logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Øyvind Sunde er utdannet kommunalkandidat ved Kommunalhøgskolen (nå en del av Høgskolen i Oslo), er Diplomert internrevisor, og har BIs masterprogram i Regnskap, skatt og selskapsrett. Han var tidligere direktør for NKRFs servicekontor, og har alltid jobbet med kommunale regnskaps- og revisjonsspørsmål. Han er forfatter for boka Kommuneregnskapet, og er medforfatter på flere andre bøker. Han er senior manager i Ernst & Young i konsulentavdelingen, hvor han fortsatt jobber innen bransjen offentlig sektor og med spesialfelt innen kommunal revisjon og kommunale regnskaps- og økonomispørsmål.

Kommunalkandidat

Øyvind Sunde

Senior manager Ernst & Young

Slik er kommuneregnskapet

Målet med denne artikkelen er å gi et overblikk over det kommunale regnskapssystemet, gi informasjon om regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk, samt vise oppstillinger og rapportering av kommunal regnskapsinformasjon. Ellers skal jeg forsøke å avlive to myter: Kommuneregnskapet føres ikke etter kontantprinsippet, og den kommunale balansen er fullverdig!

Odelstinget vedtok 28.11.2003 å konkurranseutsette den kommunale revisjonen. De kommuner som ønsker det, kan heretter velge private revisorer og revisjonsselskaper til å utføre revisjonen. Det gjelder både den finansielle revisjonen, men også forvaltningsrevisjonen og selskapskontrollen.

Å revidere et kommuneregnskap er ikke vesentlig forskjellig fra det å revidere et selskapsregnskap, de samme revisjonsstandardene legges til grunn. Men selve kommuneregnskapet er forskjellig fra selskapsregnskapet. De regnskapsfaglige vurderingene blir derfor annerledes, men ikke mer kompliserte. Verken skattefaglige spørsmål eller konsolideringsregler behøver man å bekymre seg om i den kommunale regnskapsverdenen.

Mange hevder at kommuneregnskapet er uforståelig. Slike påstander skal man lytte til, for enhver vet jo hva man forstår! Man skjønner ikke oppstillingene, det er «mengder» av regnskapsinformasjon, og man ser ikke sammenhenger på samme måte som man ellers er vant til. Dette regnskapet er rett og slett ukjent, og de fleste har heller ikke hatt behov for å skjønne det. Nå kan det altså bli annerledes dersom man skulle bli valgt som revisor for et kommuneregnskap.

Regnskapsplikten

Innledningsvis får jeg identifisere regnskapsreglene i forhold til ulike kommunale selskaps- og organisasjonsformer. Kommunenes regnskapsplikt er hjemlet i kommuneloven* Kommuneloven (KL) § 48., og er videre regulert i den kommunale regnskapsforskriften* Forskrift om årsregnskap og årsberetning av 15.12.2000 (Regnskapsforskriften). . Reglene gjelder for kommuneforvaltningen som sådan, men også for interkommunalt samarbeid* Jf. KL § 27.. Dersom kommunen organiserer deler av sin virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11, er det gitt egen regnskapsforskrift for disse* Forskrift om årsregnskap, årsbudsjett og årsberetning for kommunale foretak av 17.12.1999.. Denne forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og bygger således på det kommunale regnskapssystemet. Dersom slike foretak driver næringsvirksomhet, skal foretaket følge regnskapslovens regler* Jf. foretaksforskriftens § 7..

Dersom to eller flere kommuner går sammen i et interkommunalt selskap, følges egen lov og egne regnskapsforskrifter* Lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 og Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning av 17.12.1999.. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt med ubegrenset ansvar. Selskapet følger regnskapsloven, men kan i selskapsavtalen bestemme at selskapet i stedet skal avlegge regnskap etter nevnte forskrift, dvs. bygd på de kommunale prinsippene* Jf. IKS-forskriftens § 5.. Ellers vil kommunale aksjeselskaper, kommunale pensjonskasser og stiftelser samt energiselskaper følge regnskapsloven.