Revisorer som utøver yrket

Registrerte og statsautoriserte revisorer omfattes av loven når det «under utøvelsen av yrket» jf. § 4 annet ledd nr. 1, fremkommer mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling. En revisor som ikke lenger har revisjonsklienter, men for eksempel arbeider i økonomi- eller regnskapsfunksjonen hos andre enn praktiserende revisorer, kan ikke lenger sies å utøve yrket. Det samme må gjelde dersom en godkjent revisor driver virksomhet som rådgiver, konsulent eller annet uten å ha revisjonsklienter.

Ansatte hos en rapporteringspliktig revisor, og som selv er registrerte eller statsautoriserte revisorer, har også rapporteringsplikt slik loven er utformet. Rapporteringsplikten for disse må først og fremst begrunnes med at de har en funksjon som medfører at de kan ha opplysninger som kan gi mistanke om hvitvasking og terrorfinansiering. Det vil være naturlig at bestemmelsen tolkes slik at ansatte hos en ansvarlig revisor rapporterer inn saker til et internt kontrollsystem i revisjonsforetaket. Det skal utpekes en person i ledelsen hos revisor som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene. Den ansvarlige personen i ledelsen må vurdere innmeldingene og beslutte om saken skal oversendes til Økokrim.

Identitetskontroll

Rapporteringspliktige skal ved etablering av kundeforhold kreve gyldig legitimasjon av kunden. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte. For revisorer vil denne plikten oftest inntre når revisor får en henvendelse fra et foretak om å påta seg oppdrag som revisor eller et annet oppdrag. Juridiske personer skal legitimere seg med legitimasjon som tilfredsstiller kravene i § 6 i forskriften. Dette innebærer vanligvis at firmaattest må fremlegges. Dersom revisorer påtar seg oppdrag fra privatpersoner, skal disse legitimere seg med legitimasjon som oppfyller kravene i § 4 i forskriften. For fysiske personer skal legitimasjonsdokumenter inneholde fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer (eventuelt D-nummer). Legitimasjonsdokumenter skal vanligvis være utstedt av offentlig myndighet.

Registrering av opplysninger

Rapporteringspliktige skal registrere følgende opplysninger om kunder:

1. fullt navn eller firma,

2. personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode,

3. fast adresse,

4. referanse til legitimasjon som har støttet identitetskontrollen, og

5. annet fastsatt i forskrift gitt av departementet

Undersøkelsesplikt

Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon hos klienten har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a om gjennomføring av terrorhandlinger eller § 147 b om finansiering av terrorhandlinger, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte.

Revisor har allerede en slik undersøkelsesplikt. Denne fremgår av revisorloven § 5-3 første ledd annet punktum. Plikten er nærmere utdypet i revisjonsstandarden «RS 240 Revisors oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter og feil ved revisjon av regnskaper».

Revisors ansvar i forbindelse med misligheter er i hovedsak rettet mot forhold som kan føre til at regnskapet inneholder vesentlige feil. Hvitvaskingsloven er ikke begrenset til forhold som kan føre til vesentlige feil i årsregnskapet. Revisors plikter ved planlegging og gjennomføring av revisjonen og til å foreta utvidede undersøkelser i forbindelse med misligheter, omfatter nå også misligheter som omfattes av hvitvaskingsloven.

Virkeområde

Virkeområdet for hvitvaskingsloven er i første rekke å avdekke eller hindre ulovlige forhold som kan sies å ha en viss tilknytning til hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme. Skatte- og avgiftsunndragelser, svart omsetning som ikke er med i regnskapet, brudd på aksje- eller regnskapslovgivningen mv. rammes i utgangspunket ikke av hvitvaskingsloven. Disse lovbruddene omfattes derimot av revisorloven § 6-1 fjerde ledd som gir revisor en rapporteringsrett til politiet. Som mange vil være kjent med er Kredittilsynet, på oppdrag fra Finansdepartementet, i ferd med å utarbeide forslag til endringer i revisorloven. Endringen vil kunne medføre at revisor vil få en rapporteringsplikt også for disse lovbruddene.

Forhold som kan utløse undersøkelsesplikt etter hvitvaskingsloven, kan være at transaksjonen synes å mangle et legitimt formål, er usedvanlig stor eller kompleks, er uvanlig i forhold til kundens kjente forretningsmessige eller personlige transaksjoner, foretas til eller fra en kunde i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking eller terrorfinansiering, eller på annen måte har en uvanlig karakter.

Rapporteringsplikt

Dersom revisors undersøkelser ikke avkrefter mistanken, skal revisor av eget tiltak oversende opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjonen, og om de forhold som har medført mistanke. Den rapporteringspliktige og ansatte skal på forespørsel gi ØKOKRIM alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken.

Taushetsplikt om undersøkelser og rapportering

Det heter i forskriften til hvitvaskingsloven § 10 at kunde eller tredjemann ikke skal gjøres kjent med at det foretas undersøkelser. Hvitvaskingsloven har i § 7 bestemmelse om at kunder eller tredjepersoner ikke skal gjøres kjent med at det er blitt oversendt opplysninger til ØKOKRIM. Taushetsplikten begrunnes bl.a. av hensynet til undersøkelse og etterforskning av mistanke om hvitvasking. Taushetsplikten er også ment å beskytte rapporteringspliktige mot at de innrapporterte får kjennskap til hvem som rapporterte dem, noe som kan tenkes å øke risikoen for eventuelle trusler eller lignende mot de rapporteringspliktige.

Plikt til å etablere kontroll og kommunikasjonsrutiner som skal være skriftlig beskrevet

Hvitvaskingsloven § 13 krever at de rapporteringspliktige etablerer forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av pliktene som påligger rapporteringspliktige etter loven. Kontroll- og kommunikasjonsrutinene skal være skriftlige og fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige. Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene.

Opplæringsprogrammer

Det skal gjennomføres opplæringsprogrammer og oppfølging for ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av plikter etter loven. Pliktene (hvitvaskingsloven § 13) omfatter også tiltak som trening, vedlikehold og oppgradering av kunnskaper, herunder deltakelse i særlige opplæringsprogrammer, hvor ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av forskriften kan lære å kjenne igjen transaksjoner som kan ha tilknytning til hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b, og instruksjon om saksbehandlingen i slike tilfeller.

Alle ansatte som har en funksjon som medfører at de kan få opplysninger som kan gi mistanke om hvitvasking og terrorfinansiering, må omfattes av opplæringsprogrammene. Dette omfatter som et minimum alle som arbeider med revisjon og tjenesteleveranser til revisjonsklienter.

Avsluttende kommentarer

Hvitvaskingsloven stiller en rekke nye krav til revisorer. Regelverket inneholder punkter som kan oppfattes å være uklare sett med revisorøyne. Den norske Revisorforening arbeider med dette og tar sikte på komme med nærmere retningslinjer om praktiseringen av regelverket ganske snart.

Referanser

Lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven).

Forskrift av 10. desember 2003 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.