Kapitalforhøyelse og kapitalnedsettelse

Kapitalforhøyelse og kapitalnedsettelse får skattemessig virkning først når kapitalendringen er registeret som gjennomført i Foretaksregisteret. I selskaper som har gått på tap i løpet av året, er det vanlig å gjennomføre en kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene for å flytte verdsettelsestidspunktet på aksjene fra 1. januar året før fastsettingsåret, som er hovedregelen for verdsettelse av aksjer, til 1. januar i fastsettingsåret.^{*Se skatteloven § 4-12 og § 4-13.} Ved å flytte tidspunktet for verdsettelse får aksjonærene dermed en verdi på aksjene som tar hensyn til at selskapet, og dermed aksjene, har tapt seg i verdi. Men da må man altså passe på å være tidsnok ute. Vær også oppmerksom på at Foretaksregisterets siste frist for å sende melding for å være sikret registrering innen årsskiftet, bare gjelder fusjon, fisjon, kapitalnedsettelse og avvikling – ikke kapitalforhøyelse.^{*I 2025 var siste frist for innsending av gjennomføringsmelding av fusjon, fisjon, nedsettelse og avvikling (elektronisk) satt til 3. desember.}

Det samme kan bli situasjonen for adgangen til å yte og motta konsernbidrag. Et vilkår for å gi og motta konsernbidrag med skattemessig virkning, er at selskapene er i samme skattekonsern ved utgangen av inntektsåret.^{*Skatteloven § 10-4 første ledd.} Må det gjennomføres en kapitalforhøyelse eller nedsettelse for å komme i skattekonsern, er det altså et vilkår at kapitalendringen er registrert i Foretaksregisteret som endelig gjennomført før årsskiftet.

Det kan stilles spørsmål ved om denne praktiseringen er for streng, i hvert fall for tilfeller der generalforsamlingen ved vedtaket om kapitalforhøyelse også besluttet at de nye aksjene skal gis rettigheter fra et tidligere tidspunkt, slik aksjeloven § 10-11 gir adgang til. Det skal finnes enkeltsaker der skattekontoret har akseptert at en kapitalforhøyelse kan gis skattemessig virkning fra et tidligere tidspunkt enn ved registrering, men praksis ser ut til å være ganske konsekvent at en kapitalendring først får virkning når den er endelig registrert.

Fusjon og fisjon

En fusjon får selskapsrettslig og skattemessig virkning når Foretaksregisteret har registrert gjennomføringsmeldingen som styret skal sende etter utløpet av kreditorfristen, jf. aksjeloven § 13-16 (1). Dette gelder selv om styret har sendt meldingen før årsskiftet, men Foretaksregisteret ikke får registrert denne før etter årsskiftet.

Da må det leveres skattemeldinger for alle selskapene som deltar i fusjonen. Dette betyr merarbeid, i hvert fall hvis det følger av fusjonsplanen at fusjonen skulle ha regnskapsmessig virkning fra et tidligere tidspunkt.

Tilsvarende gjelder også ved fisjon. Er fisjonen ikke registrert før årsskiftet, må det leveres én felles skattemelding for overdragende og overtakende selskap.

Konsernbidrag ved avvikling

Det kan være praktisk å benytte konsernbidragsordningen for et selskap som skal avvikles. Som nevnt er det en forutsetning for å gi og motta konsernbidrag med skattemessig virkning at selskapene er i skattekonsern med hverandre ved utgangen av året.

Likvidasjon av selskap anses gjennomført når det deles ut midler til aksjonærene som likvidasjonsutdeling, jf. aksjeloven § 16-9. Fra dette tidspunktet kan ikke beslutningen om oppløsning omgjøres, jf. aksjeloven § 16-13 (2). Skal et selskap under avvikling benytte konsernbidragsordningen, kan det derfor ikke foreta slike utdelinger før etter utløpet av det inntektsåret konsernbidraget skal få virkning.^{*Se Finansdepartementets uttalelse 12. juni 1997, Utv. 1997 side 894.} Merk at alle utdelinger som skjer etter utløpet av kreditorfristen, regnes som likvidasjonsutdeling.