De nye avgiftspliktige i helsebransjen
Fra 1. januar 2021 fikk merverdiavgiftsloven nye bestemmelser som medfører avgiftsplikt for en rekke tjenester innenfor helsebransjen som tidligere var unntatt. Som en konsekvens har en del virksomheter gått fra å være avgiftsunntatt til å bli helt eller delvis avgiftspliktig.
Aktører som har både avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning, omtales i avgiftssammenheng som delte virksomheter. Delte virksomheter må forholde seg til mange sider av avgiftsretten, som avgrensningsproblematikk, fellesanskaffelser, fordelingsnøkler og ubetydelighetsregelen. I denne artikkelen vil vi utforske hva dette betyr i praksis.
Unntatt frem til 2021
Helsetjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftslovens (mval.) § 3-2. Et unntak innebærer at det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift ved fakturering, og at det ikke kan kreves avgiftsmessig fradrag for relaterte kostnader. Ved innføringen av merverdiavgift (mva) på tjenester i 2001 ble unntaket for helsetjenester begrunnet med at helsetjenester hovedsakelig ytes gratis av det offentlige, og det ble antatt at å avgiftsbelegge tjenestene ikke vil gi særlig økte inntekter til staten.
Frem til 1. januar 2021 omfattet unntaket også kosmetisk kirurgi og behandling, samt alternativ behandling utført av personer med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og aktører registrert i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling. Etter lovendringen er disse tjenestene blitt avgiftspliktige, med noen få unntak, som vi skal se nærmere på.
Omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi og behandling vil i det følgende bli omtalt som «kosmetiske tjenester».
