Hva er kryssallergi?

Pollenallergi er en plage som mange av oss sliter med i vår- og sommersesongen. Dette er den vanligste formen for allergi. Symptomene utløses hovedsakelig av pollen fra trær og busker som or, hassel, selje, pil, vier og bjørk, samt planter som gress og burot. Bjørk er den tresorten som aller flest reagerer på i Norge.

Dessverre er det også slik at opp mot 80 % av alle pollenallergikere etter noen år utvikler en allergi overfor visse typer matvarer. Det skyldes at i mange typer pollen er det proteiner som ligner på proteiner fra ulike plantematvarer, gjerne frukt og grønnsaker. Når først kroppen har utviklet en allergi mot pollenet, vil den også kunne reagere mot disse lignende stoffene fra mat.

I slike tilfeller reagerer kroppen både mot det du er allergisk overfor (for eksempel bjørkepollen), og mot stoffer som ligner på bjørkepollen. Dette kalles kryssallergi. Du kan også ha kryssallergi mellom ulike matvarer i samme matvaregruppe, som for eksempel mellom erter og bønner.

Symptomene varierer

Symptomene på kryssallergi med mat er gjerne aller verst i pollensesongen, da kroppen allerede er under press, men de kan også vedvare hele året, spesielt om du i utgangspunktet har et litt nedkjørt immunforsvar eller er forkjølet.

De vanligste symptomene er:

• kløe og hevelser i lepper, munn og svelg

• nysing

Mer sjeldne symptomer er:

• elveblest

• diaré

• magesmerter

• kløe i ansiktet, helt mot øret

• eksem på hendene ved kontakt med maten

Ingen snarveier

Mens det finnes masse allergitabletter, nesesprayer og øyedråper mot selve pollenallergien, finnes det dessverre ikke noe du kan ta som gjør at du ikke kryssreagerer med de matvarene kroppen har bestemt seg for å reagere med. Som ved alle andre matallergier, er den eneste muligheten du har, å unngå den eller de matvarene du reagerer på. Avhengig av hvilken type pollen du reagerer på, er det ulike matvarer som hyppigst gir kryssreaksjoner. De fleste reagerer bare på én eller to matvarer, ikke alle matvarene som teoretisk kan kryssreagere med pollenet de ikke tåler.

Smart å variere

Du vet sikkert at frukt og grønnsaker gir en rekke viktige næringsstoffer du trenger. Har du allergi eller kryssallergi som gjør at du må styre unna enkelte matvarer, må du velge erstatninger som dekker behovet ditt for næringsstoffer like godt. Prøv først å velge frukt og grønnsaker som ikke pleier å krysse med din pollenallergi, bruk listen som rettesnor. Det sikrer fiber- og vitamininntaket. Om du likevel føler at det blir lite frukt og grønnsaker i kosten, kan du forsøke deg på mer eksotiske sorter som du kan få i større dagligvarebutikker eller i grønnsakshandelen. Som en forsikring «i bunn» kan du være ekstra nøye med å få fiber fra grove brødsorter og kornvarer, og vitamin C kan du ta i form av tilskudd.

For at du skal ha et så variert kosthold og næringsinntak som mulig, er det viktig at du bare utelukker de matvarene du reagerer på, ikke de andre som står på listen. Husk også at når pollensesongen er slutt, så er det på tide å prøve seg på matvarene igjen. Går det bra å spise dem – ja, så er heldigvis kryssreaksjonene over for denne gang!

Naturlig pollen

Noen matvarer inneholder faktisk pollen, slik at det egentlig ikke er snakk om en kryssallergi dersom du reagerer. Honning er noe som mange pollenallergikere reagerer på, selvfølgelig fordi honning inneholder små mengder blomsterpollen. Noen reagerer også på kamillete, som jo er laget av kamilleblomsten.

Reagerer du på bjørk og andre trepollensorter?

Da kan du også reagere på: eple (rå), pære (rå), plommer, svisker, fersken, nektarin, aprikos, kirsebær, kiwi, gulrot (rå), potet (rå), selleri, dill, anis, spisskummen, koriander, karve, tomat, paprika, pastinakk, erter, soyabønner, solsikkefrø, cashewnøtt, hasselnøtt, kokosnøtt, mandel, paranøtt, peanøtt og valnøtt.

Mine beste råd

Spis varmt! Se om ikke koking, steking og baking demper reaksjonene dine. For eksempel kan du tåle eplemos mye bedre enn rå epler. De fleste rotgrønnsakene på listen tåles gjerne bedre om de er varmebehandlet. Dette pleier imidlertid ikke å gjelde for selleri, som nok inneholder «tøffere» allergener.

• Eller spis kaldt! Dypfrysing kan minske de allergifremkallende egenskapene. Dette gjelder ikke for selleri og pastinakk.

• Velg umodent! Modne frukter gir mer reaksjon enn mindre modne.

• Vekk med skallet! Skrelte frukter gir mindre reaksjoner enn uskrelte (allergenet sitter oftest i skallet eller rett under). Får du reaksjoner ved å ta i frukten eller grønnsakene, kan du få hjelp til å skrelle dem.

• Velg grønt! Røde grønnsaker og frukter gir oftere plager enn grønne.

• Gå for de trygge alternativene! Poteter, mais, blomkål, brokkoli og rosenkål i kokt form tåles av så å si alle. Fråts i disse.

• Stopp om du merker noe! Det er ingen grunn til å fortsette å spise en matvare som gir deg symptomer, selv om du dyns det er uhøflig å la mat ligge igjen på tallerkenen. Spiser du opp, kan du få et alvorlig allergianfall.

Kryssord, løsning side 39