Låser inn skatteskjerpelser

Tallet 61,9 % endrer en viktig premiss for norsk skattedebatt. Hittil har man nærmest krevd at skatteforslag skal medføre provenymessig nøytralitet: Enhver kan foreslå skattelettelser. Utfordringen har vært å balansere dette med skatteøkninger slik at offentlige skatteinntekter ikke reduseres. Synspunktet har den store svakhet at det nærmest låser inn skatteskjerpelser. Det blir en enveiskjøring der man ikke kan rygge. En ny innvending mot rettesnoren om provenymessig nøytralitet er nå at den offentlige delen av fastlandsøkonomien er blitt for stor.

Det er et sprik fra det offentliges andel på 61,9 % til skattenes andel av fastlandsøkonomien. De ligger i overkant av 40 %. Oljepengebruken forklarer eller finansierer spriket opp mot 61,9 %. Tallet 61,9 % er den mest håndfaste understrekning av at Norges oljeøkonomi kan romme en skjult forbannelse

Annerledeslandet

I andre land, f.eks. Sverige og Frankrike, har utflytting vært det utslagsgivende argumentet for at formuesskatten er blitt opphevet. Her er Norge igjen Annerledeslandet. Fra regjeringssiden har det vært sagt at det i realiteten ikke er så mange som flytter. Det er helt sant hvis man ser de utflyttede i forhold til befolkningen totalt på 5,5 millioner mennesker. Vurderer man derimot utflyttingen i forhold til de øverste verdiskaperne og mest velstående, er derimot andelen virkelig høy.

Kartlegger ikke utflyttingen

Et tankekors er at visstnok ingen offentlige institusjoner forsøker å kartlegge denne utviklingen. Finansministeren og Finansdepartementet har nærmest benektet skatteflukten eller forsøkt å vri på den, Skatteutvalget (Torvik-utvalget) tok det ikke opp som et alvorlig problem og SSB og Norges Bank utreder den øyensynlig ikke. Ei heller har offentlige institusjoner med store ressurser og en unik tilgang på data satt i gang utredninger av omfanget og konsekvensene av salg av norske bedrifter til utlandet. Dette ser ut til å være et slags spesialfokus for Finansavisen og Kapital som gjør en engasjert jobb, men som ikke har i nærheten av den tilgangen på data som offentlige etater.

De «ukjente» utflytterne

Ett er de utflytterne mediene ser fordi de går «over radaren». Like farlig, eller enda mer uheldig for Norge, er kanskje de utflytterne vi aldri hører om. Unge mennesker med ideer og visjoner som ser at deres drømmer ikke lar seg realisere i Norge. Skal du vokse, må du før eller senere på børs. Da slår formuesskatten inn, men uten at selskapet behøver å tjene penger slik at du du kan heve utbytte for å betale formuesskatt.

Det er mye uenighet om formuesskatten, men det synes ubestridelig at formuesskatten gjør det mer belastende økonomisk for bedrifter med norske eiere enn med utenlandske. Norske eiere må hente ut midler fra virksomheten for å betale formuesskatt (og utbytteskatt).

Forsterker bedriftenes problemer i nedgangstider

Et annet ubestridelig argument er at formuesskatten i motsetning til andre skatter ikke virker motsyklisk. Den forsterker en bedrifts utfordringer ved nedgang siden den også må betales når en bedrift går med underskudd. Enkelte skatteøkonomer har hevdet det er bra siden det vil kanalisere kapital bort fra uproduktive bedrifter, men en virksomhet behøver ikke være uproduktiv, selv om den ikke har overskudd i en oppbyggingsfase. Enkelte bedrifter (som til dels har resultert i eventyrlige suksesser) har som forretningside nærmest å gå med underskudd i faser med oppskalering. Er selskapet børsnotert og høyt verdsatt av investorer, kan formuesskatten bli ødeleggende.

Utsettelse løser ikke problemet

En måte midlertidig å skåne aksjonærer i underskuddsbedrifter på, ville være å gi utsettelse for innbetaling aformuesskatt, men erfaringen med tilsvarende utsettelsesordninger er at de er lite populære. Skattyterne ønsker ikke økt gjeld og vet ikke om de vil være i stand til å betale i fremtiden. Det offentliges utsatte krav har også vært belagt med renter.

Tilhengere av formuesskatt har vist til forskning som konkluderer med at mer formuesskatt gir flere arbeidsplasser, og til og med mer sparing. Men kontraintuitive konklusjoner gjør ikke forskning mer sann, ei heller om den publiseres i anerkjente tidsskrifter.

Mer like, men fattigere

Formuesskatten gir mer likhet, særlig når den tvinger personer til å flytte ut. For hver milliard som flyter ut, blir resten av befolkningen litt under 200 kroner likere. Samtidig blir det mindre til velferd, jf. budsjettutfordringene for Asker kommune etter at Kjell Inge Røkke flyttet til Sveits. De økonomiske konsekvensene av utflytting for kommuner og Norge som helhet viser at likhet ikke kan være et absolutt mål.

Bemerkelsesverdig skattelogikk

SVs alternative budsjett med veldige hevinger av formuesskatten var en oppfølging av den nye lederens beryktede «ryk-og-reis»-utsagn. SVs forslag var også bemerkelsesverdige rent skatteteknisk. Partiets finanspolitiske talskvinne hevdet i en debatt i Dagens Næringsliv at man ikke kan se formues- og utbytteskatt sammen siden formuesskatt er en skatt på beholdning, utbytteskatt en skatt på en inntektsstrøm. I sitt budsjettforslag fulgte SV opp dette ved å beregne økt formuesskatt på grunn av hevet sats mv, men valgte å se bort fra den økte utbytteskatten som ville oppstå fordi aksjonærene må ta ut mer utbytte for å betale økt formuesskatt.

Man skal være optimistisk for å håpe på store lettelser i formuesskatten for 2025 selv om det er et valgår. Samtidig er det heller ikke grunn til å vente skjerpelser.

De fleste med betydelig formuesskatt betaler denne som forskuddsskatt. Da har man ved årsskiftet åtte innbetalinger igjen omtrent på dagens nivå.

Blir det rødgrønn seier ved stortingsvalget i 2025, kan formuesskatten neste periode bli skjerpet, i hvert fall ikke vesentlig redusert.

Myten om formuesskatten

Det er en myte både sosialistisk og ikke-sosialistisk side har hatt nytte av at formuesskatten ble redusert i løpet av Erna Solbergs regjeringstid.

I dag sier de som har kontakt med Erna Solbergs «løytnanter», at det insisteres på at det er umulig å fjerne formuesskatten fordi det ville gi 25 000 nullskattytere. Men nullskattyterbegrepet som brukes også av Solberg, er et falskt begrep. Ved alle beregninger av skattesatser for aksjonærer innregnes selskapsskatten. For å tydeliggjøre at selskapsskatten rammer aksjonærene, kunne man ta andel selskapsskatt inn i skatteavregningen, både som fastsatt skatt og betalt skatt. Dette er enkelt datateknisk selv om man for ikke-børsnoterte selskaper kanskje måtte benytte fjorårets skatt (som ved formuesskatteberegningen). Man kan imidlertid spørre om Høyre-lederes insistering på nullskattyterargumentet egentlig er vikarierende og skjuler en mer sammensatt motvilje mot å fjerne formuesskatten.

Lite argumentasjon

Høyres nye program for stortingsperioden 2025–2029 som legges frem våren 2025, vil være det første stedet man finner mer sikre antydninger. Pr. i dag er det fra Høyres ledere lite argumentasjon rundt formuesskatt eller utflytting.

Siden det er lite aktiv argumentasjon mot formuesskatten fra ikke-sosialistisk side, blir enkle feiloppfatninger lett hengende. Enkelte mener at «bare» 1,1 % formuesskatt (maksimalt 0,7 % til kommunen og øverste sats 0,4 % til staten) ikke kan være mye å bry seg om. Men Røkke mente noe annet. Med en mulig skattepliktig formue på 50 milliarder kroner, lå han an til en samlet formues- og utbytteskatt på 700 millioner kroner. Siden andre aksjonærer måtte få tilsvarende utbytte som Røkke, uttalte lederen for Aker at det ville være uforsvarlig for virksomheten med så store tappinger av selskapet. For mange andre enn Røkke kan en «liten» prosent bli smertelige tall i absolutte kroner.

Hindrer ikke utflytting

Fremskrittspartiet, en mulig regjeringspartner for Høyre, har programfestet «å avvikle» formuesskatten. Å oppheve kunne gått raskt, «å avvikle» kan ta tid. Tidligere har det vist seg at det populistiske elementet i Fremskrittspartiet slår ut i at ev. lettelser i formuesskatten gis bredt og ikke til dem med høye formuer som særlig rammes tungt. Dermed klatter man ut store beløp på mange og gjør lite eller intet som kan motvirke utflytting.

Formuesskatt vs. eiendomsskatt

I tillegg kommer at Fremskrittspartiet vil «oppheve» eiendomsskatten. Da må man håndtere et skattebortfall på 17 milliarder kroner. Realistisk klarer man ikke å fjerne eiendomsskatten samtidig med at man gir store lettelser i formuesskatten.

Det kan også rettes alvorlige innvendinger mot å fjerne eiendomsskatten. Norge vil da igjen gjøre seg til et annerledesland. I en mobil verden er fast eiendom et naturlig skatteobjekt. At eiendom både beskattes gjennom formuesskatten og eiendomsskatten gjør systemet uoversiktlig, både for boligeiere og mange politikere.

Ingen flytter fra Norge grunnet eiendomsskatten. Den er ikke spesielt høy sett i forhold til andre land, og flytting har null effekt så lenge eiendommen forblir i Norge.

Norge bør ha en skatt på fast eiendom og da som form av en eiendomsskatt.