Forutsetning for fradragsrett for MVA

Næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Kostnaden må dokumenteres med salgsbilag, og salgsbilaget må være stilet til den aktuelle næringsdrivende.

Det er altså ikke fradragsrett for anskaffelser som skal brukes av andre enn fakturamottaker, og det er heller ikke fradragsrett for anskaffelser hvor salgsbilaget er stilet til andre.

Dette innebærer i utgangspunktet at hver næringsdrivende må anskaffe sine varer og tjenester direkte fra leverandøren. Dette kan imidlertid være upraktisk, og nedenfor går vi igjennom ulike tilpasningsmuligheter og konsekvensene av disse.

Fellesanskaffelser – «Rundskriv 40-metoden»

Fellesanskaffelser foreligger når flere næringsdrivende går sammen om å anskaffe driftsmidler i sameie eller har driftskostnader som skal fordeles dem imellom.

Rundskriv 40-metoden praktiseres slik at leverandøren utsteder salgsbilag til én part i fellesskapet. Kostnaden blir deretter fordelt på alle, basert på en på forhånd fastsatt fordelingsnøkkel. Inngående faktura og fordelingsspesifikasjonen må inntas i alle de involvertes regnskaper. Hver enkelt deltaker i fellesskapet, også den som står som fakturamottaker, fradragsfører sin forholdsmessige andel av inngående merverdiavgift.

Ordningen kan ikke brukes hvis fellesskapet omsetter anskaffelsene til deltakerne eller andre, og heller ikke hvis formålet med fellesanskaffelsen er å oppnå rabatter. Det er også en forutsetning at den som forestår innkjøpet, ikke har avgiftspliktig omsetning av tilsvarende varer eller tjenester.

Viderefakturering

Hvis fakturaen stiles til feil selskap, risikerer man at verken fakturamottaker eller reell kjøper kan fradragsføre inngående merverdiavgift. Bakgrunnen for dette er at fakturamottaker i så fall ikke anskaffer varen til bruk i egen virksomhet, og reell kjøper ikke har et salgsbilag som er stilet til seg.

Dette bør løses ved å be leverandøren om å kreditere fakturaen, og stile den til korrekt kjøper. Hvis fakturamottaker istedenfor tar snarveien ved å viderefakturere kostnaden til korrekt selskap, er det stor risiko for at ingen av partene kan fradragsføre inngående merverdiavgift.

Dette kan stille seg annerledes dersom fakturamottaker leverer en tjeneste til reell kjøper, slik at anskaffelsen er en innsatsfaktor i fakturamottakers leveranse. I slike tilfeller vil fakturamottaker ha et selvstendig selgeransvar overfor reell kjøper ved f.eks. reklamasjoner på leveransen. Fakturamottaker vil i tillegg ofte viderefakturere anskaffelsen med et påslag.

Ved vurdering av spørsmålet om fradragsrett ved viderefakturering, f.eks. innad i konsern, har skattemyndighetene lagt stor vekt på om det foreligger et slikt selvstendig selgeransvar.

Utlegg

Etter hovedregelen inngår alle kostnader ved oppfyllelsen av avtalen i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Utlegg som er pådratt i en annens navn og for den andres regning, skal imidlertid ikke tas med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Dersom man ikke er oppmerksom på effektene av dette og følger hovedregelen, vil også anskaffelser uten mva. (f.eks. gebyrer) eller med redusert sats (f.eks. reisekostnader), inngå i beregningsgrunnlaget. Den som leverer en ellers avgiftspliktig tjeneste, skal dermed (videre)fakturere kostnadene med full sats.

Selv om den som leverer tjenesten har fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser, og det dermed ikke oppstår en avgift på avgift-situasjon, blir altså kostnadene høyere for en sluttbruker uten fradragsrett.

Når kjøper ikke har fradragsrett for merverdiavgift, kan det derfor være særlig aktuelt å innrette slike kostnader som utlegg ved at de faktureres direkte til sluttbruker. Dette kan f.eks. gjelde utgifter til hotell eller reise for en advokat som utfører et advokatoppdrag, ved at man sørger for at fakturaen utstedes direkte til den som kjøper advokattjenesten. På denne måten unngår en kjøper uten fradragsrett å få den merkostnaden som oppstår dersom gebyret eller reisen faktureres tjenesteleverandøren, slik at kostnaden inngår i tjenesteleverandørens beregningsgrunnlag.