Medlemmer av IAASB

Det er 18 medlemmer i IAASB. Medlemmene er i første rekke praktiserende revisorer, men enkelte er også akademikere eller har annen bakgrunn. Medlemmer velges av styret i IFAC etter innstilling fra en nominasjonskomité. Hovedkriteriet ved valg av medlemmer til IAASB er revisjonsfaglig kompetanse. I en internasjonal organisasjon er det imidlertid også viktig med geografisk spredning og at store firmaer, som er vesentlige bidragsytere i IFAC, er representert. Medlemmene velges for tre år av gangen og kan gjenvelges i opptil to påfølgende perioder på tre år. I møtene stiller medlemmene som oftest med en faglig rådgiver. Rundt møtebordet på møtene kan det derfor være så mange som 36 personer. Det avholdes tre til fire møter pr. år på ulike steder rundt i verden. Møtene er åpne for publikum.

Standardsettingsprosessen

Det meste av arbeidet gjøres i ulike arbeidsgrupper som er ansvarlig for enkeltstandarder. Mellom møtene i IAASB møtes disse arbeidsgruppene fysisk eller i telefonkonferanser flere ganger. Arbeidsgruppene gjør det meste av detaljarbeidet med å diskutere frem løsninger og skrive standardene. I møtene i IAASB diskuteres derfor gjennomarbeidede utkast til standarder og prinsipielle spørsmål. IAASB har et eget sekretariat, lokalisert i New York, som koordinerer standardsettingsprosessen.

Det første som skjer når det oppstår behov for en ny standard, er at det lages en beskrivelse av problemet standarden skal løse, og mulige løsninger skisseres. I denne prosessen søkes det input fra Consultative Advisory Group (se nedenfor) og andre interessenter for å få så mange innspill som mulig. Fra prosjektet er startet kan utviklingen følges på www.iaasb.org hvor alle dokumenter løpende legges ut sammen med en oversikt over fremdriften i prosjektet. Denne åpenheten er en viktig del av prosessen og gir interesserte parter mulighet til å forberede innspill gjennom de kanalene som er tilrettelagt for dette.

Det opprettes deretter en arbeidsgruppe som får i oppgave og skrive et forslag til standard på grunnlag av problembeskrivelsen. Arbeidsgruppen vil normalt ledes av et IAASB-medlem og kan bestå av deltakere som ikke er IAASB-medlemmer, men som har erfaring som er relevant for emnet som arbeidsgruppen tar for seg. Arbeidsgruppen konsulterer andre standardsettere, revisorer i praksis og tilgjengelig forskning på området. Arbeidsgruppene tar opp prinsipielle spørsmål og utkast til standarder med hele IAASB.

Deretter sendes standarden på høring, vanligvis med tre måneders høringsfrist. Høringsutkast og alle høringssvar legges ut på www.iaasb.org. Etter at høringssvarene er behandlet, tas standarden opp til ny diskusjon i hele IAASB. Dersom det gjøres vesentlige endringer i et høringsutkast, blir det sendt et nytt forslag på høring. IAASB fastsetter den endelige standarden ved stemmegivning. For at en ny standard skal bli fastsatt, må minimum 2/3, men ikke færre enn 12, av de møtende medlemmene stemme for.

Påvirkning av standardsettingen

IAASB er selv interessert i et så bredt tilfang av innspill som mulig. Det er derfor organisert enkelte formelle grupper for å gi innspill til standardarbeidet og agendaen i IAASB. Consultative Advisory Group (CAG ) gir en rekke vesentlige brukergrupper mulighet til å bidra til utviklingen av standarder i IAASB. Blant medlemmene i CAG finner vi EU-kommisjonen, Basel-komiteen, den europeiske revisororganisasjonen FEE, IIA, IASB, IMF, IOSCO, INTOSAI, Verdensbanken m.fl. CAG har regelmessige møter med IAASB hvor målet er å skape et forum der IAASB kan konferere med representanter fra organisasjonene for å innhente synspunkter om arbeidsprogrammet, prosjekters prioritet og tekniske spørsmål, og generell tilbakemelding om de pågående aktiviteter.

Det er dessuten nylig opprettet en Monitoring group som består av medlemmer fra regulerende myndigheter. Hensikten er at regulerende myndigheter også skal ha muligheter til å påvirke standardsettingen. Det vil bli avholdt regelmessige møter med IAASB.

Forum of Firms (FoF) er en rekke internasjonale revisjonsforetak som sammen arbeider for å fremme anvendelsen av internasjonale revisjons- og regnskapsstandarder. FoF arbeider gjennom Transnational Audit Committee (TAC) for å påvirke standardsettingen i IAASB. TAC har regelmessige møter med IAASB.

IAASB legger ut alle sakspapirer til møtene på www.iaasb.org. Medlemmene av IAASB bruker en del av sin tid til møter med ulike interessenter som har faglige innspill og synspunkter på løsningene i standardene. Det er derfor mulig å gi direkte innspill til diskusjonene i møtene via samtaler og diskusjoner med medlemmene. Dette er en viktig og ofte svært virkningsfull metode for å påvirke standardsettingen. Momenter fra forberedende møter med IAASB-medlemmer blir ofte diskutert i IAASB-møtene.

Standardsetting i USA

USA har tradisjonelt vært toneangivende innen standardsetting i revisjonsfaget og ligget i forkant av andre standardsettere. Revisjonsstandardene ble tidligere utarbeidet av American Institute of Certified Public Accountants (AICPA) og deres standardsettende organ Auditing Standards Board (ASB). De senere årene har det skjedd en tilnærming mellom ASB og IAASB, og man har sett behovet for og nytten av å ha felles internasjonale revisjonsstandarder. Utviklingen av de nye revisjonsstandardene for vurdering og håndtering av risiko ble, som et resultat av dette, gjort i fellesskap mellom IAASB og ASB. Også når det gjelder revisors forhold til misligheter, er det lagt vekt på å få felles standarder.

I etterkant av de store finansskandalene har det skjedd endringer på dette området. Myndighetene i USA aksepterer ikke lenger at profesjonen selv fastsetter revisjonsstandarder som gjelder for revisjon av børsnoterte foretak i landet. Det er derfor opprettet et eget standardsettende organ Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). Styret i PCAOB oppnevnes av Securities and Exchange Commission (SEC) som administrerer og implementerer verdipapirlovgivningen i USA. PCAOB er i gang med utviklingen av standarder for revisjon av børsnoterte foretak i USA. Organet fastsetter sine standarder på selvstendig grunnlag og står fritt til å ta hensyn til standarder fra andre organer som ASB og IAASB.

For revisjon av ikke børsnoterte foretak vil revisjonsstandardene fra ASB fremdeles gjelde. I USA ser vi dermed konturene av en situasjon med forskjellige revisjonsstandarder for forskjellige foretak. Trenden i standardsettingen de siste årene har gått i retning av å etterstrebe ett sett standarder for revisjon uavhengig av hva slags virksomhet som revideres. IAASB er og har vært tydelige i sin kommunikasjon på dette området; det skal bare være ett standardsett for revisjon. Det gjenstår å se om standardsettingen i USA vil utvikle seg i retning av separate standardsett for foretak på og utenfor børs ved at PCAOB og ASB hver for seg utvikler et fullstendig sett av revisjonsstandarder. Det vil også bli interessant å se om en slik deling eventuelt får konsekvenser for IAASB.

Forholdet mellom PCAOB og IAASB

PCAOB har en observatørplass i IAASB. Det betyr at de har talerett, men ikke stemmerett ved fastsettelse av nye revisjonsstandarder fra IAASBs side. På den måten kan PCAOB gi klart uttrykk for sine holdninger i forbindelse med de nye standardene. De kan ikke stemme, men kan da heller ikke bli nedstemt i et forpliktende samarbeid slik tilfelle ville være hvis de var representert som medlemmer av IAASB. Konsekvensen blir at PCAOB fritt kan gi uttrykk for om de vil tilpasse seg nye standarder eller ikke og på den måten legge press på IAASB for å få standardene i samsvar med sine ønsker.

IAASB har på sin side et ønske om å bli en global standardsettende organisasjon innen revisjon. Hvis de skal lykkes med dette, er det en forutsetning at ISA-ene også blir implementert i USA. Dette representerer en stor utfordring. IAASB må tilpasse standardene til PCAOBs ønsker for å få forankring i USA. På den annen side er det sentralt at det leveres internasjonale standarder, ikke standarder fastsatt av PCAOB med en internasjonal innpakning. PCAOB har tilkjennegitt at de vil vurdere de nye revisjonsstandardene fra IAASB for risikovurdering og -håndtering i forbindelse med tilsvarende standarder for revisjon av børsnoterte foretak i USA. ASB har allerede tilkjennegitt at de vil foreslå at disse standardene blir gjort gjeldende for revisjon av ikke børsnoterte foretak i landet.

PCAOB påvirker også IAASB gjennom sine diskusjoner med EU. EU har foreslått å innføre ISA-ene som revisjonsstandarder i Europa. Det er viktig for EU å unngå at det kreves ekstra revisjonsinnsats for europeiske virksomheter som er notert på amerikansk børs, og for EU er det derfor sentralt at ISA-ene også kan aksepteres av myndighetene i USA. Når PCAOB diskuterer standardsetting for revisjon med EU, kan det dermed skape et indirekte press på IAASB.

Bruk av ISA-er i EU

De fleste EU-land har laget sine egne revisjonsstandarder som i varierende grad er påvirket av ISA-ene. Etter at EU signaliserte at de vil kreve bruk av ISA-er for all gjennomført revisjon i EU, har imidlertid flere og flere land tatt i bruk oversettelser av ISA-ene.

Forslag til modernisert åttende direktiv, som foreligger pr. 17. april 2004, krever i artikkel 26, bruk av ISA-er i hele EU-området. Det legges opp til en ordning hvor EU-kommisjonen skal godkjenne enkeltstandarder dersom de oppfyller bestemte kriterier:

2. The Commission shall adopt international auditing standards for application in the Community only if they:

(a) are generally accepted internationally and are developed with proper due

process, public oversight and transparency;

(b) provide a high level of credibility to the annual or consolidated accounts in

conformity with the principles set out in Article 2 (3) of Directive 78/660/EEC

and in Article 16 (3) of Directive 83/349/EEC;

(c) are conducive to the European public good

Det blir ikke anledning til å gjøre tillegg til revisjonsstandardene dersom det ikke først foreligger et lovkrav. Slike tilleggskrav skal rapporteres til kommisjonen.

IAASBs samarbeid med EU

IAASB har utviklet et nært samarbeid med EU. Samarbeidet skjer blant annet gjennom EU Committee on Auditing (CoA). I CoA møtes representanter for regulerende myndigheter fra EU-landene. Kredittilsynet møter som observatør uten talerett sammen med en rådgiver fra Den norske Revisorforening. Den europeiske revisororganisasjonen FEE har dessuten gjennomført møter hvor europeiske standardsettere, IAASB og representanter fra EU sitter sammen og diskuterer faglige problemstillinger. FEE er den europeiske profesjonens viktigste talerør overfor EU. EU på sin side verdsetter innspillene fra FEE og bruker dem for å utforme sin politikk overfor IAASB. FEE arbeider dessuten aktivt med revisjonsfaglige spørsmål. Den norske Revisorforening er aktiv i faglige diskusjoner i FEE og påvirker innholdet i de innspill som gis til IAASB og til EU. FEEs innspill anses som verdifulle av IAASB fordi FEE representerer den europeiske profesjonen. Den norske Revisorforening opplever ofte å få gjennomslag for synspunkter som bringes videre til IAASB og prioriterer derfor arbeidet gjennom FEE høyt.

IAASB fremholder at EUs vedtak om å ta i bruk ISA-er i sitt område er svært positivt for den globale utbredelsen av standardene. For å hjelpe EU med implementeringen av ISA standarder (antagelig fra juni 2006) vil IAASB ha en «stille periode» hvor nye standarder ikke settes i kraft før en dato etter dette.

God revisjonsskikk

Begrepet «god revisjonsskikk» kom inn i lovgivningen i revisorloven av 1964. God revisjonsskikk er en rettslig standard med et dynamisk innhold. Med bakgrunn i en oppfordring fra lovgiverne om å gi begrepet innhold, nedsatte daværende Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF) en normkomité, senere revisjonskomiteen, i 1968. Denne komiteen utarbeidet anbefalinger og normer til god revisjonsskikk.

Revisjonsstandarder

Revisjonskomiteen utarbeidet standarder for revisjon og beslektede tjenester (RS-er) basert på ISA-ene, og disse standardene ble vedtatt av NSRFs styre i 1997 med virkning fra regnskapsåret 1998. Revisjonskomiteens arbeid med ajourføring og videreutvikling av RS-ene er siden videreført i regi av DnR.

Ved utvikling av RS-ene er det i tillegg til oversettelse av ISA-ene foretatt tilpasninger til norske forhold og norsk lovgivning. Tilpasningene gjøres i all hovedsak i form av såkalte a-punkter som kommer i tillegg til de nummererte punktene i standardene. Det foretas kun tilpasninger dersom det finnes krav i norsk lovgivning som kan sies å gå lenger, eller er strengere, enn ISA-ene. Fra EU og IAASB er det et klart ønske om at ISA-ene oversettes uten slike tilpasninger og vedtas i Norge fra samme tidspunkt som vedtaket i IAASB. Det vurderes å formalisere slike krav for IFACs medlemsorganisasjoner.

DnRs arbeid med internasjonale og nasjonale revisjonsstandarder

Den styreoppnevnte revisjonskomiteen har stått for oversettelse og tilpasning av de internasjonale standardene. Forslagene til norske standarder sendes på høring, og høringssvarene behandles av komiteen før forslag til standarder legges frem for styret. Det er imidlertid styret i DnR som formelt vedtar de norske revisjonsstandardene.

Når utviklingen nå går i retning av krav til presise oversettelser og mindre tilpasninger, er det naturlig at revisjonskomiteen endrer noe på sin innfallsvinkel i arbeidet med RS-ene. Innholdet i standardene kan i liten grad tilpasses etter at de er vedtatt internasjonalt. Hvis komiteen vil påvirke innholdet, må innsatsen legges tidligere i prosessen. Komiteen legger derfor nå betydelige ressurser når IAASB sender de foreslåtte standardene på høring, og prioriterer å gi høringskommentarer til flest mulig av de nye standardene.

I tillegg samarbeides det tett mellom revisjonskomiteene på nordisk plan. Det holdes regelmessig møter i Nordisk Revisjonskomité (NRK) der utvikling av nye standarder fra IAASB diskuteres og koordinering av synspunkter mellom landene skjer. Foreløpig lages det ikke felles høringssvar til IAASB. Imidlertid skjer det en muntlig koordinering av synspunkter som diskuteres direkte med det danske IAASB-medlemmet Jan Bo Hansen. Vanligvis avholdes det forberedende møter med Jan Bo Hansen og representanter fra de nordiske landene før hvert møte i IAASB. Nytten av denne måten å arbeide på har vist seg å være betydelig.

Revisjonskomiteen vil også vurdere hvordan høringer i Norge skal gjennomføres. Det er ønskelig at innspill til revisjonskomiteen kan gis i en tidligere fase. Det vil sannsynligvis bli for ressurskrevende å oversette standardene allerede i denne fasen, og en tidlig høring vil derfor måtte baseres på den engelskspråklige teksten. Det er også aktuelt å vurdere behovet for sanksjonering fra styret i DnR.

Avslutning

Artikkelen gjør rede for at standardsettingen internasjonalt har stor betydning for hvilke revisjonsstandarder vi får i Norge. Det er derfor av stor viktighet at vi i Norge forsøker å påvirke standardsettingen. For å gjøre dette må vi kjenne til de viktige aktørene som er med i dette spillet og sette inn våre begrensede ressurser der de får størst virkning. Arbeidet i Nordisk revisjonskomité og FEE har vist seg å gi størst gevinster i forhold til direkte påvirkning.