Revisor har åpenbart spesielle forpliktelser overfor sine klienter og oppdragsgivere, men har revisor også forpliktelser overfor andre grupper? Har revisor egentlig et ansvar for «samfunnet» som sådan? En viktig posisjon innenfor næringslivsetikken, uttrykt blant annet av Milton Friedman (1971), benekter at det er tilfelle og hevder at man bare har forpliktelser overfor parter man frivillig har inngått en eksplisitt kontrakt med. En person som aksepterer et tilbud om ansettelse, påtar seg samtidig en forpliktelse til å ivareta interessene til eierne av bedriften (derfor betegnes ofte denne posisjonen for shareholder- eller aksjonærperspektivet). Tilsvarende har en virksomhet, for eksempel et revisorselskap, som har påtatt seg et oppdrag for en klient, en forpliktelse til å utføre dette oppdraget på en tilfredsstillende måte. Friedman, og andre representanter for aksjonærperspektivet, vil imidlertid benekte at et revisorselskap har noen etisk forpliktelse til å ivareta interessene til parter som man ikke har inngått noen eksplisitt kontrakt med, for eksempel myndigheter, investorer eller andre brukere av revisjonsrapporter.
Stakeholder-posisjonen
Mange vil imidlertid bestride denne posisjonen og hevde at et selskap også har forpliktelser overfor enkelte grupper som det ikke har noen kontraktsmessig relasjon til. Det såkalte stakeholder- eller interessentperspektivet,hevder at et selskap er forpliktet til å ivareta interessene til alle sine interessenter (Evan and Freeman, 1993 og Donaldson and Preston (1995). Den reviderte versjonen av IFACs retningslinjer gir uttrykk for en klar støtte til dette synet:
A distinguishing mark of the accountancy profession is its acceptance of the responsibility to act in the public interest. Therefore, a professional accountant’s responsibility is not exclusively to satisfy the needs of an individual client or employer.
Ifølge IFAC har revisorprofesjonen et ansvar ikke bare overfor individuelle klienter, men også overfor fellesskapets interesse - et samfunnsansvar. En sentral utfordring er å klargjøre hva som menes med fellesskapet i denne sammenhengen. En viss utdypning av dette gis i et senere avsnitt av den samme teksten:
The public interest is considered to be the collective well-being of the community of people and institutions the professional accountant serves, including clients, lenders, governments, employers, employees, investors, the business and financial community and others who rely on the work of professional accountants.
Revisor har med andre ord spesielle forpliktelser over alle som er avhengig av det arbeidet revisor utfører, dvs. alle som benytter seg av den informasjonen som revisor skal kvalitetssikre.
IFAC gir ingen begrunnelse for hvorfor revisor er forpliktet til å ivareta interessene til brukerne av sine rapporter. En begrunnelse kan vi imidlertid utvikle ved å ta utgangspunkt i den generelle ideen at vi har et spesielt ansvar overfor personer eller grupper som vi er i en posisjon til å hjelpe eller skade (Goodin 1995). Desto mer sårbare de er overfor beslutningene vi tar, desto større ansvar har vi. Mange grupper baserer seg på revisors arbeid når det tar viktige beslutninger, for eksempel beslutninger om investeringer eller utlån av penger, og disse gruppene er svært sårbare dersom kvaliteten på revisors arbeid er dårlig. Aksepterer vi den generelle ideen at vi har spesielle forpliktelser overfor de personer som er spesielt sårbare overfor våre beslutninger, medfører denne relasjonen at revisorene har spesielle forpliktelse overfor de gruppene som baserer seg på deres arbeid.
.gif)
