logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Skatt

Advokat Ulf H. Sørdal arbeider hovedsakelig med nasjonal og internasjonal skatterett. Han har tidligere arbeidet i skatteetaten og var blant annet leder for den norske delen av Internprisavdelingen til Ernst & Young inntil mars 2004. Han har utstrakt erfaring med internprising i flernasjonale konsern. Advokatfirmaet DLA Nordic DA er tilknyttet DLA Group LLP som er et av verdens største advokatfirma med over 2.300 advokater i 21 land (www.dla.com). DLA Tax samarbeider med det globale uavhengige konsulentselskapet NERA Economic Consulting når det gjelder økonomiske analyser, samt forhandlinger og inngåelse av avtaler mellom skattytere og skattemyndigheter (www.nera.com).

Advokat

Ulf H. Sørdal

Partner i advokatfirmaet DLA Nordic DA.

Del I:

Internprising - rettslige rammer og prissettingen

Internprising er det mest aktuelle skattespørsmålet internasjonalt. I en serie på tre artikler tar forfatteren opp temaet for å gi brukerne et redskap til å forstå hvorfor temaet er viktig og hvordan man kan tilnærme seg det.

Begrepet internprising («Transfer Pricing») benyttes her om fastsettelse av pris og avtalevilkår mellom parter som anses å ha en tilknytning nær nok til at denne tilknytningen kan påvirke pris og/eller avtalevilkår. En slik påvirkning kan føre til at inntekten blir forskjøvet mellom partene. Selve begrunnelsen for valgt internpris og hvilke priser som er akseptable er hovedtema for denne fremstillingen og vil bli belyst i en serie på tre artikler.

Den første artikkelen tar for seg innholdet i selve prissettingen og hvilke rettslige rammer som finnes. En slik fremstilling må nødvendigvis ta for seg både internasjonale rettskilder og se litt på de enkelte lands egne regler. Internprising er økonomisk teori, men grensene for når prisen kan overprøves og hvor langt overprøvingen kan gå, er ren rettsanvendelse der flere enn økonomer gjerne vil ha et ord med i laget. Jeg er kritisk til de forenklede metoder og lettvinte løsninger som ofte trekkes frem når det gjelder prising av varer og tjenester i flernasjonale konsern. Leseren bør være våken for hvilke faktorer som faktisk bestemmer prisen og hele tiden ha fokus på den økonomiske virkelighet som grunnlag også i skattespørsmål.

Eksempel - salg av biler fra Japan til Norge

Det japanske morselskapet A selger biler til det norske importselskapet B (datter) som igjen foretar salg mot det norske markedet (uavhengige forhandlere) for egen regning og risiko.

Prisen per bil er bestemt av selskap A og fører til at selskap B har vanskelig for å oppnå overskudd i de første årene. Mistanken om feil pris er klart til stede og innebærer en trussel både mot selskap A og B.

Men hva er «korrekt pris», og hvordan fastsettes denne? Det er helt grunnleggende å foreta en analyse mellom A og B over hvilke funksjoner (f.eks. inngå salgskontrakt med forhandlernettet) og risiki (f.eks. for garantiansvar, egne ansatte, lokaler) den enkelte har. Også oversikt over selskapenes aktiva må innhentes fordi avkastning på slike forventes. Mye av logikken bak internprising ligger i denne funksjons- og risikoanalysen. Dersom salgsforetaket ikke har noen risiko for tap (ei heller aktiva eller arbeidskapital av betydning), vil det kunne argumenteres for en forholdsvis høy pris på biler. På denne måten kan et tap i en oppstartsfase, eller ved lavkonjunktur, delvis forklares. Fortsetter imidlertid tapene, vil salgsforetaket sannsynligvis eksistere fordi det er i produsentens interesse. Et tap i Norge står dermed i fare for å bli underkjent skattemessig, og selskap B risikerer å få økt sin inntekt.

Valg av metodikk må undersøkes nærmere, herunder om det finnes andre transaksjoner mot andre selskap (enten konserninterne eller eksterne) som kjøper slike biler. Dersom prisen er satt avvikende fra dette, må det foretas en analyse som forklarer eventuell forskjell.

En rekke andre forhold viser at selv et enkelt eksempel kan bli komplisert. Kan f.eks. mor velge å fakturere i Yen - eller må NOK velges? Salg av flere biler (økt markedsandel) vil være inntektsbringende for produsenten A selv om selskap B ikke går med overskudd. Kan morselskapet gi markedsstøtte med fradragsrett i Japan? Hvor mye og hvor lenge? Hvor mye av «overheads» i morselskapet kan allokeres til B? Disse spørsmål og flere til tar jeg sikte på å belyse i det følgende.