Nederland – Høyesterett annulerer 8 % minimumsrente på selskapsskatt

I januar avsa Høyesterett i Nederland en prinsipiell dom som fastslår at forskriften om 8 % minimumsrente på utestående selskapsskatt er ugyldig. Avgjørelsen vil få betydelig innvirkning på selskaper som pålegges renter på utestående selskapsskatt.

Saken omfattet nederlandsk selskap som i juni 2023 leverte selvangivelse for 2021 med et skattepliktig beløp på EUR 4m. Nederlandske skattemyndigheter ila selskapet EUR 90k i renter for perioden 1. juli 2022 til 26. august 2023, beregnet med utgangspunkt i 8v % minimumsrente. Selskapet anket vedtaket og hevdet at rentebestemmelsen stred mot grunnleggende nederlandske rettsprinsipper.

Høyesterett behandlet to hovedspørsmål: (1) selektiv renteøkning for selskapsskatteytere, og (2) krenking av proporsjonalitets- og likhetsprinsipper etter nederlandsk rett. Høyesterett anså selskaper som betaler selskapsskatt og andre skatteytere som likegyldige tilfeller ved renteberegning på skyldig skatt. Forskriften slo likevel fast en høyere minimumsrentesats for selskapsskatt. Retten konkluderte med at det ikke forelå noen saklig begrunnelse for denne forskjellsbehandlingen.

Videre ble skattemyndighetenes argumenter avvist. Påstanden om at bestemmelsen kunne sammenlignes med lovfestet rente for kommersielle transaksjoner, ble forkastet, siden en skatteforpliktelse ikke utgjør et kommersielt krav. Argumentet om at selskaper kunne unngå renten ved rettidig levering eller ved å be om forhåndsligning, ble også avvist. Høyesteretts resonnement var begrunnet i at en unngåelig skatteøkning ikke kan være uforholdsmessig som prinsipielt grunnlag.

Hva gjelder proporsjonalitetsbetraktninger, slo Høyesterett fast at høyere rente primært tjener budsjettformål, som ikke kan rettferdiggjøre særbehandling av én gruppe skatteytere. Ved å pålegge ekstra byrder på selskaper uten saklig begrunnelse, handlet derfor lovgiver i strid med proporsjonalitetsprinsippet. Bestemmelsen ble kjent ugyldig, og generell sats på 4 % skal anvendes.

Hellas – Reduserte mva.-satser for øysamfunn og andre lettelser

11. november 2025 ble lov 5246/2025 publisert i Hellas’ offisielle regjeringsblad, som innfører endringer i den greske mva.-loven og reduserer visse skattebyrder.

Fra 1. januar 2026 vil mva.-satsene reduseres med 30 % for øyene i Nord-Egeerhavet, Evros-regionen (Samothraki) og Dodekanesene-prefekturet som har en befolkning under 20 000 innbyggere. Reduksjonen gjelder både for varer levert på eller til disse øyene og tjenester utført i disse områdene. Tobakksprodukter og transportmidler er ikke omfattet av reduksjonen. Endringen har som mål å styrke lokaløkonomien på lavbefolkede øyer.

Den spesielle 30 % mva.-satsreduksjonen gjelder allerede for øyene Chios, Kos, Lesvos og Samos og vil fortsette å gjelde etter 1. januar 2026, men reduksjonen for øya Leros gjaldt kun frem til 31. desember 2025.

Muligheten til å søke om mva.-fritak for fast eiendom bygget for salg av byggherrer er forlenget til 31. desember 2026. TV-abonnementsavgiften er avskaffet for fakturaer utstedt fra og med 1. januar 2026.

Portugal – Avklaringer i forhold til mva.- fellesregistreringsregimet

Portugal har vedtatt lov nr. 62/2025 (27. oktober 2025) som etablerer en ordning for mva.-fellesregistrering for selskaper i samme gruppe med nær finansiell, økonomisk og organisatorisk tilknytning. Ordningen blir tilgjengelig for mva.-perioder fra og med 1. juli 2026, og åpner for at selskapene kan levere én samlet mva.-oppgave gjennom en dominerende enhet. Dette innebærer at gruppens samlede mva.-saldo – enten skyldig eller til gode – kan konsolideres i én rapportering.

For å sikre en enhetlig praktisering av regelverket har de portugisiske skattemyndighetene publisert sirkulærbrev nr. 25085 (7. november 2025) som gir detaljerte retningslinjer for hvordan regimet skal anvendes.

Basert på skattemyndighetenes retningslinjer fremgår det at dersom en mva.-oppgave fra en fellesregistrering bekreftet av den dominerende enheten resulterer i et til gode-beløp i favør av fellesregistreringen, kan beløpet være gjenstand for refusjon. Hvis gruppens mva.-oppgave ikke bekreftes av den dominerende enheten innen lovpålagt frist, blir til gode-beløpet endelig – da uten mulighet for refusjon. Kreditten vil i så fall overføres til neste mva.-periode som mva. til gode.

Tilgodebeløp tilgjengelig under mva.-fellesregistreringen kan kun brukes av gruppen eller refunderes etter forespørsel fra den dominerende enheten, selv ved opphør av gruppen eller ved utmelding av kontrollerte enheter som bidro til gruppens dannelse.