Journalister som informasjonsspredere

I teorien bidrar media gjennom å avsløre bedragere, regnskapsjuks og utro tjenere til å skape tillit til finansmarkedenes funksjon.

En fri og uavhengig presse kan bidra til å spre informasjon til alle markedsaktører, og dermed blir aksjeprisene mer informative. Studier viser for eksempel at nyhetsartikler om regnskapshendelser har en effekt på aksjemarkedet utover selskapets egen rapportering av dem.

Pressen kan også ha en mindre hensiktsmessig rolle. En rekke finansforskere undersøkte om finanskommentarene i Wall Street Journal hadde effekt på aksjemarkedene over en tidsserie på 40 år. De fant at det var en slik kortsiktig effekt knyttet til individuelle journalister, og at det primært kom gjennom tolkning av kjent informasjon i markedet. På den måten enten styrker eller demper journalistene markedsstemningen som allerede eksisterer. ^{* Se Douglas et al. Journalists and the Stock Market (2012).}

Siden effekten i hovedsak kommer gjennom å forsterke stemninger i markedet, kan media være med på å skape finansielle bobler.

Lignende resultater har blitt funnet av andre forskere senere. Mer positive resultater vil lede til mer presseomtale, som igjen forsterker effekten, og motsatt. I tillegg interagerer media med folks begrensede rasjonalitet. Investorer kan reagere irrasjonelt på nyhetsartikler, og man får kortvarige svingninger i børskursen.

Noe slikt forutså også den kjente finansprofessoren Robert Schiller da han uttalte at: «The history of speculative bubbles begins roughly with the advent of newspapers».