Naturavhengig kraft
IFRS 9 og ikke-finansielle kontrakter
Kontrakter for kjøp eller salg av ikke-finansielle gjenstander, som kan gjøres opp netto finansielt og som ikke er for «eget bruk», skal i tråd med prinsippene i IFRS 9 Finansielle instrumenter regnskapsføres som om de var finansielle instrumenter. Slike kontrakter vil i de fleste tilfeller bli omfattet av IFRS 9s definisjon av et derivat, og skal derved regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
«Eget bruk» for kraftkontrakter
En utfordring i vurderingen av kraftkontrakter er at kraft i begrenset grad kan lagres. Kontraktvolumer som ikke blir brukt innenfor en snever tidshorisont, må derfor selges i markedet. Dette i motsetning til andre varer med mer fysisk substans, hvor leveranser kan lagres til selskapet har behov for dem. Salg av kontraktvolumer utover visse nivåer medfører at en kjøpskontrakt ikke kan vurderes å være til «eget bruk», siden volumene tross alt ikke brukes. Når volumene ikke er tilstrekkelig tilpasset selskapets bruksbehov, må kontraktene derved regnskapsføres under IFRS 9 som om de var finansielle instrumenter. Dette vil gi volatilitet i regnskapene, noe som de fleste regnskapsavleggere vurderer som uheldig.
