Ny ordning for utleggstrekk

En av de større endringene er innføringen av en ny og helhetlig ordning for utleggstrekk. Dagens ordning, hvor både alminnelig namsmann, Skatteetaten og kommunene kan beslutte utleggstrekk, har vært lite samordnet og krevende for både ansatte og arbeidsgivere. Arbeidsgivere må i dag forholde seg til flere ulike trekkpålegg fra forskjellige myndigheter. Det gjør administrasjonen av utleggstrekk tidkrevende og komplisert. Samtidig kan de ansatte med utleggstrekk oppleve dagens ordning som lite fleksibel, spesielt hvis deres økonomiske situasjon endrer seg og det blir behov for å justere trekkets størrelse. Det nye lovverket vil gi betydelige forenklinger og forbedringer for både ansatte og arbeidsgivere, samtidig som den sikrer en mer effektiv og rettferdig innkreving.

Én arbeidstaker – ett trekk

Den nye ordningen vil samordne kravene fra ulike innkrevere, slik at det bare vil løpe ett utleggstrekk mot samme arbeidstaker. For arbeidstaker blir det enklere å forholde seg til at det kun er ett beløp som går ut av lønnen hver måned. Som et ledd i dette vil Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten overta all pengehåndtering knyttet til utleggstrekk. Før trekket iverksettes, beregnes livsopphold basert på satsene fra Barne- og familiedepartementet og data Skatteetaten har om skyldnerens økonomiske forhold. Dersom forholdene endrer seg, kan også livsoppholdsberegningen bli oppdatert. Informasjon om trekket får skyldner i brev fra namsmyndighetene og i en egen innlogget nettjeneste via skatteetaten.no eller politiet.no. I nettjenesten vises alle krav i utleggstrekket og grunnlaget for livsoppholdsberegningen, og skyldner kan ha dialog med namsmyndighetene, samt oppdatere eller informere om forhold som kan påvirke utregningen av livsopphold.

Enklere for arbeidsgiver

Informasjon om trekket kan sendes direkte inn i arbeidsgivers lønnssystem dersom lønnssystemet legger til rette for dette. Det vil spare arbeidsgiver for mye manuelt registreringsarbeid, i tillegg til at det blir færre trekk å holde rede på. Beløpene som trekkes, skal rapporteres i a-meldingen hver måned. Alt skal betales inn dagen etter lønnsutbetalingsdato, og kun til én mottaker, Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som håndterer all betaling, og videreformidler til kreditorene. Dette betyr at det ikke lenger er behov for at arbeidsgiver har dialog med inkassoselskaper og andre kreditorer. Som arbeidsgiver får man heller ikke informasjon om kreditorene i trekket eller den ansattes økonomi, og det bedrer personvernet for den ansatte. Meldingen om trekk inneholder fødsels- eller d-nummeret til den ansatte, beløpet eller prosenten som skal trekkes, med beskjed om å starte, endre eller stanse trekket.

Hva bør arbeidsgivere gjøre?

Arbeidsgivere bør sikre at lønns- og personalsystemet som de bruker, støtter de nye ordningene. Det kan være lurt å ta kontakt med systemleverandør for å sjekke hva status er for utvikling av støtte for de nye ordningene, og få oversikt over hvilke endringer dette vil kunne medføre for systemprosesser og brukergrensesnitt. Arbeidsgivere må også sørge for at medarbeidere som har ansvar for lønnsutbetaling og utleggstrekk, gjøres kjent med endringene som kommer i det nye lovverket. Følg også med på våre nettsider: skatteetaten.no/fremtidensinnkreving, med egne undersider for arbeidsgivere, regnskapsførere, revisorer og rådgivere.

Hva betyr nytt innkrevingsregelverk for kreditorer?

Dersom man benytter et inkassobyrå, håndterer byrået de nye reglene for innsending av begjæring. Dersom kreditor selv sender inn krav til alminnelig namsmann, vil registrering i portalen på politiet.no være relativt lik som i dag.

Dekningsloven bestemmer hvordan krav prioriteres ved utleggstrekk. Krav med høyest prioritet dekkes først. Lavere prioriterte krav legges i kø til det igjen er rom i trekket. I dag behandles krav med samme prioritet etter prinsippet først i tid, best i rett, hvor kravet som kommer først, dekkes først. Etter nytt regelverk skal trekkbeløp som går til uprioriterte krav, fordeles mellom kravene. Ved fordelingen tas det prosentvis utgangspunkt i kravets størrelse da det ble besluttet utleggstrekk. Innkrevingsmyndigheten holder orden på køen av krav der det er besluttet utleggstrekk.

Det er ikke lenger to års varighet på utleggstrekk. Kreditor – eller inkassobyrået – slipper å begjære utlegg på nytt, og sparer dermed både arbeid og kostnader. Så sant kravet er meldt inn og utleggstrekk besluttet, holder Innkrevingsmyndigheten orden på saken. Dersom vi ikke har mottatt penger i løpet av to år, vil utleggstrekket avsluttes.

Alle samordnede utleggstrekk betales inn til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Kreditorer trenger ikke lenger å forholde seg til arbeidsgiverne og purre dem om de ikke betaler. Innkrevingsmyndigheten avstemmer trekkene hver måned og følger opp trekkpliktige som ikke trekker, rapporterer og/eller betaler slik de skal. Beløpene for samordnede trekk betales ut løpende fra Innkrevingsmyndigheten til kreditor. Ved bruk av inkassobyrå vil betalingene gå via byrået. For at Innkrevingsmyndigheten skal kunne holde oversikt over kravene det er besluttet trekk for, har kreditor en plikt til å varsle dersom det skjer endringer i kravet, for eksempel at kreditor har mottatt en innbetaling på annen måte enn gjennom utleggstrekket, eller at kravet er overdratt til ny kreditor.

Overgangsperiode fra 1. januar 2026

Fra 1. januar 2026 vil endring til ett utleggstrekk innføres gradvis, for å sikre en god overgang til den nye ordningen. Det betyr at gjennom året vil stadig flere skyldnere oppleve at deres utleggstrekk samles i ett samordnet trekk, og arbeidsgivere vil oppleve at manuell administrasjon av utleggstrekk reduseres tilsvarende. Samtidig vil det fortsatt være skyldnere som pålegges utleggstrekk etter dagens ordning gjennom hele 2026, noe som innebærer at noen arbeidsgivere må kunne håndtere trekk både etter ny og gammel ordning i en overgangsperiode.

Fra 2027 vil alle være over på ny ordning, og alle nye utleggstrekk vil deretter starte som ett samordnet utleggstrekk.

Oppsummering av de viktigste endringene ved nytt samordnet utleggstrekk:

• Ett samlet utleggstrekk

• Felles livsoppholdsberegning

• Innsyn for skyldner

• Bedre personvern

• Krav dekkes etter prioritet

• Maks trekkperiode på to år utgår

• Overgangsordning i 2026

• Trekk etter gammel ordning forblir uendret med mindre skyldner får nytt trekk

Har du spørsmål om innføringen av nytt regelverk, eller ønsker du å få tilsendt nyhetsbrev?
Ta kontakt på fremtidensinnkreving@skatteetaten.no.