- En utfordring regnskapsprodusentene er klar over?
Når du leser dette, er det årsskifte og inngangen til en ny regnskapsvirkelighet for mange norske foretak. Det skyldes kravet til minst ett års sammenlignbare tall omarbeidet etter IFRS for børsnoterte foretak, som må implementere IFRS* International Financial Reporting Standards. fra 2005* EU har vedtatt en forordning som innebærer at fra 2005 skal alle børsnoterte foretak i EU utarbeide konsernregnskapet etter International Financial Reporting Standards, IFRS, fra IASB (International Accounting Standards Board). Som følge av EØS-avtalen vil dette også bli gjort gjeldende for norske børsnoterte foretak. , eller andre foretak - som kan velge å implementere fra 2005. Sistnevnte vil være tillatt i konsernregnskapet til ikke børsnoterte foretak, gitt at de foreslåtte endringene i regnskapsloven blir vedtatt.
Overgangen til IFRS medfører en rekke utfordringer for både regnskapsprodusenter og brukere. Enten det er sikringsforhold som i større grad må dokumenteres og testes med hensyn til sikringseffektivitet, eller en annen verdsettelsesmetode som må benyttes på balanseposter, så er det en krevende periode de børsnoterte foretakene beveger seg inn i.
Krav til måling
Selv om historisk kost også er en utbredt modell i gjeldende IFRS, vil det på en rekke områder være større krav til måling til virkelig verdi eller tilnærmet virkelig verdi enn det som fremgår av gjeldende norsk regnskapspraksis:
Flere finansielle instrumenter skal regnskapsføres til virkelig verdi. For eksempel skal alle derivater måles til virkelig verdi, uavhengig av om de benyttes som sikringsinstrument eller ikke. Alle aksjeposter som ikke er regnskapsført som datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet, skal også måles til virkelig verdi. I tillegg vil foretakene ha en «fair value measurement option», dvs. at de hvis ønskelig kan velge å verdsette hvilket som helst finansielt instrument til virkelig verdi.
Investeringseiendommer kan føres til virkelig verdi, og det må opplyses om virkelig verdi hvis foretaket fortsetter å regnskapsføre investeringseiendommene til kost.
Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi. Verdien beregnes ofte på tildelingstidspunktet (for eksempel ved tildeling av tegningsretter til ansatte), og det må benyttes en opsjonsprisingsmodell.
Biologiske eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi (fratrukket salgskostnader).
Mer detaljerte krav til identifikasjon av immaterielle eiendeler i forbindelse med oppkjøp, og dermed flere immaterielle eiendeler som skal måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.
Varige driftsmidler kan vurderes til oppregulert verdi. I forbindelse med overgangen til IFRS kan også et foretak for hvert enkelt varige driftsmiddel velge å benytte virkelig verdi som ny kostpris.
Oftere testing av om det foreligger nedskrivningsbehov. For eksempel vil det være krav til minst årlig testing av om det foreligger nedskrivningsbehov for goodwill. Slike tester kan være krevende på grunn av krav til estimering av kontantstrømmer og diskonteringsrente.
Det er ikke alle av disse effektene som nødvendigvis gjør seg gjeldende fra årsskiftet. For eksempel behøver ikke foretak som utarbeider IFRS-regnskap for første gang i 2005 å innarbeide effektene av IAS 32 og IAS 39 fra 1. januar 2004 (sammenligningstall), men kan vente til 1. januar 2005. Det innebærer at gjeldende praksis på området ofte kan videreføres ett år til. Det er imidlertid liten tvil om at det kan være betydelige utfordringer i forbindelse med verdsettelse knyttet til forholdene nevnt over, og med IFRS rett rundt hjørnet er spørsmålet om foretakene er godt nok forberedt på overgangen. Det er som regel ikke satt noe krav til bruk av eksterne verdsettere for å måle eiendelsposter til virkelig verdi. I «Basis for Conclusions» til IAS 41 om biologiske eiendeler fremgår det at «The Board believes that it is for enterprises to decide how to determine fair value reliably, including the extent to which independent valuers need to be involved.»
.gif)
