Private equity-eierskap i norske revisjonsselskaper – nødvendighet eller trussel?
Gjennom intervjuer både med partnere som har sagt ja til den nye eierskapsmodellen, og andre som har takket nei, synliggjør en masteroppgave levert ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder hvordan partnere i ulike posisjoner begrunner og forsvarer sine valg innenfor profesjonens institusjonelle rammer.
Studien viser at private equity-eierskap i norske revisjonsselskaper i hovedsak forstås som en strategisk tilpasning til endrede rammebetingelser i bransjen. Teknologiutvikling, regulatoriske krav, rekrutteringsutfordringer og generasjonsskifter brukes som sentrale begrunnelser for nye eiermodeller.
Innledning
Den norske revisjonsbransjen har tradisjonelt vært organisert gjennom partnerskapsmodellen, hvor eierskap, kontroll og faglig ansvar har vært samlet hos de samme personene. De siste årene har imidlertid private equity-fond (PE) etablert seg som eiere i flere norske revisjonsselskaper.*Revisjonsbransjen er i endring (Revisorforeningen 23.04.26). Denne utviklingen representerer et brudd med en lang profesjonell tradisjon og reiser spørsmål om forholdet mellom profesjonelle normer og kapitalorienterte hensyn.
Revisjon er en profesjon som bygger på tillit, uavhengighet og faglig skjønn. Profesjonens legitimitet hviler blant annet på evnen til å utøve spesialisert kunnskap uavhengig av eksterne interesser*Freidson, E. (2001). Professionalism: The Third Logic. Chicago: University of Chicago Press Chicago Press.. Når eksterne investorer får økonomiske interesser i virksomhetene, aktualiseres spørsmål om hvordan disse grunnleggende verdiene påvirkes.
Samtidig argumenterer tilhengere av PE-eierskap for at kapitaltilførsel er nødvendig for å møte økende krav til teknologi, kompetanseutvikling og konkurransekraft*Nye eierskapsmodeller og samarbeidsformer. Revisjon og regnskap. (6/2025). https://www.revregn.no//article/2025/10/Nye-eierskaps%C2%ADmodeller-og-samarbeids%C2%ADformer.
I denne spenningen mellom profesjonelle og markedsorienterte hensyn oppstår et behov for å forstå hvordan revisjonspartnerne selv fortolker og begrunner endringene.
Artikkelen bygger på en kvalitativ studie gjennomført av to mastergradsstudenter ved Universitetet i Agder våren 26 under veiledning, og har undersøkt hvordan partnere i norske revisjonsselskaper forstår og begrunner private equity-eierskap i en tidlig fase.*Private equity-eierskap i norske revisjonsselskaper – Nasjonalt vitenarkiv.
Sentralt står spørsmålet om hvordan vurderinger knyttet til ressurstilgang, autonomi, revisjonskvalitet og profesjonsidentitet inngår i beslutninger om nye eierskapsformer.
Bakgrunn
Revisjonsbransjen har historisk vært preget av sterke profesjonelle institusjoner. Revisorrollen bygger på samfunnets tillit til at faglige vurderinger foretas uavhengig av særinteresser, og profesjonen har tradisjonelt hatt betydelig kontroll over eget arbeidsområde* Abbott, A. (1988). The System of Professions: An Essay on the Division of Expert Labor. Chicago: University of Chicago Press.. Partnerskapsmodellen har vært sentral i denne tradisjonen ved å koble sammen eierskap, styring og faglig ansvar.
Den norske reguleringen understøtter dette prinsippet. Revisorloven stiller krav om at godkjente revisorer og revisjonsselskap skal ha bestemmende innflytelse over revisjonsvirksomheten.* Revisjonsselskap - Finanstilsynet.no Reguleringen åpner samtidig for eksternt eierskap så lenge den faglige kontrollen forblir hos profesjonen. Dermed kan økonomisk eierskap og faglig styring skilles fra hverandre.
Private equity representerer imidlertid en annen organisasjonslogikk enn den tradisjonelle partnerskapsmodellen. Private equity-investorer søker typisk verdiskaping gjennom vekst, effektivisering, oppkjøp og strategisk utvikling innenfor en begrenset investeringsperiode, ofte på fem til syv år* Kaplan, S. N., & Strömberg, P. (2009). Leveraged Buyouts and Private Equity. Journal of Economic Perspectives, 23(1), 121-146.. Fra et institusjonelt perspektiv kan dette forstås som en markedslogikk hvor avkastning, vekst og effektivitet står sentralt*Thornton, P. H., Ocasio, W., & Lounsbury, M. (2012). The Institutional Logics Perspective: A New Approach to Culture, Structure and Process. Oxford: Oxford University Press..
Internasjonalt har investeringer fra private equity i revisjons- og regnskapsbransjen økt betydelig de senere årene.*Abramova, I., & Barrios, J. M. (2025). Financializing the professions: The rise of private equity in accounting (NBER Working Paper No. 34575). National Bureau of Economic Research. https://www.nber.org/papers/w34575 Utviklingen har først vært tydelig i USA, før den har spredd seg til Storbritannia, Europa og de nordiske landene. Samtidig har digitalisering, økte regulatoriske krav og behovet for større fagmiljøer bidratt til økt konsolidering i bransjen.
Tidligere forskning har i stor grad undersøkt konsekvensene av private equity gjennom kvantitative studier av vekst, lønnsomhet og revisjonskvalitet.*Lennox, C. S., Wang, Z., & Wu, X. (2020). Opening up the «black box» of audit firms: The effects of audit partner ownership on audit adjustments. Journal of Accounting Research, 58(5), 1299-1341. https://doi.org/10.1111/1475-679X.12333 Det finnes derimot begrenset forskning på hvordan revisjonspartnerne selv forstår og legitimerer slike endringer, særlig i en norsk kontekst. For å analysere dette bygger studien på legitimeringsteori som et bindeledd mellom profesjonsteori og institusjonelle logikker, hvor legitimitet forstås som oppfatningen av at handlinger og beslutninger er ønskelige og passende innenfor et system av normer og verdier*Suchman, M. C. (1995). Managing Legitimacy: Strategic and Institutional Approaches. Academy of Management Review, 20(3), 571-610. https://doi.org/10.5465/amr.1995.9508080331
Metode
Studien er gjennomført som en kvalitativ og eksplorativ studie. Formålet har vært å få innsikt i hvordan partnere i revisjonsselskaper forstår og begrunner private equity-eierskap, snarere enn å måle konkrete effekter.
Datagrunnlaget består av tolv semistrukturerte intervjuer med partnere i norske revisjonsselskaper. Syv av informantene representerte selskaper med private equity på eiersiden, mens fem representerte selskaper uten slik eierstruktur. Informantene ble valgt fordi de hadde sentrale roller i virksomhetene og erfaring med strategiske vurderinger knyttet til eierskap og organisasjonsutvikling.
Intervjuene omhandlet blant annet bransjeutvikling, teknologi, generasjonsskifte, rekruttering, profesjonell autonomi, revisjonskvalitet og forholdet mellom økonomiske og profesjonelle hensyn. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse* Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using Thematic Analysis in Psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77-101..
Først ble sentrale mønstre identifisert i informantenes beskrivelser. Deretter ble disse fortolket i lys av profesjonsteori, institusjonelle logikker og legitimeringsteori. Målet var ikke statistisk generalisering, men analytisk forståelse av hvordan sentrale aktører gir mening til et nytt fenomen i bransjen.
Funn
Private equity legitimeres gjennom bransjeutvikling
Et hovedfunn er at private equity sjelden begrunnes utelukkende med økonomisk gevinst. I stedet beskriver partnerne dette som et svar på omfattende strukturendringer i revisjonsbransjen.
Teknologiutvikling trekkes særlig frem. Informantene beskriver investeringer i digitale systemer, analyseverktøy og kunstig intelligens som stadig mer kapitalkrevende.
Flere argumenterer derfor for at tradisjonelle partnerskapsmodeller har begrenset kapasitet til å finansiere slike investeringer alene.
Vi måtte enten bli større eller finne andre måter å finansiere utviklingen på. Å fortsette som før var ikke et realistisk alternativ.
Også regulatoriske krav fremheves som en viktig drivkraft. Krav til kvalitetssikring, dokumentasjon og spesialisering oppfattes som forhold som favoriserer større og mer ressurssterke organisasjoner.
Generasjonsskifte som sentral forklaring
Et annet gjennomgående tema er generasjonsskifte. Yngre revisorer har ofte andre karrierepreferanser og mindre interesse for å binde betydelig privat kapital i virksomheten.
Private equity fremstilles derfor som en mulig løsning på utfordringer knyttet til eierskifter, kapitalbinding og verdioverføring. Private equity blir dermed et alternativ som gjør det mulig å løse både eierskifter og kapitalbehov samtidig.
Private equity løser flere utfordringer på én gang. Eldre partnere kan realisere verdier, og yngre slipper å ta den samme økonomiske risikoen som tidligere.
Samtidig påpeker flere informanter uten PE-eierskap at generasjonsskifte alene ikke nødvendigvis legitimerer en ny eierstruktur.
Rekruttering og kompetansemiljø fremholdes
Partnerne fremhever også rekruttering som en sentral utfordring. Særlig informanter fra PE-eide virksomheter argumenterer for at større organisasjoner gjør det lettere å tiltrekke og beholde kompetanse. Størrelse forbindes med flere karrieremuligheter, sterkere fagmiljøer og bedre muligheter for spesialisering.
Informanter uten PE-eierskap erkjenner de samme utfordringene, men er mer tilbakeholdne når det gjelder å knytte løsningene til private equity.
Profesjonelle implikasjoner
Et viktig funn er at de fleste informantene ikke oppfatter private equity som en direkte trussel mot revisjonens faglige kjerne.
Lovverk, revisjonsstandarder og profesjonsetiske krav fremheves som sterke mekanismer som beskytter revisors uavhengighet og faglige skjønn. Informantene er rimelig samstemte om at investorer i svært begrenset grad direkte kan påvirke konkrete revisjonsfaglige vurderinger.
Bekymringene handler i større grad om indirekte konsekvenser. Særlig trekkes følgende forhold frem:
redusert lokal beslutningsmyndighet
økt rapportering og styring
endringer i partnerrollen
sterkere fokus på lønnsomhet og vekst
investorenes tidshorisont
Forskjeller mellom PE- og ikke-PE-partnere
Selv om begge gruppene beskriver mange av de samme utviklingstrekkene, fortolker de dem ulikt.
Partnere i PE-eide virksomheter beskriver private equity som en nødvendig tilpasning til fremtidige krav og konkurranseforhold.
Partnere uten PE-eierskap uttrykker større grad av skepsis. De anerkjenner utfordringene knyttet til teknologi og rekruttering, men stiller spørsmål ved om private equity er den beste løsningen, og flere av disse informantene frykter at avkastningskrav over tid kan påvirke prioriteringer og organisasjonskulturen.
Analyse
Funnene viser at debatten om private equity i revisjonsbransjen ikke primært handler om et enkelt motsetningsforhold mellom profesjon og kapital. Snarere illustrerer studien hvordan ulike hensyn flettes sammen gjennom legitimeringsprosesser.
Profesjonelle argumenter legitimerer kapitaltilførsel
Et sentralt mønster er at økonomiske hensyn sjelden presenteres som et mål i seg selv. Partnerne begrunner i stedet behovet for ekstern kapital gjennom profesjonelle målsettinger.
Investeringer i teknologi legitimeres som nødvendige for revisjonskvalitet. Rekruttering legitimeres som nødvendig for faglig styrke. Konsolidering legitimeres som nødvendig for å opprettholde konkurransekraft og kompetanse.
På denne måten oversettes markedslogikken til et språk som er forenlig med profesjonelle verdier. Dette kan forstås som en legitimeringsprosess hvor nye organisatoriske løsninger fremstilles som nødvendige og passende innenfor profesjonens etablerte normsystem*Suchman, M. C. (1995). Managing Legitimacy: Strategic and Institutional Approaches. Academy of Management Review, 20(3), 571-610. https://doi.org/10.5465/amr.1995.9508080331
Revisjonens faglige kjerne oppfattes som beskyttet
Analysen viser videre at profesjonelle implikasjoner forstås annerledes enn det mye av debatten om private equity ofte antyder.
Informantene oppfatter i liten grad revisjonskvalitet eller faglig skjønn som direkte truet. Dette skyldes særlig tilliten til profesjonens regulatoriske rammeverk, kravene til uavhengighet og etablerte kvalitetskontrollsystemer.
Derimot oppfattes organisatoriske forhold som mer sårbare. Partnerne skiller mellom kontroll over revisjonsarbeidet og kontroll over virksomhetens strategiske og økonomiske rammer.
Mens den første dimensjonen anses som godt beskyttet, fremstår den andre som mer utsatt for påvirkning.
Hybridisering av profesjonelle og markedsorienterte logikker
Studien viser også hvordan profesjonell logikk og markedslogikk sameksisterer i revisjonsbransjen*Thornton, P. H., Ocasio, W., & Lounsbury, M. (2012). The Institutional Logics Perspective: A New Approach to Culture, Structure and Process. Oxford: Oxford University Press..
I stedet for å velge mellom dem, forsøker mange partnere å kombinere dem. Denne hybridiseringen innebærer at vekst og lønnsomhet ikke ses som motsetninger til profesjonelle verdier, men som en forutsetning for å opprettholde dem. Tilsvarende mekanismer er beskrevet i forskning om institusjonell kompleksitet og hybride organisasjoner.* Greenwood, R., Raynard, M., Kodeih, F., Micelotta, E. R., & Lounsbury, M. (2011). Institutional Complexity and Organizational Responses. Academy of Management Annals, 5(1), 317-371. https://doi.org/10.5465/19416520.2011.590299
Samtidig finnes det grenser for denne sameksistensen. Hvor ikke-PE-partnere uttrykker usikkerhet knyttet til hvordan fremtidige avkastningskrav kan påvirke virksomheten dersom investorene får større innflytelse over tid, mens PE-partnere mener dette er forenlig og håndterbart.
Autonomi som et flerdimensjonalt begrep
Funnene nyanserer også forståelsen av profesjonell autonomi* Freidson, E. (2001). Professionalism: The Third Logic. Chicago: University of Chicago Press. og knytter autonomi til kontroll over eget faglig arbeid, mens informantene skiller mellom faglig autonomi og organisatorisk autonomi.
Ingen investor bestemmer hvordan jeg skal gjennomføre en revisjon. Det reguleres av lovverk, standarder og mitt profesjonelle ansvar.
Den faglige autonomien oppleves i stor grad som beskyttet gjennom lovverk og standarder. Derimot oppfattes kontroll over virksomhetens strategiske og økonomiske retning som mer utsatt for påvirkning. Funnene støtter dermed perspektiv om at profesjonell kontroll også påvirkes av organisatoriske rammebetingelser.
Ulik legitimering, ikke nødvendigvis ulike verdier
En viktig observasjon er at forskjellene mellom PE- og ikke-PE-partnere ikke nødvendigvis handler om grunnleggende ulike profesjonelle verdier.
Begge gruppene fremhever revisjonskvalitet, uavhengighet og samfunnsansvar som grunnleggende prinsipper. Forskjellen ligger først og fremst i hvordan private equity fortolkes som virkemiddel.
PE-partnere legitimerer organisatorisk endring. Ikke-PE-partnere legitimerer kontinuitet. De samme profesjonelle verdiene brukes dermed til å begrunne ulike organisatoriske valg.
Konklusjoner
Studien viser at private equity-eierskap i norske revisjonsselskaper i hovedsak forstås som en strategisk tilpasning til endrede rammebetingelser i bransjen. Teknologiutvikling, regulatoriske krav, rekrutteringsutfordringer og generasjonsskifter brukes som sentrale begrunnelser for nye eiermodeller.
Funnene indikerer samtidig at profesjonelle implikasjoner inngår aktivt i legitimeringen av private equity. Informantene oppfatter i liten grad revisjonens faglige kjerne som truet, men uttrykker større usikkerhet knyttet til organisatorisk styring, lokal autonomi og partnerrollens fremtidige utvikling.
Den viktigste spenningen handler derfor ikke om revisors faglige handlingsrom, men om kontroll over de organisatoriske rammene som profesjonen opererer innenfor. Studien bidrar dermed til å nyansere forståelsen av forholdet mellom profesjon og kapital.
Snarere enn en direkte konflikt mellom to uforenlige logikker viser analysen hvordan profesjonelle og markedsorienterte hensyn kombineres, avgrenses og legitimeres i møte med nye organisatoriske løsninger. Betydningen av private equity fremstår derfor ikke som gitt på forhånd, men formes gjennom de fortolkningene og legitimeringsprosessene som utvikles av aktørene selv.
I den tidlige fasen som her er undersøkt, fremstår private equity mindre som en trussel mot revisjonsprofesjonen enn som en ny måte å organisere og finansiere den på.
Sentrale funn kan oppsummeres i følgende oversikt:
Tema |
PE-eide selskaper |
Ikke-PE-eide selskaper |
|---|---|---|
Bransjeendring |
Nødvendig tilpasning til strukturell utvikling |
Markant utvikling, men ikke gitt at PE er løsningen |
Generasjonsskifte |
Løsning på interne spenninger i partnergruppen |
Forklaring på hvorfor PE har fått fotfeste |
Teknologi og regulatoriske krav |
Krever kapital og større strukturer |
Reell utfordring, men PE fremstår ikke som nødvendig løsning |
Økonomiske rammer |
Integrert og akseptert del av PE-modellen |
Skepsis særlig til avkastningskrav og tidshorisont |
Autonomi og beslutningsmyndighet |
Opprettholdes innenfor nye rammer |
Sentral profesjonell verdi å bevare |
Revisjonskvalitet og uavhengighet |
Regelverk og profesjonsansvar som vern |
Regelverk anerkjennes, men indirekte press |
Spenninger mellom profesjon/kapital |
Fremstilles som forenlig og håndterbar |
Fremstilles som et mulig problem over tid |
Utvalgte sitater:
Om endringene
«Det har skjedd noe drastisk i bransjen, Det har ikke skjedd noe i de 25 årene før det.»
«Vi er litt redde for å bli stående alene. Det oppleves vanskeligere når konkurrenter i nærområdet får mye større 'backup'.»
«Vi måtte enten bli større eller finne andre måter å finansiere utviklingen på. Å fortsette som før var ikke et realistisk alternativ.»
Om generasjonsskifte
«En utvikling drevet av pensjonistene, hvor selskapene blir verdsatt langt høyere enn det partnerne selv tradisjonelt har lagt til grunn.»
«Den nye modellen innebærer at flere kan komme inn på eiersiden, noe som kan bidra til økt motivasjon og lojalitet blant de ansatte.»
«Private equity løser flere utfordringer på én gang. Eldre partnere kan realisere verdier, og yngre slipper å ta den samme økonomiske risikoen som tidligere.»
Om teknologi og regulatoriske krav
«Som små kan man fort havne bakpå om man ikke har tilgang til de samme ressursene.»
«Ingen investor bestemmer hvordan jeg skal gjennomføre en revisjon. Det reguleres av lovverk, standarder og mitt profesjonelle ansvar.»
Om økonomiske rammer
«Vi skjønner at investorene gjør dette for å få avkastning på investeringene.»
«Vi ser stordriftsfordeler.»
«Vi forventer å levere resultater, men det skal ikke gå på bekostning av kvalitet.»
Om autonomi og beslutningsmyndighet
«Vi ønsker å være selvstendige, bestemme over egen arbeidstid, kunder, priser, og det skal skje lokalt.»
«Vi skal drifte som før, mens eierne skal bidra med systemer, kompetanse og ressurser til styring av den operative virksomheten.»
Om profesjonell rolle og revisjonskvalitet
«Økt fokus på lønnsomhet, vekst og effektivisering kan skape et indirekte press rundt revisjonsarbeidet.»
«PE-selskapene blander seg ikke inn i driften, slik at jobben vi gjør, er helt lik.»
«Revisjonsprofesjonen er beskyttet av regulatoriske rammer, og revisorene kommer til fortsatt å være upåvirkelige.»
«Hensynet til kvalitet, effektivitet og lønnsomhet kan fint gå hånd i hånd.»
