Hockeyfeber
Jeg skøyter ikke dit pucken var, men der den kommer til å havne, svarte den legendariske ishockeyspilleren Wayne Gretzky da han ble spurt om hvorfor han var så god. Det i motsetning til alle andre som var fortapt i analyser av nuet.
Norsk økonomi er ikke slik som det vi lærte om på skolen. Med enorme overskudd på statsbudsjettet og utenrikshandelen, men likevel en svak kronekurs og forgjeldede husholdninger, er vi noe for oss sjøl her på berget. BNP-veksten er nær null, trukket ned av fallende boliginvesteringer og privat forbruk. I fjor hadde lønnstakere den største nedgangen i kjøpekraft siden 1981, og i år kan vi i beste fall håpe å havne nær nullvekst. Likevel var utviklingen i arbeidsmarkedet sterk som følge av gjeninnhentingen av økonomien etter koronaår. Sysselsettingen i fjor økte med historisk sterke fire prosent fra året før, en oppgang som har fortsatt, om enn i langt mer moderat tempo frem til nå.
Men som sagt man må se fremover, og da ventes det en moderat økning i arbeidsledigheten. Dagens lavkonjunktur likner ikke så mye på tidligere nedturer i norsk økonomi. Fisk, turisme energi av alle slag, og shipping går så det griner, mens byggebransjen, og da spesielt i innlandet og i hovedstadsområdet, sliter tungt. Det er også i bygg- og anlegg at nedgangstider, med stigende antall konkurser og økt arbeidsledighet vil melde seg nå i vinter.
Håndterbare utfordringer
Den finansielle stabiliteten blir nå satt på prøve. Den beste måten myndighetene kan holde en slik økonomi i vater, er å ha et lønnsomt næringsliv, husholdninger med sunne finanser og banker som er robuste nok til å låne ut som normalt til tross for at de må regne med å måtte absorbere økende tap i tider som dem vi nå skal lide oss igjennom. Og det har vi. Derfor blir nok de finansielle utfordringene håndterbare.
Ser vi på næringslivet først, er det ikke unormalt høye konkurstall (enn så lenge). De er litt opp fra i fjor, men fortsatt på nivåer under det vi så før pandemien. Det skal nok bli tøffere utover vinteren, men vi har lett for å glemme at hoppet i rentene var et engangstiltak, for å demme opp for de inflatoriske virkningene av stigende lønninger, husleier og priser. Blir rentene stabile fremover, og eller kanskje noe lavere, vil kontantstrømmen gradvis bedres så lenge husleieveksten overstiger den generelle kostnadsveksten for å drive utleievirksomhet i bolig og næringseiendom. Hyttemarkedet får god drahjelp av den svake kronekursen som lokker europeere til fjord og fjell.
Takket være flyktninger fra Ukraina er boligmarkedet sprengt i store deler av Norge, mens sysselsettingen holder seg oppe i de fleste næringer. Det har ikke vært og ventes ikke å bli noe stort hopp i arbeidsledigheten i tiden fremover.
Et strengere reguleringsregime
På 1970-tallet var det vanlig at hockeyspillere spilte uten hjelm, noe som resulterte i unødig mange hodeskader. På samme måte var det ofte på den tiden elendig kreditthåndverk i bankene og svak overstyring fra myndighetene. Det ledet tidvis til skandaler og kriser i finansnæringen. Nå vil det alltids finnes brodne kar i alle næringer, men reguleringsregimet er langt strengere enn før. Kravene til egenkapital, likviditet og rentabilitet har aldri vært strengere.
Digitaliseringen av eiendoms- og finansbransjen har ikke bare bidratt til å effektivisere finansnæringene, men også gjort det vesentlig lettere å sikre god forretningsskikk. Etableringen av Gjeldsregisteret har gjort det vesentlig enklere å kontrollere kreditorenes samlede låneopptak.
Kredittveksten er nå markert lavere enn inntektsveksten, slik at husholdningenes gjeldsgrad er fallende. Forbruksgjeld som er uten pantesikkerhet har økt i høst, og ligger nå på om lag 160 milliarder kroner, opp 6,3 prosent fra året før. Typisk vil mye av dette kunne komme til mislighold, men betales på et senere tidspunkt tilbake, for eksempel ved at kredittkortgjeld legges på boliglånet.
Fortsatt «normale tap»
Vi må likevel forvente økt mislighold i bankene i tiden fremover, noe de fleste banker allerede skal ha begynt å sette av midler til. I høst ser vi at de fleste bankregnskapene viser at beregnede fremtidige tap er økende. Likevel er dette tall som er langt mindre enn det vi i forrige årtusen ville ha kalt «normale tap».
Takket være gode finanser i privat sektor vil trolig også bankenes tap på overtatt eiendom bli mindre enn de har vært ved tidligere kriser. Det er mange investorer som står klare for å overta bankeid eiendom til rabatterte priser.
Det kan ikke understrekes nok hvor forskjellig Norges finansielle situasjon er i dag sammenlignet med tidligere år. Vi har en ekstremt rik stat, og en utenriksøkonomi som er blant de sterkeste i verden. Men på samme måte som en suksessrik ishockeyspiller kan miste fotfestet med nye venner, ny kone og altfor mye fest og moro etter at han har tjent sine første millioner, kan også det norske samfunnet ta helt av.
Jappetiden
Jappetiden på 1980-tallet skyldtes ikke at nordmenn gikk fra gode tider til en fest fordi de trodde de hadde vunnet i lotto. Nei, årene før jappetiden i 1985 var preget av usedvanlig stor nøysomhet og forsakelse og konsumveksten var meget lav. Etterspørselen etter forbruksvarer var satt i spenn som en stålfjær. Da oljeinntektene kom, trodde ikke folk at de var så flyktige som de viste seg å være, men heller noe permanent. Slik ligner faktisk Norge av i dag på Norge rett før forbruksfesten tok av på midten av 1980-tallet. Husholdningene har vært tvunget til å forsake mye som følge av dyrtid, mens statskassen renner over av lett tilgjengelige oljemidler. Oljepengebruken er også moderat sett i forhold til oljefondets størrelse.
Oljemarkedene tror at oljeprisen vil holde seg behagelig høy resten av dette ti-året. Får vi også denne gangen store skatteletter og frislipp i kredittmarkedene (ved at boliglånsforskriften skrotes), kan det bli ganske hett i en økonomi hvor det selv i svake år er mangel på fagfolk.
Må aldri slutte å tenke på fremtiden
La oss håpe at vi har lært. For noen år tilbake var det duket for VM i hockey. Stjernene fra NHL ankom mesterskapet i privatfly. Gretzkys arvtakere var klare for å varte opp med ulike små, amatørmessige europeiske land. Men det var ett land, Finland, som ikke hadde noen stjerner, bare unge gutter som var villige til å trene hardt og heller satse på lagspill fremfor soloprestasjoner. Mesterskapet kom i gang og finnene banket USA, Canada, Russland før de slo erkerivalen Sverige i finalen.
For meg er det et flott bilde på hva Norge kan bli. Vi må aldri slutte å tenke på fremtiden, være edruelig i bruken av oljepenger og sørge for at alle er på vinnerlaget, så sikrer vi nok også den finansielle stabiliteten i norsk økonomi!
