Regelrådet har gitt besparelser

Regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke blir påført unødige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Vi gjennomgår og avgir uttalelser i saker som påvirker næringslivet, og vi tar stilling til om virkningene for næringslivet er tilstrekkelig kartlagt. Vi er opptatt av at målene for nytt regelverk kan oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. En av våre viktige oppgaver er å følge den faglige utviklingen nasjonalt og internasjonalt og gi informasjon og veiledning som fremmer effektiv regulering. Vi har kun eksistert i seks år, men har allerede bidratt til besparelser for næringslivet som langt overgår kostnaden ved å drive Regelrådet fra oppstart og mange år fremover.

Kun forslag om regelforenkling i ett av fem forslag

Regelrådet har registrert at kun ett av fem forslag eksplisitt foreslår forenklinger av regler. Da er det kanskje ikke så rart at næringslivet ofte svarer at de ikke merker så mye til forenklinger, – det kommer så mange flere nye byrder enn det vedtas forenklinger. Beregning av de økonomiske konsekvensene er ofte fraværende (på tross av at utredningsinstruksen krever at økonomiske beregninger skal gjennomføres), derfor kan vi heller ikke tallfeste nettoeffekten som belaster næringslivet hvert år. Nye byrder er trolig vel så store som det som forenkles, men det å få frem konkrete tall vektlegges ikke nok av de som lager reglene.

Svakheter i utredningskvaliteten er et problem for de myndighetene som skal fatte beslutningene, og det påvirker næringslivet negativt. Mange saker ville blitt bedre behandlet og utredet med fornuftig tidlig involvering – der har forvaltningen mye å gå på.

Viktig med klart mål om forenkling

Det er imidlertid gledelig å se at blant annet gjennom vår informasjons- og veiledningsrolle har flere av de større regelprodusentene tatt oppgaven mer alvorlig. Det er også positivt at Stortinget i fjor vedtok et nytt forenklingsmål på elleve milliarder kroner. Vi i Regelrådet er ikke i tvil om at dersom resultater skal oppnås, må forenkling være et klart mål ved ny regulering av næringslivet. Målet må være å utvikle en god reguleringspolitikk som er basert på god utredningskvalitet.

Mange virkemidler må tas i bruk

Dette innebærer å ta i bruk flere virkemidler. Myndighetene bør kontinuerlig involvere næringslivet i dette arbeidet. Effektiv regulering bør bygge på sunn fornuft, være målrettet, enkel å oppfylle og unngå unødige byrder. God regulering skal utnytte alle muligheter til digitalisering, er teknologinøytral, tar hensyn til trender som bærekraft, fremmer innovasjon, er koordinert med andre land, og er planlagt for at reguleringen skal stå seg i fremtiden. En bør hele tiden stille spørsmål ved om det kan tenkes å benytte andre alternativer som er mindre byrdefulle, som for eksempel å gå fra detaljregulering til bruk av standarder, gi informasjon, premiere, motivere til ny adferd, sertifisere, drive markedsovervåkning mv. Videre er det klart at internt i forvaltningen jobbes det ofte for smalt og isolert med viktige reguleringssaker. Det må koordineres bedre og alle faggrupper en rår over bør engasjeres. For eksempel: når man foreslår å forby inn- og utleie av arbeidskraft, er det både et juridisk, økonomisk og teknisk spørsmål. Vi i Regelrådet ser at alt for mange høringssaker mangler et bredt faglig grunnlag.

Større fokus på regelforenklinger internasjonalt

Det skjer mye på dette fagområdet internasjonalt og vi kan lære mye av andre. Regelrådet har god kontakt med de internasjonale ressursmiljøene på området, og vi er opptatt av å videreformidle beste praksis.

Vi har registrert at det over en tid har vært mye større fokus på «Better regulation» internasjonalt enn her hjemme. Gode rammebetingelser for næringslivet er et viktig konkurransefortrinn! Vi må hele tiden jobbe for å regulere næringslivet og vedta forenklinger som gjør at våre bedrifter ikke kommer dårligere ut enn internasjonale konkurrenter.