Innbetalt kapital i et nøtteskall

En utdeling fra selskap til aksjonær kan være en selskapsrettslig utdeling uten at det er et utbytte i skatterettslig forstand. Dette kan være tilfelle om hele eller deler av en slik vederlagsfri overføring er «tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital», jf. sktl. § 10-11 andre ledd. Skattemessig innbetalt kapital er den kapitalen aksjonæren, eller tidligere aksjonær, har skutt inn i et aksjeselskap (typisk ved stiftelse eller kapitalforhøyelser). Innbetalt kapital eksisterer kun på aksjonærnivå.

I 1921 ble det innført inntektsskatt på aksjeutbytte. Lovgivers forutsetning den gang var at en slik skatt skulle ramme det som aksjonærer fikk utdelt i overskudd, men ikke tilbakebetaling av kapital som tidligere ble skutt inn i selskapet. Vi har rettspraksis om innbetalt kapital som strekker seg tilbake til 1940-tallet. Regelen er et naturlig utslag av at aksjonærer som får tilbakebetalt tidligere innskudd, ikke blir noe rikere. Om 100 skytes inn i et aksjeselskap og 100 tas ut igjen, har ikke aksjonæren fått økt sin skatteevne.

Skattemessig innbetalt kapital må ikke forveksles med regnskapsmessig innskutt kapital, og må heller ikke blandes med en aksjes skattemessige inngangsverdi eller kostpris.

Videre følger innbetalt kapital aksjen og ikke aksjonæren («aksje-for-aksje-prinsippet»). Dette ble slått fast i Benestad-dommen.^{*Rt. 1957 s. 1239 Benestad.} På grunn av dette kan det oppstå gjennomskjæringsspørsmål i situasjoner der en aksjonær tar ut et utbytte mot innbetalt kapital skutt inn av en tidligere aksjonær, slik som i Stordalen-saken.

I Virik-dommen^{*Rt. 1948 s. 296 Virik.} slo Høyesterett fast at innbetalt kapital er en selvstendig skatteposisjon som er i behold til tross for at regnskapsmessig kapital er nedskrevet til dekning av tap. For å utnytte innbetalt kapital i en slik situasjon må selskapet opptjene eller motta ny regnskapsmessig kapital.

Vi har langvarig skattepraksis som tar utgangspunkt i de ovennevnte prinsippene. Denne praksisen er så utbredt at den må anses som en betydelig selvstendig rettskildefaktor.

Det er hovedsakelig personlige aksjonærer som kan dra nytte av innbetalt kapital idet fritaksmetoden ikke gjelder fysiske skattytere, jf. sktl. § 2-38. Det kan imidlertid tenkes at innbetalt kapital også kan brukes av selskapsaksjonærer, f.eks. om 3 %-regelen gjelder ved utdeling.

Ved tilbakebetaling av innbetalt kapital vil inngangsverdien til en aksje reduseres tilsvarende, jf. sktl. § 10-35. Om en aksje realiseres, vil innbetalt kapital kun ha medført en periodiseringsfordel der skattebelastningen utsettes frem til realisasjonstidspunktet.