Tar ikke IFRS-utfordringen på alvor
En undersøkelse utført av PwC viser at svært mange av de norske børsnoterte selskapene så langt ikke har tatt IFRS-utfordringen på alvor. Fristen for overgang til internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS) for de børsnoterte selskapene er i 2005, og den nærmer seg med stormskritt. Nesten hvert tredje selskap på Oslo Børs har overhodet ikke beskrevet overgang til IFRS i sin årsrapport for 2003, slik Oslo Børs anbefalte i et eget børssirkulære.
PwC har gjennomført en undersøkelse av de norske børsnoterte selskapenes årsrapporter for 2003 for å vurdere status på overgangen til IFRS, og i hvilken grad Oslo Børs’ anbefaling er fulgt opp. På bakgrunn av hva selskapene har skrevet om IFRS i årsrapportene, har vi vurdert om dette kan indikere noe om hvor langt de er kommet i prosessen ved utgangen av 2003, og hvor mye arbeid som gjenstår før en vellykket konvertering er gjennomført. Av i alt 180 norske børsnoterte selskaper inngår 134 (74%) i undersøkelsen. De øvrige selskapene hadde ikke offentliggjort årsrapportene for 2003 da undersøkelsen ble avsluttet.* Undersøkelsen ble avsluttet 7. mai 2004. Nesten hvert tredje selskap i utvalget har overhodet ikke omtalt IFRS i årsrapporten for 2003 slik Oslo Børs har anbefalt.
Oslo Børs anbefalte i et eget børssirkulære (nr.1/2004) de børsnoterte selskapene å gi en særskilt omtale av overgangen til internasjonale regnskapsprinsipper. Denne anbefalingen bygger på CESR (The Committee of European Securities Regulators) sin anbefaling om tilleggsopplysninger i års- og delårsrapporter frem mot 2005. Som følge av en EU-forordning er norske børsnoterte selskaper pålagt å rapportere i henhold til IFRS fra og med 1. kvartal 2005. De børsnoterte selskapene skal fra og med 2005 forholde seg til et nytt og omfattende sett med internasjonale regnskapsregler. Samlet omfatter dette regelverket mange tusen sider, i alt nærmere 40 regnskapsstandarder og over 30 tolkninger av standarder. På enkelte områder, som for eksempel finansielle instrumenter, er regelverket omfattende og svært komplekst. Det er helt på det rene at det for mange av selskapene på Oslo Børs er et omfattende arbeid å gå over til IFRS. I tillegg til endringer i selve regnskapet må mange selskaper påregne betydelig andre endringer. Eksempler er tilpasninger av sentrale IT-systemer for å kunne møte nye krav til regnskapsopplysninger, endringer i interne rapporteringskrav, intern opplæring etc.
I børssirkulæret er det identifisert fire milepæler i den finansielle rapporteringen som er godt egnet for en gradvis og kontinuerlig opptrapping av informasjonen. Den første milepælen viser til informasjon selskapene bør gi i årsrapporten for 2003, og kan deles inn i følgende hovedpunkter;
Omtale av IFRS
Beskrivelse av planen for konverteringsprosessen
Status på konverteringsprosessen
Hovedforskjeller
Omtale av IFRS
Det må forutsettes at samtlige foretak er gjort kjent med innholdet i anbefalingen. Det antall selskap som har omtalt IFRS, synes derfor lavt. Ettersom EU-forordningen legger opp til ett års sammenlignbare tall fra 2005, må inngående balanse allerede for 2004 konverteres til IFRS. Hvorvidt manglende omtale av IFRS innebærer at selskapet ikke har påbegynt konverteringsprosessen eller ikke har vært kjent med anbefalingen, vites ikke. Uansett er det bekymringsfullt at nesten 30% av selskapene ikke forteller omverdenen om implikasjonene av en av de virkelig store endringene på regnskapsområdet.
Antall selskap som har omtalt IFRS fordelt på bransjer er gjengitt i tabellen:
Bransje |
Omtalt IFRS |
Ikke omtalt IFRS |
Totalt i utvalg |
Omtalt i % |
Utenfor utvalget |
Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|
Energi |
9 |
5 |
14 |
64 % |
16 |
30 |
Finans |
10 |
4 |
14 |
71 % |
1 |
15 |
Forbruksvarer |
10 |
2 |
12 |
83 % |
3 |
15 |
Forsyning |
2 |
2 |
100 % |
2 |
||
Grunnfondsbevis |
11 |
7 |
18 |
61 % |
2 |
20 |
Helsevern |
5 |
1 |
6 |
83 % |
1 |
7 |
Industri |
19 |
5 |
24 |
79 % |
12 |
36 |
IT |
22 |
9 |
31 |
71 % |
5 |
36 |
Konsumvarer |
6 |
6 |
100 % |
1 |
7 |
|
Material |
3 |
3 |
6 |
50 % |
3 |
9 |
Telekom |
1 |
1 |
100 % |
1 |
||
Andre |
0 |
2 |
2 |
|||
Sum |
98 |
36 |
134 |
73 % |
46 |
180 |
Det er verdt å merke seg at omtrent 40% av sparebankene ikke har omtalt IFRS overhodet, når vi samtidig vet at finansielle instrumenter stort sett utgjør balansen i en bank, og er ett av de områdene hvor endringene blir størst.
Beskrivelse av planen for konverteringsprosessen
En av anbefalingene fra Oslo Børs var at selskapene skulle beskrive planen for overgangen til IFRS. Av de selskapene som har omtalt IFRS, viser det seg at over 90% har liten eller ingen beskrivelse av hvilken plan de har for overgangen.
En kvalitetsmessig vellykket konvertering til IFRS krever at implementeringen må innarbeides i alle deler av virksomheten. God prosjektstyring vil dermed være en viktig suksessfaktor. Viktige elementer i prosjektplanleggingen er en vurdering av hvilke regnskapsområder som berøres, valg av regnskapsprinsipp, behov for datainnsamling, behov for kompetanse og opplæring, samt en vurdering av hvorvidt eksisterende IT-systemer er egnet til å produsere nødvendig informasjon på en tilfredsstillende måte.* Basert på 7-stegsmodell fra Readiness for IFRS Quarter 1, 2004 Report.
Vi valgte å klassifisere planbeskrivelse hos selskapene i fire kategorier;
Informativ, utfyllende beskrivelse av planen (bra)
Informativ, men noe mangelfull beskrivelse (middels)
Lite informativ beskrivelse, store mangler (dårlig)
Ingen beskrivelse.
Skillet mellom selskapets beskrivelse av plan og omtale av status i prosessen var for flere selskaper vanskelig å skille fra hverandre. Det er derfor gjort en samlet vurdering av den informasjonen som er gitt ved kategoriseringen. Undersøkelsen viser at kun 9 (7%) av selskapene havnet i kategori 1 og 2. Felles for selskapene som havnet i kategori 1, er at de befinner seg på Hovedlisten eller Grunnfondsbevislisten. Tre av selskapene er finansinstitusjoner. Selskapene som havnet i kategori 2 er spredt bransjemessig innen energi, bank, industri og konsumvarer.
Status på konverteringsprosessen
Hvor langt selskapene har kommet i konverteringsprosessen ved utgangen av 2003 vil i stor grad være avgjørende for om selskapene vil være i stand til å gjennomføre en kvalitetsmessig god konvertering innen 1. kvartal 2005. Dette gjør vurdering av status til et interessant poeng.
Over 30% av selskapene i utvalget har unnlatt å si noe om status på konverterings-prosessen i årsrapporten for 2003. En like stor andel sier at arbeidet er påbegynt eller at de vil påbegynne arbeidet i 2004. I underkant av 30% av selskapene sier at det er gjennomført en foreløpig vurdering av mulige forskjeller mellom norske regnskaps-prinsipper og IFRS. Kun fem selskaper angir at de har kommet lenger enn de initielle vurderingene av mulige forskjeller, og beskriver noe knyttet til opplæring av medarbeidere og initiativ i forhold til systemendringer.
Det er avgjørende at selskapene tidlig i konverteringsfasen gjennomfører en vurdering av hvilke regnskapsprinsipper de ønsker å benytte. Det er imidlertid ingen av selskapene i utvalget som har opplyst at de har foretatt valg av regnskapsprinsipper. Dette kan indikere at de ikke har kommet særlig langt i konverteringsprosessen. I tillegg eksisterer det flere andre viktige suksessfaktorer for en vellykket implementering i forhold til opplæring av medarbeidere, organisatoriske endringer, systemendringer og eventuelle endringer i intern rapportering. Det er all grunn til å tro at prosessen vil by på flere utfordringer enn først antatt. Erfaringer fra en europeisk undersøkelse gjennomført av PwC* Ready to take the plunge? Survey of over 300 European companies’ readiness for IFRS. viser blant annet at mange selskaper som har kommet et stykke på vei i konverteringen har behov for supplerende IT-systemer for å klare datainnsamling til overgangen til IFRS. Slike problemer kan gjøre tette tidsplaner umulige å overholde.
Hovedforskjeller
En sentral standard som vil berøre samtlige selskap er IFRS 1 - «First-time Adoption of International Financial Reporting Standards.» Svært få selskap har imidlertid trukket frem denne standarden i årsrapporten. Dette skyldes antageligvis at få har begynt å vurdere hvilken effekt IFRS 1 får på deres regnskap. Det må også tas noen valg innenfor denne standarden, og så lenge man ikke har identifisert eksisterende forskjeller, kan det være vanskelig å ta disse valgene fullt ut.
Av de 134 selskapene som er med i utvalget, har 71 selskaper gjort et forsøk på å beskrive de hovedforskjellene de forventer vil oppstå som følge av konverteringen. Det tilsvarer 53% av selskapene i utvalget. Det betyr at de resterende 47% av selskapene ikke har identifisert hvilke forskjeller de kan forvente seg i regnskapet ved konverteringen til IFRS - et knapt år før første regnskapsavleggelse etter IFRS!
De områdene i årsregnskapet hvor flest selskap har identifisert forskjeller er immaterielle eiendeler, pensjoner og finansielle instrumenter. Dette er ikke overraskende når vi vet at disse områdene medfører til dels betydelige endringer fra dagens NGAAP til IFRS.
I henhold til anbefalingen fra Oslo Børs, er det ikke forventet at selskapene skal tallfeste forskjeller når regnskapet for 2003 avlegges. Det kan være en av grunnene til at det kun er fire selskaper som har estimert forventede størrelser på identifiserte forskjeller, og satt opp sammenligningstall. Det er grunn til å anta at det er disse selskapene som har kommet lengst i konverteringsprosessen.
Oppsummering
Formålet med undersøkelsen av de børsnoterte selskapenes årsrapporter for 2003 var å vurdere status på overgangen til IFRS, og i hvilken grad Oslo Børs’ anbefaling er fulgt opp.
Undersøkelsen viser at svært mange selskap har kommet meget kort i konverterings-prosessen. Dette er bekymringsverdig når det gjelder selskapenes mulighet til å fullføre prosessen innen utgangen av 2004. Det begynner å bli knapt med tid. En mulig årsak til at mange selskaper har utsatt konverteringsjobben, er at de har undervurdert det arbeidet som ligger i en konvertering til IFRS, samtidig som mange muligens sliter med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.
På bakgrunn av årsrapportene for 2003 er det vår konklusjon at det er et betydelig arbeid som må nedlegges før markedet kan motta de første IFRS-tall en gang etter 31. mars 2005. Håpet er at årsrapportene for 2003 ikke tegner det reelle bildet, og at flere selskaper har kommet lenger i sitt arbeid enn det vår undersøkelse viser.
Kontrollørdagen
Den 8. juni ble det avholdt et en dags seminar for kontrollører som skal gjennomføre kvalitetskontroll hos medlemmene av DnR. Representanter fra både Kredittilsynet og DnR var tilstede som foredragsholdere. Per Hanstad holdt et interessant innlegg om revisors rolle. Foredraget fokuserte på samfunnets forventinger til revisor som samfunnets tillitsmann og hvilke konsekvenser det må få for revisors atferd. Revisors rådgivning ble også berørt.
Det ble videre holdt innlegg om uavhengighetsregler, hvitvaskingsregler og RS 240 «Misligheter og feil». Innleggene gav grunnlag for ivrig diskusjoner fra deltakerne. Kredittilsynet holdt et interessant innlegg hvor det ble gitt uttrykk for synspunkter på områder hvor revisorene har behov for å bedre gjennomføringen av revisjonen.
