Teori og modeller for avkastningskrav og mulige implikasjoner for revisor
Teori og modeller for avkastningskrav er gjenstand for debatt, testing og kritikk, noe som påvirker revisors arbeid med relevante regnskapsestimater. I artikkelen vil enkelte trekk ved teori og modeller for avkastningskrav beskrives, med fokus på det revisor kan stå overfor i sitt arbeid*Å gi en fullstendig fremstilling av forutsetningene for hver modell faller utenfor artikkelens rammer.. Deretter vil mulige implikasjoner for estimatrevisjon etter ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger» trekkes frem. I artikkelen fokuseres det på metodevalg – ikke forutsetninger og data.
Teori og modeller for avkastningskrav er gjenstand for debatt, testing og kritikk, noe som påvirker revisors arbeid med relevante regnskapsestimater. I artikkelen vil enkelte trekk ved teori og modeller for avkastningskrav beskrives, med fokus på det revisor kan stå overfor i sitt arbeid*Å gi en fullstendig fremstilling av forutsetningene for hver modell faller utenfor artikkelens rammer.. Deretter vil mulige implikasjoner for estimatrevisjon etter ISA 540 «Revisjon av regnskapsestimater og tilhørende tilleggsopplysninger» trekkes frem. I artikkelen fokuseres det på metodevalg – ikke forutsetninger og data.
CAPMs opprinnelse
Den opprinnelige CAPM ble utviklet av flere teoretikere, deriblant Sharpe, som i 1990 ble tildelt Nobelprisen i økonomi for sitt bidrag. I en artikkel fra 1964 bygger Sharpe en intuitiv og forståelig bro fra Markovitz’ porteføljeteori til en kapitalverdimodell som gir forventet avkastning på enkeltinvesteringer holdt innenfor en diversifisert portefølje (Sharpe, 1964):
E(r i) = R f + β i * (E(r m) – R f)
Forutsetningene som må fastsettes, er risikofri rente, forventet avkastning på markedsporteføljen i et effisient marked og enkeltinvesteringens bidrag til porteføljens systematiske risiko (beta). Som følge av at investoren holder den diversifiserte markedsporteføljen, vil den forventede avkastningen kun ta høyde for systematisk risiko, ikke usystematisk/selskapsspesifikk risiko.
Teorien som ligger til grunn for modellen, er forholdsvis lett tilgjengelig. Forutsetningene er imidlertid strenge og til dels urealistiske, noe som innebærer at teorien har vært gjenstand for kritikk, men også videreutvikling.
