EU – Lojalitetsprogrammer og mva. – Lyko-saken

11. september 2025 avga generaladvokat Kokott sin uttalelse i EU-saken Lyko Operations AB (C-436/24), som gir nye perspektiver på behandlingen av lojalitetsprogrammer.

Lyko, et svensk selskap som selger hår- og skjønnhetsprodukter, tilbyr et lojalitetsprogram der kunder tjener poeng som kan brukes ved senere kjøp. Spørsmålet var om poengene skulle anses som verdikuponger eller rabatter for mva.-formål.

Generaladvokaten konkluderte med at poengene utgjør rabatter, og begrunnet blant annet konklusjonen i at kunden må foreta et nytt kjøp for å innløse poengene, og at Lyko ikke er forpliktet til å levere en belønning uavhengig av et påfølgende kjøp.

Uttalelsen innebærer at gaver innen slike lojalitetsprogrammer ikke utløser fiktiv levering, hvilket innebærer at merverdiavgift kun beregnes på det faktiske kjøpet som inkluderer innløsning av poeng. Dette nyanserer tidligere EU-praksis, hvor gaver gitt som belønning for tidligere leveranser ble ansett å utløse en fiktiv levering.

EU – Internprisingsjusteringer er mva.-pliktige tjenester

6. juni 2025 avsa EU-domstolen dom i Sögård Fastigheter AB (C-307/23), som klargjør avgiftsmessig behandling av internprisingsjusteringer mellom konsernselskaper.

Det svenske Eiendomsselskapet Sögård belastet årlige internprisingsjusteringer til datterselskaper for å sikre armlengdes prinsipp. Selskapet mente justeringene var priskorreksjoner uten merverdiavgiftskonsekvenser. EU-domstolen fastslo at internprisingsjusteringer utgjør vederlag for tjenester når de reflekterer verdien av faktiske tjenester som er levert. Det må foreligge en direkte sammenheng mellom tjenesten og vederlaget. Justeringene ble ansett som en korreksjon av det totale vederlaget, med den følge at disse var avgiftspliktige.

Domstolen presiserte at merverdiavgiftsplikten oppstår når tjenesten leveres, men at justeringer i etterkant må behandles som korreksjoner av det opprinnelige avgiftsgrunnlaget.

OECD – Publiserer ny statistikk om skattetvister

31. oktober 2025 publiserte OECD ny statistikk om gjensidige avtaleprosedyrer (Mutual Agreement Procedures – «MAPs») og forhåndsprisingsavtaler (Advance Pricing Arrangement – «APA»). Dette gir en omfattende oversikt over hvordan jurisdiksjoner løser grensekryssende skattetvister og forhindrer dobbeltbeskatning.

MAP-statistikken for 2024 dekker rekordmange 141 jurisdiksjoner og praktisk talt alle MAP-saker globalt. Gjennomsnittlig løsningstid holdt seg stabil på 27,4 måneder, mens andelen saker som nådde full løsning, økte til 76 % (opp fra 74 % i 2023). Kun 4 % av sakene ble lukket uten avtale, noe som etter OECDs syn demonstrerer en klar dedikasjon fra myndighetene til å finne løsninger.

I tillegg fremstår reduksjonen av gamle saker som en positiv utvikling, der bare 3,3 % av sakene er fra før 2016, færre enn 20 %, er eldre enn fire år og over 56 % er under to år. Dette markerer en klar forbedring fra 2023.

Likevel synliggjør statistikken også noen utfordringer: Saksbeholdningen økte med 3,9 % for internprisingssaker og 2,7 % for andre saker, noe som signaliserer en tilbakevending til trendlinjen etter en kortvarig nedgang i 2023. Antall lukkede saker falt med 2,8 %, drevet av en 5,5 % nedgang i lukkede internprisingssaker.

Bruken av bilaterale APA-er fortsetter å vokse som et viktig verktøy for tvisteforebygging, med 80 jurisdiksjoner som nå tillater slike avtaler. Dette understreker viktigheten av OECDs brede agenda om skatteforutsigbarhet, som omfatter både forenkling og tvisteforebygging.