Når småbedriften sparer – men samfunnet betaler
Revisjon er en uavhengig gjennomgang og vurdering av en virksomhets regnskap og økonomiske forhold. Å bruke penger på revisor kan for mange småbedrifter fremstå som en unødvendig kostnad. Men fraværet av revisjon er ikke gratis. Det offentlige, næringslivet og samfunnet betaler – med høyere kostnader, lavere tillit og svekket kontroll.
Når selskaper ikke revideres, stoler banker og investorer mindre på tallene deres. Det betyr dårligere lånebetingelser, høyere kapitalkostnader og lavere vekstpotensial.
En fersk analyse Menon Economics har utført på oppdrag for Revisorforeningen, viser at manglende revisjon i små selskaper fører til tapt skatteproveny, mer økonomisk kriminalitet og økte kontrollkostnader for staten. Dette handler ikke bare om tall – men om bærekraften i den norske samfunnsmodellen.
Når revisjonen uteblir, må fellesskapet kompensere
Siden 2011 har små aksjeselskaper hatt mulighet til å velge bort revisjon. Menons gjennomgang viser at tre av fire norske aksjeselskap har gjort nettopp det. I et mikroøkonomisk regnestykke kan det virke rasjonelt å spare noen titusenlapper i revisjonshonorar. Men i det store bildet blir resultatet et annet.
Småbedrifter uten revisor rapporterer oftere feil i merverdiavgiften. Basert på Skatteetatens egne kontroller estimerer vi et årlig provenytap på hele 2,5 milliarder kroner – bare på mva. Det er mer enn kostnadene ved å drifte Regjeringen og Kongehuset til sammen i 2024, ifølge Statsbudsjettet.
Svak rapportering, ubevisst regelbrudd og i verste fall økonomisk kriminalitet er ikke isolerte problemer. Når skatteinngangen svikter, må andre betale regningen – i form av høyere skatter, dårligere tjenester eller redusert tillit til systemet.
.gif)