Tillit under press

Revisjon gir tillit. Det er ikke bare en visjon på et strategidokument, men årsaken til at revisjonsplikten eksisterer. Når eiere, banker, ansatte, leverandører og myndigheter kan stole på tallene i et regnskap, fungerer samfunnet bedre. Den tilliten må fortjenes hver dag, gjennom kvaliteten i revisjonen og hvordan bransjen synliggjør sitt samfunnsoppdrag.

De siste årene har debatten om økonomisk kriminalitet fått stadig større plass. Arbeidslivskriminalitet, hvitvasking, fiktive fakturaer og velferdssvindel er ikke lenger nisjetema for spesialiserte etterforskere, men når både avisforsider og Stortingets dagsorden. Økt digitalisering og bruk av KI gjør kriminaliteten mer avansert, men gir også revisor og myndigheter nye muligheter til å identifisere avvik, mønstre og risikosignaler tidligere.

Hvem skal slå alarm?

Skal revisor være samfunnets første varsellampe? Revisorforeningens svar er at revisor allerede er en del av løsningen, men at rollen må bli tydeligere for revisorene selv, myndighetene og allmennheten.

Revisorforeningen har derfor satt i gang et systematisk arbeid for å styrke og synliggjøre bransjens bidrag i totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet. Arbeidet har tre mål: mer bevissthet og kunnskap i bransjen, høy kvalitet i revisjonsutøvelsen og økt forståelse i samfunnet for verdien revisjon tilfører, og hva revisjon ikke kan løse.

Fire grunner til å handle nå

Hvorfor er arbeidet viktig akkurat nå? Revisorforeningen peker på fire grunner til at bransjen bør ta en tydeligere posisjon i forsvaret mot økonomisk kriminalitet.

Den første og viktigste grunnen er tillit og legitimitet. Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som undergraver tilliten i samfunnet, påfører fellesskapet store tap og skaper urettferdige konkurranseforhold. Revisor har et lovfestet ansvar for å bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. En styrket rolle på dette området vil både synliggjøre revisors samfunnsverdi og understøtte betydningen av revisjonsplikt.

Den andre grunnen er høy aktualitet drevet av utviklingen i risikobildet. Revisors rolle må utvikle seg i takt med endrede politiske prioriteringer, teknologiutvikling og et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde. Det endrer forutsetningene for innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Kriminelle aktører tar i bruk nye metoder, samtidig som myndighetenes forventninger og prioriteringer utvikler seg.

Den tredje grunnen er å bidra til økt kvalitet og kunnskap om revisors rolle. Det er fortsatt et forbedringspotensial i bransjens arbeid med økonomisk kriminalitet. En tydeligere satsing på området kan bidra til økt bevissthet og bedre kvalitet i revisjonsutførelsen. Målet er å gjøre det enda vanskeligere å utnytte reviderte virksomheter til kriminalitet og gi allmennheten bedre innsikt i revisors samfunnsoppdrag.

Den fjerde grunnen er behovet for bedre rammebetingelser. Medlemmene peker særlig på tilgang til relevante data, bedre verktøy, mer effektiv informasjonsdeling og tydeligere ansvarsfordeling mellom aktørene som arbeider mot økonomisk kriminalitet. Skal revisors bidrag styrkes, må den faglige utviklingen i bransjen understøttes av hensiktsmessige rammevilkår.

Tre mål og tiltakene som allerede er satt i gang

Revisorforeningen jobber langs tre delmål: å sikre bevissthet og kunnskap, å bidra til høy kvalitet i revisjonsutøvelsen og å øke samfunnets forståelse for verdien av revisjon.

Flere tiltak er igangsatt for å oppnå disse målene. For å bygge et solid kunnskapsgrunnlag og få en god situasjonsforståelse, har vi gjennomført innspillsmøter med blant andre Økokrim, Skatteetaten og Finanstilsynet. Det er viktig for oss å forstå hvordan myndighetene vurderer revisors rolle og innsats. Medlemsundersøkelsen løfter frem revisors stemme og kartlegger medlemmenes syn på egen rolle, utfordringer og muligheter. Slik kombineres myndighetenes perspektiv med medlemmenes erfaringer.

Videre har Revisorforeningen etablert en landingsside på revisorforeningen.no. Her samler Revisorforeningen nyhetssaker om emnet og materiell som kan være nyttig i arbeidshverdagen. Revisjon & regnskap omtaler også temaet jevnlig.

Revisorforeningen har også iverksatt konkrete tiltak for å heve bevissthet og kompetanse. Vi vil tilgjengeliggjøre et webinar om Finanstilsynets tematilsyn blant revisjonsforetak om økonomisk kriminalitet og misligheter. Økonomisk kriminalitet er satt på agendaen på store arrangement som Revisortreffet og DnR-konferansen.

Et godt utgangspunkt, men med iboende begrensninger

For å kartlegge medlemmenes syn på revisors rolle i totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet, gjennomførte Revisorforeningen en medlemsundersøkelse i juni 2026. Av 636 respondenter jobber de fleste i mindre og mellomstore revisjonsselskaper, mens 26 prosent kommer fra selskaper med over 250 ansatte. Hele 82 prosent har mer enn ti års erfaring fra bransjen.

Resultatene tegner et bilde av en bransje som både har stor tro på egen samfunnseffekt, og som samtidig kjenner på et gap mellom forventninger og faktiske rammevilkår.

Sterk tro på revisjonens forebyggende kraft

Hele 96 prosent av Revisorforeningens medlemmer mener revisors arbeid har en preventiv effekt på økonomisk kriminalitet, og ni av ti mener revisjon i praksis bidrar til å redusere forekomsten av slik kriminalitet. Tallene gir et sterkt mandat å bygge videre på, og underbygger budskapet om at revisjon er en bærebjelke i det norske tillitssamfunnet.

Samtidig er medlemmene delt i synet på hvor langt rollen bør strekke seg. Hele 78 prosent mener avdekking av økonomisk kriminalitet bør være en sentral del av revisors samfunnsrolle, mens noen færre (64 prosent) mener revisjonen i større grad bør innrettes mot å avdekke slik kriminalitet. Medlemmene er dermed bredt enige om at revisor bør bidra.

Medlemmene gir et tydelig signal om forventningene fra myndighetene. 74 prosent opplever at myndighetene forventer mer enn det som ligger innenfor dagens ansvarsområde. Bare fire av ti mener forventningene er rimelige, og 36 prosent mener også allmennheten forventer mer enn revisor har mandat til å levere. Sju av ti mener forventningsgapet påvirker bransjens omdømme, og ni av ti ønsker tydeligere rolleavklaring.

Tallene gir Revisorforeningen et klart mandat til å prioritere rolleavklaring og forventningsstyring. Forventningsgapet er et problem som rammer hele bransjens omdømme, og som best løses gjennom en samlet innsats.

Rammebetingelser og ambisjonsnivå: Hva mangler?

Når medlemmene får spørsmål om selve rammebetingelsene for arbeidet, blir bildet mer nyansert. 54 prosent mener dagens revisjonsstandarder gir et tilstrekkelig grunnlag for å håndtere risiko for økonomisk kriminalitet, men nær halvparten er samtidig usikre eller uenige. Bare én av fire mener de har tilstrekkelige virkemidler til selv å identifisere økonomisk kriminalitet, mens litt over halvparten, 52 prosent, mener de har tilstrekkelige muligheter til å følge opp funn de faktisk gjør.

Mest oppsiktsvekkende er kanskje at bare 34 prosent mener ansvarsfordelingen mellom revisor, virksomheten og myndighetene er tydelig. Undersøkelsen viser også forskjeller mellom grupper: Flere ikke-partnere enn partnere mener myndighetenes forventninger er rimelige. Funnene kan tyde på at erfaring og nærhet til vanskelige saker påvirker hvordan forventningsgapet oppleves.

På spørsmål om ambisjonsnivå svarer 53 prosent at regelverk og standarder i hovedsak er tilstrekkelige, og nær seks av ti mener innsatsen i revisjonsoppdragene er tilstrekkelig i dag. Under fire av ti mener revisor kan eller bør bidra mer innenfor ISA-ene. Samtidig mener 69 prosent at myndighetene og bransjen bør videreutvikle lovkrav og standarder, og 78 prosent ser behov for å videreutvikle metodikken revisor bruker i det daglige arbeidet.

Konklusjonen Revisorforeningen trekker når det gjelder rammebetingelser og regulering, er at bransjen primært ikke ber om endrede lover og standarder, men om bedre verktøy og en tydeligere ansvarsfordeling innenfor rammene som allerede finnes. Det er en viktig nyanse i den videre dialogen med myndighetene, fordi den flytter samtalen fra et spørsmål om mer eller mindre regulering, til et spørsmål om bedre og mer praktisk anvendelig regulering.

Hverdagen: praksis, barrierer og drivere

Undersøkelsen går også tett på hvordan medlemmene opplever egen hverdag i møte med økonomisk kriminalitet. Sju av ti mener de har tilstrekkelig kompetanse til å identifisere risiko for økonomisk kriminalitet, noe som er positivt og tyder på at kompetansenivået i bransjen er høyt. Langt færre, 44 prosent, er enige i at de har tilgang til gode verktøy og metoder for å håndtere de ulike formene for økonomisk kriminalitet de møter på.

Bransjen mangler altså ikke først og fremst kunnskap om hva revisor bør se etter, men praktiske hjelpemidler som gjør det mulig å omsette kunnskapen til effektiv handling i en travel revisjonshverdag.

Tid er den største barrieren

Når medlemmene velger de tre viktigste barrierene for økt innsats, er tids- og kostnadsrammer den klart største, 76 prosent peker på dette, mens 38 prosent peker på begrenset datatilgang. Deretter kommer manglende kompetanse og uklar rolle, som 29 prosent fremhever, tett fulgt av lav sannsynlighet for avdekking og lite tilbakemelding fra myndighetene, begge på 27 prosent.

Verktøy og kompetanse topper ønskelisten

Når medlemmene skal velge de to viktigste tiltakene for å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, velger 52 prosent utvikling av metodikk og verktøy og økt kompetanse om økonomisk kriminalitet. Bedre datatilgang følger på tredjeplass; 37 prosent peker på dette, mens én av fire etterlyser bedre tilbakemelding fra myndighetene. Mer bransjefokus og styrking av regelverket vurderer medlemmene som noe mindre effektive tiltak sammenlignet med de førstnevnte.

Observasjonen er tankevekkende: Den største barrieren, tid og kostnader, er ikke samtidig det medlemmene tror vil ha størst effekt å endre. I stedet peker de på metodikk, verktøy og kompetanse som de mest effektive grepene. Prioriteringen gir Revisorforeningen et konkret utgangspunkt for hvor innsatsen bør rettes videre.

Fra ambisjon til handling

55 prosent mener Revisorforeningens viktigste rolle er å synliggjøre revisors rolle overfor omverdenen. Kurs og kompetanse, og metodikk og verktøy, følger tett etter, begge valgt av 54 prosent. Samarbeid med myndighetene oppgis av 52 prosent, mens 40 prosent trekker frem påvirkning av rammebetingelser. Bare fire prosent mener foreningen bør beholde dagens rolle og innsatsnivå uendret.

Når medlemmene velger de to tiltakene som bør komme først, blir bildet enda skarpere: 44 prosent peker på økt kompetanse, og like mange på utvikling av metodikk og verktøy. 39 prosent vil synliggjøre verdien av revisjon og revisors samfunnsrolle, mens 28 prosent ønsker mer samarbeid med relevante aktører utenfor bransjen og påvirkning av rammebetingelser.

Overordnet peker funnene mot et tydelig oppdrag. Bransjen vil bidra mer i kampen mot økonomisk kriminalitet, men økt innsats krever tydeligere ansvarsfordeling, bedre verktøy og datatilgang, og rammebetingelser som gjør innsatsen gjennomførbar i en travel revisjonshverdag.

Revisorforeningen har allerede pekt ut tre hovedmål: kunnskap, kvalitet og synliggjøring. Undersøkelsen og innspillsmøter med myndigheter gir denne kursen et mer solid fundament. Fremover kan Revisorforeningen bruke funnene til å prioritere mer presist det som både medlemmene og relevante eksterne aktører mener er viktigst og mest effektfullt å utvikle først.

Fordi tillit er det mest verdifulle vi har

Undersøkelsen viser at revisorene har stor tro på egen samfunnseffekt i kampen mot økonomisk kriminalitet, men også en klar bevissthet om at rollen har grenser, og at disse grensene må kommuniseres like tydelig som mulighetene.

Målet er ikke at revisor skal bli etterforsker. Målet er at revisor, myndighetene og bransjen skal bruke revisors unike posisjon bedre i den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Revisor har innsyn i tall, systemer og drift over tid, og kan bidra i samspill med Økokrim, Skatteetaten, Finanstilsynet og resten av det offentlige apparatet.

Undersøkelsen fra juni 2026 gir Revisorforeningen et grunnlag for å prioritere i henhold til medlemmenes behov i dag, og sikrer at deres erfaring teller når Revisorforeningen former veien videre. For tillit er det mest verdifulle vi har, og det er revisorene selv som best kjenner hvor skoen trykker.