Forskning og revisjon
Førsteamanuensis
Kyrre Kjellevold

Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap USN Handelshøyskolen, Campus Vestfold

Om forskning og revisjon

I denne spalten vil vi drøfte nyere forskning i finans, regnskap og revisjon, og hvordan denne kan ha påvirkning på revisors arbeid.

Kyrre Kjellevold (35) er førsteamanuensis i regnskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er Siv.øk. fra NHH, og avla doktorgraden ved samme institusjon i 2020. Han er tidligere mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend.

Forskning og revisjon:

Medias rolle i kapitalmarkedene

31-32

Journalister som informasjonsspredere

Nyhetsartikler om regnskapshendelser har en effekt på aksjemarkedet utover selskapets egen rapportering av dem.

I teorien bidrar media gjennom å avsløre bedragere, regnskapsjuks og utro tjenere til å skape tillit til finansmarkedenes funksjon.

En fri og uavhengig presse kan bidra til å spre informasjon til alle markedsaktører, og dermed blir aksjeprisene mer informative. Studier viser for eksempel at nyhetsartikler om regnskapshendelser har en effekt på aksjemarkedet utover selskapets egen rapportering av dem.

Pressen kan også ha en mindre hensiktsmessig rolle. En rekke finansforskere undersøkte om finanskommentarene i Wall Street Journal hadde effekt på aksjemarkedene over en tidsserie på 40 år. De fant at det var en slik kortsiktig effekt knyttet til individuelle journalister, og at det primært kom gjennom tolkning av kjent informasjon i markedet. På den måten enten styrker eller demper journalistene markedsstemningen som allerede eksisterer. * Se Douglas et al. Journalists and the Stock Market (2012).

Siden effekten i hovedsak kommer gjennom å forsterke stemninger i markedet, kan media være med på å skape finansielle bobler.

Lignende resultater har blitt funnet av andre forskere senere. Mer positive resultater vil lede til mer presseomtale, som igjen forsterker effekten, og motsatt. I tillegg interagerer media med folks begrensede rasjonalitet. Investorer kan reagere irrasjonelt på nyhetsartikler, og man får kortvarige svingninger i børskursen.

Noe slikt forutså også den kjente finansprofessoren Robert Schiller da han uttalte at: «The history of speculative bubbles begins roughly with the advent of newspapers».

Media og selskapets indre liv

Daglige ledere og styremedlemmer kan ofte ha et usikkert forhold til pressen. Noen ser presseomtale som en måte å ivareta karrierehensyn og omdømmebygging, mens andre kun ser nedsiden ved presseomtale.

Utvilsomt påvirker negativ presseomtale styrets effektivitet og arbeid, der flere studier finner at etter en mediestorm så endrer styret oppførsel eller sammensetning. En studie dokumenterer for eksempel at firmaer som blir dekket av media, gjør færre problematiske oppkjøp.*Med problematiske oppkjøp menes kjøp som er verdireduserende på selskapets børskurs. Se Liu et al. (2013) – The Role of the Media in Corporate Governance: Do the Media Influence Managers’ Capital Allocation Decisions?

Media ser imidlertid ikke ut til å være flinkere enn andre til å velge vinnere. CEOs som blir fremhevet som vinnere og talentfulle, ser ikke ut til å yte bedre enn andre over tid. Faktisk kan det være mer sannsynlig at de vil ha negativ utvikling i arbeidet etter massiv positiv medieomtale. I mellomtiden kan imidlertid positiv omtale av CEO føre til et oppsving i børskursen på kort sikt.

Flere studier har funnet at presseomtalen av ledelsens lønnspakker over tid har fått en negativ tone, samtidig som, i hvert fall i USA, positiv presseomtale kan være sterke kort i ledelsens lønnsforhandlinger. Det er imidlertid uklart om potensialet for en mediestorm effektivt begrenser styrets handlingsrom til å gi gunstige bonusordninger. En amerikansk studie finner at styrer endrer sammensetningen av kompensasjonspakker i retning av mer lønn og mindre opsjoner etter negativ presseomtale.* C. Kuhnen & A. Niessen (2012) – Public Opinion and Executive Compensation.

Et spesifikt område der pressen ofte har svært stor påvirkning, er ved oppkjøp og sammenslåinger. Her vil investorene reagere sterkt på det minste hint om hva som skal skje, og det viser seg at markedet her er langt mindre opptatt av kvaliteten på nyhetskilden som bringer informasjonen. Mens pressen ser ut til å være dårlig til å peke på «stjerneledere», ser i hvert fall amerikansk presse ut til å være langt flinkere til å analysere gode oppkjøp. Positiv omtale av oppkjøpet predikerer nemlig langt oftere enn ikke børsoppgang på både kort og lang sikt.

Samtidig viser en studie publisert i 2021 at journalister er mindre kritiske til selskaper der de har gått på skole med ledelsen, deler tidligere arbeidsforhold eller er del av samme nettverk på sosiale medier. * G. Xu (2021) – News bias in Financial Journalists’ Social Network. Slike journalister bruker vesentlig færre negativt ladede ord i sin mediedekning, og lar ledelsen komme mer til orde i sakene de skriver. Selv om markedet reagerer sterkere til deres mediedekning av oppkjøp, er det mer sannsynlig at børsoppgaven senere reverseres. Det tyder på at slike interessekonflikter hindrer effektiv informasjonsspredning i markedet.

Journalister og bedragere

Det er kjent at det eksisterer et forventningsgap mellom hva revisorer er lovpålagt til å avdekke av økonomisk kriminalitet, og investorers forventninger til dem.

Journalister derimot sier selv at de har en viktig rolle i avdekkingen av bedragerier og innsidehandel. En nylig utført survey av over 400 amerikanske finansjournalister illustrerte at journalister selv anser det gunstig for karrieren å avdekke økonomisk kriminalitet, og at det er noe de er sterkt motiverte til å gjøre.* Call et al. (2022) – Meet the press: Survey evidence on financial journalists as information intermediaries Men det er mer sannsynlig at en regnskapssvindel blir dekket eller avslørt hvis selskapet allerede har presseomtale. Pressen blir dermed med på oppturen og nedturen til et selskap, der et eksempel kan være Financial Times dekning av Wirecard-skandalen i Tyskland.

En mer effektiv og kunnskapsrik finanspresse vil i teorien også redusere insentivet for innsidehandel ved å gjøre informasjon mer tilgjengelig for investorer, og samtidig forsterke kostnaden ved å utføre forbrytelsen og øke sannsynligheten for å bli avslørt.

Samtidig er det nært samspill mellom journalisters kilder og deres mulighet til å avsløre bedrageri. I større selskaper kan det ofte være en nær tilknytning mellom interne varslere og journalisters dekning. Men mens journalister ofte får heder og ære, står det ofte verre til med varslerne i etterkant.

Tips til videre lesning:

Guosong Xu (2021) – News bias in Financial Journalists’ Social Network.

Carlo Raimondo (2017) – The Media and the Financial Markets: A review.

Douglas et al. (2012) – Journalists and the Stock Market.