Mva-håndboken i nytt format

Skattedirektoratets Merverdiavgiftshåndboken ^{*Merverdiavgift - Skatteetaten} har fått nytt format. Den største og viktigste endringen er at endringer blir fortløpende oppdatert, fremfor én gang årlig. Den digitale utgaven av Merverdiavgiftshåndboken er også blitt delt i to, ved at omtale vedrørende hhv. merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftskompensasjonsloven nå publiseres i separate håndbøker. Det er videre viktig å merke seg at PDF-utgaven, som brukes av mange, ikke oppdateres løpende. Det vil derfor kunne være noe ulikt innhold som fremkommer i siste versjon av PDF-en, og den digitale utgaven. Det er, oss bekjent, ikke endelig avklart hvorvidt PDF-en vil oppdateres årlig fremover.

Tapsføringsadgangen nå begrenset til 24 mnd. for nærstående

Fra nyttår ble tapsføringsadgangen for fordringer mellom nærstående innskrenket, jf. ny mval. § 4-7 (1) annet punkt. Ny frist for tapsføring er 24 mnd. fra faktureringstidspunktet (iht. bokføringsreglene).

Lovendringen innebærer ikke lemping i eksisterende ulovfestet tapsføringsbegrensning, som innebærer at adgangen kan bortfalle på et langt tidligere tidspunkt pga. omklassifisering av kundefordringen til finansieringsbistand.

Kreditnota på 60 MNOK underkjent grunnet avtaletolkning – lagmannsrettsdom

Lagmannsretten kom til at utstedt kreditnota på 60 MNOK ikke skulle hensyntas. Slottsbygg AS måtte derfor innbetale 12 MNOK i mva, med tillegg av tilleggsskatt.

Slottsbygg med søsterselskap hadde levert entreprisetjenester til konsernselskap på 90 MNOK i forbindelse med oppføring av boliger. Opprinnelig avtale tilsa et totalvederlag på 30 MNOK. Mange ulike faktorer, som dårlig byggeledelse, Covid, samt at kommunen trakk brukstillatelsen, gjorde byggeprosjektet langt dyrere.

Slottsbygg hadde fakturert søsterselskapet løpende iht. avtale. Avtalen forutsatte at det skulle foretas endelig sluttoppgjør, med ev. kreditering, ved ferdigstillelse. Utstedt kreditnota som var ment å korrigere ned til opprinnelig avtalt vederlag (30 MNOK), ble imidlertid ikke akseptert av skattekontoret.

Domstolen la til grunn at partene i realiteten hadde blitt enige om en endringsavtale der Slottsbygg kunne kreve fullt vederlag basert på utført arbeid.

Domstolen bygget på en konkret totalvurdering av forholdene, der blant annet utbyggers ferdigstillelsesforpliktelser, manglende tilbakebetaling av kreditert beløp, samt svak dokumentasjon rundt krediteringen, ble vektlagt.

Dommen gir en påminnelse om at det er viktig at formalia hensyntas ved uforutsette hendelser – særlig i konsernforhold der kjøper mangler fradragsrett for mva. Ved krediteringer bør man være påpasselig med at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som underbygger de faktiske forhold.

Dommen kan fremstå som noe streng, blant annet ved at resultatet tenkelig medfører en høyere vederlagsfastsetting enn hva partene lovlig kunne avtale iht. aksjeloven § 3-9.