BFU om syntetiske opsjoner i arbeidsforhold
Innholdet i en forhåndsuttale fra Skattedirektoratet av 28. februar 2024 gjør inntil videre at bruk av syntetiske opsjoner vil innebære en betydelig risiko for fordelsbeskatning, selv om direktoratets uttalelse kan utfordres på flere punkter.
Aksjegevinster som realiseres av ansatte, skattlegges i utgangspunktet som kapitalinntekt, mens gevinst ved innløsning av aksjeopsjoner i arbeidsforhold beskattes som arbeidsinntekt etter særregelen i skatteloven § 5-14 første ledd. Det kan derfor virke naturlig at såkalte syntetiske opsjoner skal skattlegges på samme måte som aksjeopsjoner, slik Skattedirektoratet la til grunn i bindende forhåndsuttalelse avgitt 28. februar 2024.
De syntetiske opsjonene
Selv om direktoratets uttalelse gjaldt syntetiske opsjoner, er de økonomiske virkningene langt på vei de samme som for aksjeopsjoner: Den syntetiske opsjonen skulle tegnes mot markedsmessig vederlag, men istedenfor å erverve aksjer, gis den ansatte rett til å motta kontanter. Markedsverdien skulle fastsettes basert på ekstern verdsettelse i henhold til Black & Scholes-metodikk.
Opsjonen skulle utøves innen tre år, og sluttbeløpet skulle utmåles basert på kursstigning på underliggende aksjer i arbeidsgivers norske morselskap. Utbetalingen var likevel begrenset oppad til 385 % av markedsverdien ved tegning, fratrukket premie tilsvarende 140 % av markedsverdien på samme tidspunkt.
I eksemplet som gis av innsender, ville premien ved innløsning være NOK 28 og det maksimale sluttbeløpet NOK 77 ved en markedsverdi av aksjene på 20 på tegningstidspunktet. Til sammenligning var opsjonspremien NOK 2, altså 10 % av aksjeverdien.
Enkelte hendelser skulle utløse førtidig oppgjør, blant annet ved opphør av arbeidsforholdet, overdragelse av opsjonen til tredjeparter og ved ulike exit-begivenheter. Slike bindinger er ikke uvanlige ved ansattes medinvesteringer.
Etter innsenders syn var disse trekkene nok til at fremtidige gevinster måtte beskattes etter reglene om kapitalinntekt.
