Aktuelt fra IASB

24-26

Aktuelt om finansiell rapportering

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av Karoline Thu, senior og faglig rådgiver i fagavdeling regnskap i EY og Alvar Strandvold, senior manager og faglig rådgiver i fagavdeling regnskap i EY.

IASB har flere pågående prosjekter på ulike stadier i standardsettingsprosessen – forskning, standardsetting og vedlikehold. Denne artikkelen oppsummerer noen av de sentrale pågående prosjektene hos IASB.

Klimarisiko i regnskapet og begrepet «connectivity»

På møtet i mars 2023 bestemte IASB å sette i gang et prosjekt for å utforske om og hvordan foretak kan gi bedre informasjon om klimarelaterte risikoer i sine regnskaper. Prosjektet er igangsatt på bakgrunn av innspill til IASBs tredje agendakonsultasjon, hvor IASB mottok ønsker om at det skal gis bedre opplysninger om klimarelaterte risikoer i regnskapet. Tilbakemeldingene handlet blant annet om inkonsekvent bruk av IFRS-standarder for klimarisikoer og utilstrekkelige opplysninger om klimarelaterte risikoer i regnskapet.

I første omgang vil IASB utforske årsakene til at informasjonen som gis er oppfattet å være utilstrekkelig, hvilke krav i regnskapsstandardene som potensielt ikke er tydelige nok og hvordan effektene av klimarelaterte risikoer skal bli hensyntatt i regnskapet. Basert på dette vil IASB vurdere hvilken videre oppfølging som eventuelt er nødvendig. Neste steg i prosjektet er å diskutere de initielle funnene i et møte og utarbeide en foreløpig prosjektplan.

Connectivity – prosess, produkt og rapport

I forbindelse med klimarisiko i regnskapet og bærekraftinformasjon utenfor regnskapet er «connectivity» et begrep som står sentralt for IASB. IASB publiserte i mars 2023 en artikkel på sine nettsider hvor de forklarer begrepet, herunder hva det er, hvorfor det har betydning og fordelene det har. Selv om begrepet «connectivity», slik IASB benytter det, ikke enkelt lar seg oversette direkte til norsk, sikter IASB til forbindelsen og samspillet mellom regnskapet og bærekraftsrapporten. Det vil si at forhold som rapporteres i årsregnskapet har sammenheng med informasjonen i bærekraftsrapporten. Temaet står høyt på IASBs agenda, og har også en parallell til ESMAs prioriteringer for kontrollen av finansiell rapportering for 2022, hvor et sentralt moment er at det skal være konsistens mellom informasjon om klimarisikoer i og utenfor regnskapet. «Connectivity» representerer imidlertid et bredere begrep, da IASB har fokus på konseptet i tre ledd: prosess, produkt og rapport.

Det endelige resultatet av «connectivity» er en helhetlig, omfattende og sammenhengende finansiell rapport. IASB har etablert en praksis om å legge til rette for koordinering og deling av kunnskap mellom IASB og ISSB (det standardsettende organet for bærekraftsrapportering under IFRS-stiftelsen, International Sustainability Standards Board). Et slikt samarbeid vil gjøre det mulig å identifisere og behandle like problemstillinger som oppstår både i regnskapet og i bærekraftsrapporteringen, samt muligheter for å benytte samme begreper og konsepter. Selv om norske selskaper i første omgang vil måtte forholde seg til de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS-er), og ikke ISSBs standarder, er «connectivity» relevant også i selskapenes arbeid med utviklingen av rapporteringen til investorer og andre interessenter.

Opplysningsinitiativet – prinsippene for noteopplysninger

IASB har siden 2015 hatt et prosjekt for å forbedre kommunikasjonen i finansiell rapportering, herunder det såkalte opplysningsinitiativet. Som en del av dette initiativet har IASB blant annet sett på nye prinsipper for utarbeidelsen av noteopplysninger. Dette arbeidet ble ferdigstilt på IASBs møte i mars 2023.

Prosjektet har resultert i at IASB har utgitt ny veiledning som skal benyttes ved utarbeidelsen av opplysningskrav i fremtiden. Denne veiledningen legger blant annet opp til økt bruk av formålsparagrafer for opplysninger i kombinasjon med mer detaljerte eksempler på opplysninger som kan være relevante. Dette skiller seg fra gjeldende opplysningskrav i mange standarder som i stedet omfatter detaljerte minimumskrav.

I et høringsutkast fra mars 2021 ble det også foreslått å omarbeide opplysningskravene i IFRS 13 Måling av virkelig verdi og IAS 19 Ytelser til ansatte, men IASB har imidlertid ikke gått videre med dette.

Evaluering av IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder trådte i kraft for regnskapsår som begynte 1. januar 2018 eller senere. I henhold til IASBs prosesshåndbok («Due Process Handbook») skal det gjennomføres en gjennomgang av standarden etter implementering («Post-Implementation Review» eller PIR) for å vurdere hvorvidt formålene med standardsettingen er oppfylt, om informasjonen som gis under standarden er nyttig for brukerne av regnskapet, om kostnadene ved å anvende standarden er som forventet, og om prinsippene i standarden kan anvendes konsistent.

PIR av IFRS 15 ble igangsatt av IASB i andre halvdel av 2022. I første del av prosjektet har IASB innhentet informasjon fra interessenter for å identifisere hvilke temaer de skal etterspørre flere tilbakemeldinger om når de ber om informasjon («request for information»). I møtet i mars 2023 fortsatte arbeidet med å publisere en forespørsel om informasjon fra interessenter. Det ble i møtet bestemt at forespørselen om informasjon, som mest sannsynlig vil bli publisert i juni 2023, skal inneholde følgende temaer:

En helhetlig vurdering av standardens klarhet og egnethet, herunder tilbakemeldinger på regnskapstekniske aspekter, terminologi og konsepter i standarden.
Standardens femstegsmodell for regnskapsføring av driftsinntekter. IASB ønsker tilbakemeldinger på om noen av stegene er uklare eller om de blir brukt på en uensartet måte. Videre ønsker de tilbakemeldinger som synliggjør utfordringer knyttet til identifikasjon av leveringsforpliktelser, fastsettelse av transaksjonsprisen, fastsettelsen av tidspunktet for innregning av driftsinntekter, prinsipal/agent-vurderingen og lisenser.
Interaksjonen mellom IFRS 15 og andre standarder, herunder IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger, IFRS 9 Finansielle Instrumenter og IFRS 16 Leieavtaler.

På møtet i mars 2023 bestemte IASB å sette i gang et prosjekt for å utforske om og hvordan foretak kan gi bedre informasjon om klimarelaterte risikoer i sine regnskaper.

Egenkapitalmetoden

Under IFRS skal egenkapitalmetoden benyttes for regnskapsføring av felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, og IASB har i noen år hatt et pågående prosjekt om denne metoden. I løpet av prosjektet har IASB blant annet sett på spørsmål rundt endringer i investors eierandel uten tap av betydelig innflytelse, innregning av negative resultatandeler i situasjoner hvor den balanseførte verdien av investeringen er redusert til null og transaksjoner mellom investor og tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet.

På møtet 24.–28. april (som finner sted etter at denne artikkelen ble forfattet) skal IASB etter planen beslutte å flytte dette prosjektet inn i en ny fase, hvor neste milepæl er utarbeidelsen av et høringsutkast med forslag til endringer i IAS 28.

Regnskapsoppstillinger

IASB har et pågående prosjekt om bedre kommunikasjon i den finansielle rapporteringen. Bakgrunnen for prosjektet er tilbakemeldinger fra investorer som ønsker bedre sammenlignbarhet og åpenhet i foretaks resultatrapportering. Regnskapsoppstillingsprosjektet er en sentral del. IASB har foreslått å utarbeide krav for presentasjon og opplysninger i regnskapet, med fokus på resultatoppstillingen.

I desember 2019 publiserte IASB et høringsutkast som blant annet foreslår nye delsummer i resultatoppstillingen, disaggregerings- og aggregeringsveiledning, opplysninger om resultatmål definert av ledelsen og mindre endringer i kontantstrømoppstillingen for å forbedre konsistensen i klassifisering av kontantstrømmer.

Basert på tilbakemeldingene til høringsutkastet, er prosjektet nå i en fase hvor IASB overveier og diskuterer tilbakemeldingene. IASB har ikke kommunisert tidspunktet for når det vil komme en ny standard om dette, men det er ikke urimelig å forvente at den endelige standarden blir publisert i løpet av 2023, eventuelt tidlig i 2024.

Virksomhetssammenslutninger og goodwill

Det siste prosjektet vi ønsker å trekke frem er det pågående prosjektet for å undersøke om foretak kan gi investorer mer nyttig informasjon om virksomhetssammenslutninger etter IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger, samt å se på etterfølgende måling av og opplysninger om goodwill iht. IAS 36 Nedskrivning av eiendeler. For å oppnå formålet med prosjektet arbeider IASB nå med å undersøke:

Hvordan de kan forbedre opplysningene foretak gir om virksomhetssammenslutninger, spesielt knyttet til resultatene av virksomhetssammenslutningen etter oppkjøpet.
Om de skal beholde tilnærmingen som kun tillater nedskrivning av goodwill (ikke avskrivning)
Om det er mulig å lette anvendelse av nedskrivningstesten
Enkelte andre temaer.

IASB publiserte i 2020 et diskusjonsnotat («Discussion paper») og har de senere årene diskutert mottatte innspill. IASB har nylig satt prosjektet på programmet for standardsetting og arbeider med et høringsutkast. IASB har imidlertid ikke kommunisert noe tidspunkt for dette, men det er forventet at det kommer mer informasjon i løpet av året.

IASB har for øvrig også et pågående prosjekt om virksomhetssammenslutninger under samme kontroll, som ligger utenfor virkeområdet for IFRS 3. IASB har så langt kun utarbeidet et diskusjonsnotat og diskutert tilbakemeldingen på dette, og vil på møtet 24. –28. april (som finner sted etter at denne artikkelen ble forfattet) etter planen diskutere veien videre for prosjektet.

Oppsummerende kommentarer

Selv om tilsynsmyndigheter og regnskapsbrukere den senere tid har viet mye oppmerksomhet til store temaer som klimarisiko i regnskapet og bærekraftsrapportering, har vi med denne artikkelen ønsket å belyse at IASBs ressurser i stor grad brukes på «tradisjonelle» standardsettingsprosjekter. Flere av prosjektene omtalt over, og kanskje i særlig grad prosjektet om regnskapsoppstillinger, vil kunne medføre betydelige endringer ved utarbeidelsen av regnskaper i årene fremover. Prosjektene nevnt over er kun et utvalg av det IASB arbeider med, og i tillegg kommer det stadig nye agendabeslutninger fra IFRS-tolkningsorganet («IFRS Interpretations Committe») om både nyere og eldre standarder. Det er derfor viktig for IFRS-rapporterende foretak å følge med på både IASBs arbeidsplan og agendabeslutninger.

Revisjon og regnskap