Mva-håndboken i nytt format

Skattedirektoratets Merverdiavgiftshåndboken ^{*Merverdiavgift - Skatteetaten} har fått nytt format. Den største og viktigste endringen er at endringer blir fortløpende oppdatert, fremfor én gang årlig. Den digitale utgaven av Merverdiavgiftshåndboken er også blitt delt i to, ved at omtale vedrørende hhv. merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftskompensasjonsloven nå publiseres i separate håndbøker. Det er videre viktig å merke seg at PDF-utgaven, som brukes av mange, ikke oppdateres løpende. Det vil derfor kunne være noe ulikt innhold som fremkommer i siste versjon av PDF-en, og den digitale utgaven. Det er, oss bekjent, ikke endelig avklart hvorvidt PDF-en vil oppdateres årlig fremover.

Tapsføringsadgangen nå begrenset til 24 mnd. for nærstående

Fra nyttår ble tapsføringsadgangen for fordringer mellom nærstående innskrenket, jf. ny mval. § 4-7 (1) annet punkt. Ny frist for tapsføring er 24 mnd. fra faktureringstidspunktet (iht. bokføringsreglene).

Lovendringen innebærer ikke lemping i eksisterende ulovfestet tapsføringsbegrensning, som innebærer at adgangen kan bortfalle på et langt tidligere tidspunkt pga. omklassifisering av kundefordringen til finansieringsbistand.

Kreditnota på 60 MNOK underkjent grunnet avtaletolkning – lagmannsrettsdom

Lagmannsretten kom til at utstedt kreditnota på 60 MNOK ikke skulle hensyntas. Slottsbygg AS måtte derfor innbetale 12 MNOK i mva, med tillegg av tilleggsskatt.

Slottsbygg med søsterselskap hadde levert entreprisetjenester til konsernselskap på 90 MNOK i forbindelse med oppføring av boliger. Opprinnelig avtale tilsa et totalvederlag på 30 MNOK. Mange ulike faktorer, som dårlig byggeledelse, Covid, samt at kommunen trakk brukstillatelsen, gjorde byggeprosjektet langt dyrere.

Slottsbygg hadde fakturert søsterselskapet løpende iht. avtale. Avtalen forutsatte at det skulle foretas endelig sluttoppgjør, med ev. kreditering, ved ferdigstillelse. Utstedt kreditnota som var ment å korrigere ned til opprinnelig avtalt vederlag (30 MNOK), ble imidlertid ikke akseptert av skattekontoret.

Domstolen la til grunn at partene i realiteten hadde blitt enige om en endringsavtale der Slottsbygg kunne kreve fullt vederlag basert på utført arbeid.

Domstolen bygget på en konkret totalvurdering av forholdene, der blant annet utbyggers ferdigstillelsesforpliktelser, manglende tilbakebetaling av kreditert beløp, samt svak dokumentasjon rundt krediteringen, ble vektlagt.

Dommen gir en påminnelse om at det er viktig at formalia hensyntas ved uforutsette hendelser – særlig i konsernforhold der kjøper mangler fradragsrett for mva. Ved krediteringer bør man være påpasselig med at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon som underbygger de faktiske forhold.

Dommen kan fremstå som noe streng, blant annet ved at resultatet tenkelig medfører en høyere vederlagsfastsetting enn hva partene lovlig kunne avtale iht. aksjeloven § 3-9.

Omorganisering medfører tilbakebetalingsplikt ved forhåndsregistrering for mva – klagesaker

Klagenemnda kom i to avgjørelser til^{*Se SKNA15-2025-56 og SKNA15-2025-57.} at forhåndsregistrerte selskap må tilbakebetale fradragsført mva, dersom det foretas virksomhetsoverdragelse før mva-pliktig virksomhet starter opp.

Klagesakene omhandlet virksomhetsoverdragelse ved hhv. innmatssalg og ved fusjon.

Begrunnelsen for tilbakeføringsplikten var at virksomhetsoverdragelsen medfører at det forhåndsregistrerte selskapet ikke kommer i gang med den mva-pliktige virksomheten som søknaden om forhåndsregistreringen har bygget på.

At omsøkt virksomhet kommer i gang i annet konsernselskap (overtakende selskap), ble ikke tillagt vekt. Heller ikke at selskapet planla å starte annen mva-pliktig virksomhet.

Klageresultatene kan gi antydning om at Skatteetaten vil benytte endringsadgangen etter sktfvl. § 12-1 og kreve tilbakeføring i tilsvarende saker. Det har vært et håp om at «kan»-skjønnet i bestemmelsen kunne komme skattyter til gode.

Klagesakene illustrerer at dagens mva-regler ikke er tilstrekkelig tilpasset virksomhetenes behov for omorganiseringer i oppstartsfasen, noe som bør hensyntas i tidlig fase-prosjekter og omorganiseringsprosesser. Omorganisering bør i mange tilfeller avventes til mva-pliktig virksomhet har kommet i gang.

Kompensasjonskrav kan kreves etter innfusjonering

Skattedirektoratet har uttalt^{*Se USKD-2025-21.} at overtakende selskap i fusjon, i enkelte tilfeller, kan kreve mva-kompensasjon for kostnader som tilhører overdragende selskap. Avgjørelsen gjaldt kostnader som overdragende selskap hadde pådratt seg to terminer før fusjonen var gjennomført.

Uttalelsen utvider adgangen noe til å kreve kompensasjon for annet selskaps kostnader, og er begrunnet i at overdragende selskap ikke har adgang til å gå tilbake i tid og korrigere tidligere innsendt kompensasjonsmelding med tilleggskrav. Innfusjonering kan derfor i enkelte tilfeller medføre at det ikke er praktisk mulig å hente opp kompensasjonsberettiget mva.

Uttalelsen antas å gjelde konkret for kompensasjonsreglene, med liten overføringsverdi til ordinære mva-regler.

Skattedirektoratet oppsummerer sitt syn på kantinebidrag

Bedrifter som tilbyr bedriftskantine til egne ansatte ved bruk av en ekstern kantineoperatør, vil gjerne betale et beløp som skal dekke kantineoperatørens faste kostnader – normalt betegnet som «kantinebidrag. Skattedirektoratet gjennomgår på ny^{*Se uttalelse av 16.12.2025} når direktoratet mener at det foreligger mva-plikt for slike kantinebidrag.

I hovedtrekk legger direktoratet til grunn at kantinebidraget kan ytes uten mva dersom kantineoperatøren kjøper inn maten til kantinen («management fee»). Og at dette også gjelder dersom kantineoperatøren i etterkant fakturerer bedriften for matkostnadene.

Dersom det er avtalt en ordning der bedriften selv kjøper inn maten, og kantineoperatøren presumptivt kun står for driften («management risk»), skal det ifølge direktoratet beregnes mva på kantinebidraget.

Direktoratet har laget en begrunnelse for hvorfor tilfellene skal behandles ulikt – tilsynelatende at det er lettere å identifisere en levert tjeneste når det er bare tjenestedelen det betales for.

Direktoratet postulerer i denne forbindelse at det er «bred enighet» om at det foreligger mva-plikt i «management fee»-tilfellene. Postulatet står i motstrid med hva som fremkommer fra rådgiverhold^{*Se bl.a. Kantinebidrag og merverdiavgift i lys av ISS-dommen | Revisjon og Regnskap}.

Det er ellers ikke første gangen direktoratet gir uttrykk for at det foreligger mva-plikt i «management fee»-tilfellene. Et spennende rettslig spørsmål er om det blir mer sant av at det gjentas.

Tenkt vedlikehold – byggepauser kan medføre separat vurdering av de enkelte byggetiltak – lagmannsrettsdom

Lagmannsretten kom i Staten mot Åseral kommune^{*Se https://lovdata.no/avgjorelse/lb-2024-44587} til at oppføring av ny overføringstunnel for vindkraft, til erstatning for skadet eldre tunnel, var skattemessig fradragsberettiget som tenkt vedlikehold, og ikke skulle aktiveres som nytt driftsmiddel.

Lagmannsretten la avgjørende vekt på at byggeprosessen tidsmessig var delt i to, med fem års mellomrom mellom byggearbeidene. Den tunneldelen som var gjennomført, oppfylte kravet om at mer enn en mindre vesentlig del av den opprinnelige gjenstandens funksjon er i behold. Vurderingen ville kunne vært en annen om tunneldelene ble vurdert samlet.

At det ble foretatt infrastrukturarbeider og ikke-fysiske prosjekteringsarbeider i stillstandsperioden, ble ikke tillagt avgjørende vekt.

Dommen får også betydning for justerings- og foreldelsesreglene for mva.

Som en kuriositet var det der anlegget var oppført, som gikk til søksmål mot staten i denne saken. Klassifisering som tenkt vedlikehold ville redusert kommunens grunnlag for eiendomsskatt. Selskapet var partshjelper for staten.

Dommen er ikke rettskraftig på publiseringstidspunktet.

EU fjerner tollfritaket for lavpris-forsendelser fra utlandet

I Norge har vi som kjent tollfritak for import av varer under kr 3 000. Tollfritaket kommer særlig utenlandske klesbutikker til gode, til forergrelse for norske klesbutikker.

EU har tilsvarende ordning for vareforsendelser med samlet verdi under € 150.

EU-landene har nå vedtatt å fjerne nevnte tollfritak. Fra 1. juli 2026 innføres midlertidig tollavgift på € 3^{*Customs: Council agrees to levy customs duty on small parcels as of 1 July 2026 – Consilium}, som avløses av full fortolling på lavprisforsendelser når de tekniske systemene er ferdigutviklet – presumptivt i 2028.