Beste rapportering om samfunnsansvar og miljø

Da er det igjen mulig å melde på sine miljø- og bærekraftsrapporter til konkurransen om «Prisen for beste rapportering om samfunnsansvar og miljø». Norske vinnere vil konkurrere om den europeiske prisen for beste rapportering.

Bak prisen står organisasjoner som Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norske Siviløkonomers Forening og Sparebankforeningen, i tillegg til GRIP.

Mer informasjon om prisen og påmelding finnes på: www.grip.no/Miljorapportering/pris

Cap Gemini Ernst & Young ble til Capgemini

Fra og med torsdag 15. april 2004 skiftet Cap Gemini Ernst & Young navn til Capgemini. Med nytt navn følger også ny logo. I forbindelse med navnskiftet kjøres en internasjonal brandingkampanje til 60 millioner euro. Den internasjonale kampanjen starter 15. april, og følges av den norske primo mai. Valget av navnet Capgemini er primært et resultat av globale undersøkelser selskapet har foretatt, som viser at Capgemini har en svært positiv signaleffekt blant sine kunder og i markedet generelt. Det ifølge en pressmelding fra selskapet.

DnR-dagen 2004

På DnR-dagen, som går av stabelen 16. juni i Oslo, settes fokus på endringene i revisorrollen. Noen av Europas og Norges mest fremtredende representanter for myndighetene og revisorene vil gi foredrag og diskutere disse endringene. Blant disse er FEE-president David Devlin og Karel van Hulle fra EU-kommisjonen.

DnR-dagen avholdes på Radisson SAS Scandinavia Hotel i Oslo kl. 09.00 til 14.45, kun avbrutt av lunsj kl. 11.30. I etterkant av konferansen avholdes generalforsamlinger i Den norske Revisorforening (DnR) og Den norske Revisorforening Servicekontoret (DnRS).

ISA 700 Auditors report

Den internasjonale revisjonskomiteen har foreslått vesentlige endringer i ISA 700 «Auditors Report». Endringene går i hovedsak ut på å dele revisjonsberetningen i to deler. Den første delen vil inneholde en uttalelse om regnskapet. Denne delen vil være standardisert og lik for alle som anvender de internasjonale standardene når de reviderer. Den andre delen vil være en nasjonal del hvor det er tenkt at revisor skal uttale seg om ulike forhold det stilles krav om i nasjonal lovgivning. En mulig konsekvens av de foreslåtte endringene er at uttalelsene om registrering og dokumentasjon og opplysningene i årsberetningen kan bli flyttet ned til del to av revisjonsberetningen da dette er krav som er spesielle for Norge. Revisjonskomiteen vil vurdere konsekvensene for RS 700 «Revisjonsberetningen» når dette blir endelig vedtatt av den internasjonale revisjonskomiteen.

DnR tar i sitt høringssvar blant annet opp at ordlyden i standardteksten kan tyde på at revisor skal gjøre to vurderinger når revisjonsberetningen skal skrives. Den første er om regnskapet er avlagt i overensstemmelse med gjeldende regnskapsrammeverk. Denne vurderingen er ikke noe annet enn det vi gjør i dag. Den andre vurderingen er om regnskapet er «presented fairly». Det er uklart hvordan denne vurderingen skal gjøres. Den norske Revisorforening ber om at det klargjøres om det er meningen at det skal gjøres to vurderinger og i tilfelle hvilke kriterier som skal brukes ved den andre vurderingen.

Både forslaget og høringssvaret finner du på: www.revisornett.no

Svensk «kod for bolagsstyrning» (corporate governance)

En bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra den regjeringsoppnevnte «Førtroendekommissionen» og representanter fra alle vesentlige interessegrupper som børs, næringsliv, investorer, revisorene mv., har lagt frem et forslag til en «Svensk kod for bolagsstyrning». Forslaget er lagt frem i form av en svensk offentlig utredning (SOU 2004: 46) og skal gjelde for alle børsnoterte selskaper.

Forslaget har innarbeidet den senere tids internasjonale utvikling på området og inneholder på flere områder krav som går lenger enn den svenske aksjelovgivningen. Blant annet foreslås det at styret og administrerende direktør i forbindelse med sine underskrifter på styreberetningen og årsregnskapet skal innta en forsikring om at årsregnskapet, såvidt de kjenner til, er avgitt i overensstemmelse med god regnskapsskikk, at alle opplysninger stemmer med de faktiske forhold og at ikke noe av vesentlig betydning som kan påvirke oppfatningen av selskapets stilling er utelatt. Det foreslås videre at alle børsnoterte selskaper skal ha en revisjonskomité, og at regnskapene for 2. og 3. kvartal skal være underlagt en begrenset revisjon.

De børsnoterte selskapene skal ifølge forslaget årlig avgi en egen «rapport om bolagsstyrningsfrågor» i sin årsrapport. Krav til minimumsinnhold i denne er angitt som vedlegg til forslaget. Det skal særskilt angis om denne rapporten er revidert.

Forslaget i sin helhet finnes å lese på www.revisornett.no under «Børs- og kapitalmarked».

Gavefradraget i strid med EØS-avtalen?

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er i strid med EØS-avtalen. ESA mener ordningen er ulovlig fordi skattefradraget bare gjelder norske organisasjoner og at dette er i strid med prinsippet om fri flyt av kapital.

Regjeringen er imidlertid ikke enig med ESA, og sendte 16. april 2004 svarbrev til ESA der de argumenterer for hvorfor de mener ordningen ikke er i strid med EØS-avtalen.

Revisjon av kommuner

Det er foretatt endringer i kommuneloven som innebærer at kommuner kan velge å sette revisjonen ut på anbud slik at private revisorer også kan påta seg revisjonsoppdrag for kommuner. I denne forbindelse er det laget en forskrift som regulerer gjennomføringen av revisjon i kommuner. Forslaget til forskrift innebærer at revisjon i offentlig sektor ikke blir lik revisjon i privat sektor. Det er flere forskjeller man må være klar over. Forslaget til forskrift har vært til høring og Kommunaldepartementet behandler for tiden høringssvarene.

I sitt høringssvar tar DnR opp at forskriften gir inntrykk av at bare enkeltpersoner kan velges som en revisor i kommunen. Det er ønskelig at også firmaer kan velges, men firmaet må da peke ut en ansvarlig revisor. Utover dette tar DnR opp en rekke punkter som med fordel kan gjøres klarere og mer presise. Det tas ikke opp noen forhold hvor det er nødvendig å gjøre vesentlige endringer i det foreliggende forslaget. Etter foreningens mening er forslaget et godt grunnlag for revisjon i kommunal sektor.

Høringssvaret finnes på www.revisornett.no

Revisjonsberetningen

Finansdepartementet har foreslått endringer i revisorlovens bestemmelser om revisjonsberetningen. Forslaget har sin bakgrunn i endringer i årsregnskapsdirektivet hvor det er et krav om at «true and fair view» skal legges til grunn ved utarbeidelse av regnskaper i EU. Tilsvarende foreslås det ved evalueringen av regnskapsloven; at regnskapet skal gi et «rettvisende bilde under hensyn til god regnskapsskikk». Finansdepartementets forslag om endringer i revisorloven § 5-6 går ut på at det innføres en ordlyd om at revisor skal uttale seg om at årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, herunder om årsregnskapet gir et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges finansielle stilling og resultat under hensyn til god regnskapsskikk.

Den norske Revisorforenings høringssvar går i hovedsak ut på å påpeke at innholdet i begrepet «rettvisende bilde under hensyn til god regnskapsskikk» og «fair presentation», som er kravet etter IFRS, ikke er det samme. Dessuten påpekes at forholdet til internasjonale regnskapsstandarder ikke er vurdert i forarbeidet til lovendringen. Børsnoterte selskaper må bruke IFRS i konsernregnskapet fra 2005. For disse regnskapene må konsernrevisor gjøre en vurdering av om regnskapet gir «fair presentation». Om dette skal få konsekvenser for ordlyden i revisorlovens § 5-6 må vurderes.

Høringssvaret finnes på: www.revisornett.no

ISA 600 «Audit of Group Financial Statements»

Den internasjonale revisjonskomiteen har foreslått vesentlige endringer i ISA 600 «Using the Work of Another Auditor». Eksisterende standard handler om å bruke andre revisorers arbeid. Endringene innebærer at fokus i standarden endres til konsernrevisors bruk av andre revisorers arbeid ved revisjon av konserner. Det har så langt manglet veiledning om dette i standardverket.

I sitt høringssvar støtter DnR i hovedsak de endringer som foreslås. Vi er imidlertid kritiske til at det åpnes for at konsernrevisor i revisjonsberetningen for konsernet kan la være å ta ansvar for de deler av konsernet som er revidert av andre revisorer. Det vil si at konsernrevisor kan la være å ta ansvar for eksempel for et vesentlig datterselskap hvis det er revidert av en annen revisor. DnR mener at dette vil gi uheldige signaler til brukerne.

Både forslaget og høringssvaret finner du på: www.revisornett.no

Revisjonsdirektivet

Forslag til et modernisert 8. selskapsrettsdirektiv om revisjon og revisorer i EU ble fremlagt i mars 2004. Tidsplanen for vedtagelse i EU parlamentet er første halvår 2005 med implementeringsfrist for medlemslandene senest i 2006. Direktivet inneholder forslag til vesentlige endringer som fordrer endringer blant annet i revisorloven, selskapslovgivning og kredittilsynsloven.

Direktivet krever blant annet at alle revisorer underlegges nærmere angitte prinsipper for etikk. Når det gjelder uavhengighet, ser det ut til at analysemodellen som finnes i EUs rekommandasjon om revisors uavhengighet blir obligatorisk. Det stilles krav om bruk av internasjonale revisjonsstandarder og strengere krav for revisorer som reviderer Public Interest Entities. Public Interest Entities defineres som foretak som er av stor allmenn interesse på grunn av type virksomhet, størrelse eller antall ansatte. Børsnoterte foretak, banker, forsikringsforetak og andre finansforetak er alltid å anse som «Public Interest Entities». Det stilles også krav om revisjonskomiteer i slike foretak.

Se mer om dette i separat artikkel i bladet.

12 prosent færre konkurser

Kvartalstall fra konkursregisteret viser at antallet konkurser har gått ned med knapt 12 prosent i forhold til samme periode i 2003. Det ble registrert 1 202 konkurser i løpet av årets tre første måneder, en nedgang på 159 konkurser sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det har vært sju færre tvangsavviklinger i samme periode.

Årsaken til nedgangen kan være lavere rente og svakere kronekurs og betydningen dette har for norsk næringsliv. Det er også en nedgang i antall konkurskarantener. Det ble registrert 97 nye konkurskarantener i første kvartal mot 110 i samme periode i fjor. Der er en nedgang på 11,8 prosent. 624 personer hadde løpende konkurskarantener mot 695 i fjor. Det er en nedgang på 10,2 prosent.

Nye forskrifter om moms på persontransport

Forskriftene om moms på persontransport er nå fastsatt. Persontransport ble innlemmet i merverdisystemet fra 1. mars i år med en sats på 6 prosent. Med full fradragsrett for inngående merverdiavgift vil dette utgjøre en samlet avgiftslette for næringen på knapt milliard kroner i året.

Den nye reduserte merverdiavgiftsatsen på 6 prosent omfatter transport i Norge av personer med fly, buss, tog, drosje, skiheis, kabelbane, frakt av biler samt formidling av slike transporttjenester. Med denne reformen vil en rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger som følge av dagens unntak falle bort.

Som varslet ved fremleggelsen av forslaget må det betales moms på alle reiser som foretas fra 1. mars, uavhengig av om de er bestilt eller betalt før 1. mars 2004. Forretningsreiser som avgiftspliktige næringsdrivende foretar etter 1. mars 2004, vil kunne trekkes fra i regnskapet dersom det foreligger dokumentasjon i tråd med alminnelige regler om momsfradrag.

Ved direkte transport til eller fra utlandet skal det ikke betales moms. Momsen gjelder bare innlandsreiser på samme måte som i andre land som allerede har moms på transporttjenester. I forskriftene er det presisert hva som menes med «direkte transport». Vilkårene er at det foreligger en avtale om sammenhengende transport fra et sted her i landet til et sted i utlandet eller omvendt. Likeledes er dette eksportrelaterte avgiftsfritaket avgrenset mot reiser eller transport som foregår her i landet utover 24 timer.

Beskatning av firmabil og yrkesbil

Finansdepartementet har sendt på høring en arbeidsgrupperapport vedrørende beskatning av firmabil og yrkesbil. Arbeidsgruppens hovedforslag går i korte trekk ut på å nedjustere firmabilbeskatningen med om lag 5 prosent i forhold til gjeldende nivå, og innføre en aldersgradert prosentligningsmodell for firmabiler. For yrkesbiler foreslår arbeidsgruppen å oppheve den særskilte 75-prosentregelen.

Manglende årsregnskap

Regnskapsregisteret har sendt ut varselbrev til tingrettene over hele landet. 414 aksjeselskaper hadde ikke sendt inn årsregnskap for 2002 da siste frist gikk ut 16. april. Tingrettene må dermed ta stilling til tvangsoppløsning av aksjeselskapene. De 414 selskapene som ikke har oppfylt forpliktelsene sine, utgjør kun 0,29 prosent av landets 143 139 innsendingspliktige aksjeselskaper og er en nedgang fra i fjor. Da var det 563 selskaper som ikke overholdt innsendingsplikten.

Australia går for internasjonale regnskapsstandarder

Australian Financial Reporting Council har besluttet at Australia skal implementere internasjonale regnskapsstandarder etter samme tidsplan som EU. Mer om dette finnes på: www.frc.gov.au/content/bulletins.asp

IAS 39 Financial Instruments

Endringene i revidert IAS 39 omhandler regnskapsføring ved porteføljesikring av renterisiko. Endringen er en direkte respons på bekymringer for implementeringsproblemer som banksektoren har gitt uttrykk for, og gjøres med sikte på 2005-implementering av IFRS. Endringen forenkler innføringen av IAS 39 ved at den endrede standarden i større grad tillater porteføljesikring av renterisiko, og blir regnskapsført som virkelig verdisikring.

IFRS 3 Business Combinations

Denne standarden ble publisert sammen med de reviderte standardene IAS 36 Impairment of Assets og IAS 38 Intangible Assets. Dette markerer slutten på fase 1 av foretaksintegrasjonsprosjektet. Formålet med prosjektet er å heve kvaliteten på regnskapsføring av foretaksintegrasjoner, goodwill og immaterielle eiendeler, samt få til internasjonal konvergering.

Hovedpunktene i den nye og de endrede standardene er:

• Alle foretaksintegrasjoner innenfor virkeområdet til IFRS 3 skal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Kontinuitetsmetoden (kontinuitetsunntak) er forbudt.

• Restruktureringsavsetninger i forbindelse med et oppkjøp godtas ikke, med mindre den oppkjøpte enheten før oppkjøpet hadde en forpliktelse til å restrukturere sin virksomhet.

• Immaterielle eiendeler ervervet i en foretaksintegrasjon skal ikke inngå i goodwill, men regnskapsføres separat dersom de:

  • Oppfyller definisjonen på en eiendel

  • Enten er separable eller oppstår som en følge av en kontrakt eller andre lovbestemte rettigheter og

  • Virkelig verdi kan måles pålitelig.

• Ervervede eiendeler og gjeld skal regnskapsføres til virkelig verdi, også når mindre enn 100% av et annet foretak erverves

• Avskrivning av goodwill og immaterielle eiendeler med uendelig levetid er forbudt. I stedet skal de testes for nedskrivning en gang i året, eller oftere. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres. Eventuell negativ goodwill skal ikke balanseføres, men skal inntektsføres med en gang

Ett av hovedmålene med de neste fasene av foretaksintegrasjonsprosjektet er å eliminere de gjenstående forskjellene i regnskapsføringen av foretaksintegrasjoner mellom IFRS og andre ledende nasjonale standarder. Her vil man blant annet se på foretaksintegrasjoner mellom foretak «under common control» og vurdere bruk av «fresh start accounting» (virkelig verdi på eiendeler og gjeld som blir slått sammen i stedet for balanseførte verdier på overtakendes poster, og virkelige verdier på overdragendes poster slik oppkjøpsmetoden krever).

Utsatt skatt ved endringer i skattereglene

DnR har fått spørsmål om forslagene i stortingsmeldingen om ny skattereform får konsekvenser for utsatt skatt i 2003-regnskapene. Det er først ved vedtak at endrede skatteregler skal legges til grunn for utsatt-skatt-beregningen.

I skattemeldingen foreslås det blant annet at aksjeselskaper skal ha fritak fra beskatning av utbytte (fra 1.1.2004) og aksjegevinster (fra 26.3.2004), og samtidig ikke ha fradrag for aksjetap (fra 26.3.2004), noe som i enkelte foretak vil ha store konsekvenser for utsatt skatt. Det fremgår av NRS(F) Resultatskatt punkt 2.2 at det er først når forslagene vedtas at de skal legges til grunn for beregningen av utsatt skatt i regnskapet:

«...Ved beregning av den nominelle verdien av utsatt skatteforpliktelse eller skattefordel anvendes skattereglene på balansedagen, dvs. de skattereglene som ved regnskapsavleggelsen er vedtatt å gjelde for fremtidige perioder. Ved bruk av skattereglene på balansedagen vil virkningen av endringer i skatteregler og et foretaks skattestatus inngå i skattekostnaden i perioden...»

Det fremgår av punktet over og av punkt 3.1 i standarden at det er de vedtatte reglene på balansedagene som er avgjørende, og ikke hvilket tidspunkt styret fastsetter regnskapet:

«...Ved beregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel i balansen anvendes skattereglene på balansedagen. Virkningen av endring i skatteregler og skattestatus inngår i skattekostnaden i perioden...»

Det må imidlertid vurderes om det er behov for å gi noteopplysninger ut fra kravet i regnskapsloven § 7-1 om at det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges, eller konsernets stilling og resultat som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.

3 550 aksjeselskaper risikerer tvangsavvikling

Pr. 1. mars hadde 3 550 aksjeselskaper ennå ikke etterkommet kravet i den nye aksjeloven om forhøyelse av aksjekapitalen til minimum 100 000 kroner. Disse selskapene risikerer nå tvangsavvikling. Tiden begynner å bli knapp for selskapene som fremdeles ikke har ordnet opp. Foretaksregisteret sendte i begynnelsen av mars brev til selskapene som ennå ikke har innfridd aksjelovens krav, med frist på én måned til å ordne opp i forholdet. Deretter blir varselet gjentatt via kunngjøring i lokalavis og på Internett. Dersom denne fristen ikke overholdes, vil selskapene oversendes tingretten, som så vil treffe beslutning om tvangsavvikling uten nærmere varsel.

UK går for internasjonale regnskapsstandarder

Accounting Standards Board (ASB) går inn for at internasjonale regnskapsstandarder innføres i UK i ulike faser. Første fase vil være å avgjøre hvilke av de internasjonale standardene som skal tre i kraft i UK i 2005 og 2006. Det legges vekt på ikke å innføre mer enn en endring vedrørende samme saksforhold innefor en kort periode. I denne sammenheng vurderes derfor flere av de pågående endringsprosjektene i IASB hvor det planlegges endringer som går i retning av gjeldende løsninger i UK.

Engelskmennene har tradisjonelt hatt et velansett standardsettende miljø på regnskapssiden. Det legges betydelig vekt på å bevare dette også i tiden fremover.

Mer om dette på www.asb.org.uk

Innløsning av enkelt aksje behandles som utbytte

Innløsning av enkelt aksje skal etter skatteloven § 10-37 annet ledd regnes som realisasjon av aksjen. For å motvirke skattetilpasninger er det imidlertid i både uttalelser og rettspraksis lagt til grunn at innløsning av enkelt aksje ikke gir grunnlag for tapsfradrag i tilfeller hvor eierbrøken ikke endres som følge av innløsningen. I en uttalelse av 26. april 2004 sier Finansdepartementet at utbetalinger i forbindelse med innløsning av enkelt aksje skal utbyttebeskattes i alle tilfeller hvor innløsningen ikke medfører at eierforholdene ikke endres. Dette gjelder også når innløsningen medfører gevinst på aksjonærens hånd.