Endringer i regnskapslov og regnskapsstandarder – del I
Denne artikkelen utgjør den første av to artikler som omhandler endringer i regnskapslov og regnskapsstandarder i 2021 og 2022. Den neste artikkelen omhandler endrede notekrav. Artiklene vil bare kort omtale endringer i rskl. § 3-3b om redegjørelse om foretaksstyring og § 3-3c om redegjørelse om samfunnsansvar.
Regnskapsloven ble endret i 2021 for å gjennomføre regnskapsdirektivet fra 2013 (med tilhørende endringsdirektiv fra 2014 om rapportering av ikke-finansiell informasjon). De norske regnskapsstandardene endres for å sikre at disse er i samsvar med de endringene som ble gjennomført i regnskapsloven. De første endringene ble vedtatt i januar 2022 og ble gjort for å få notekravene som følger av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak, i samsvar med de som følger av loven. De neste endringene i regnskapsstandardene forventes vedtatt i desember 2022.
De endringene som kom i regnskapsloven i 2021 har en lang forhistorie som strekker seg tilbake til et regnskapsdirektiv fra 2013 (og endringsdirektiv fra 2014) og til to lovutredninger, NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11, som ble avgitt av et regnskapsfaglig ekspertutvalg nedsatt av regjeringen i 2014. Den etterfølgende politiske behandlingen av forslagene ble langdryg og kom i form av to proposisjoner som ble forelagt Stortinget i henholdsvis 2017 og 2021. Først i 2021 fikk vi vite at lovutvalgets hovedforslag om å tilpasse regnskapsloven til IFRS for SMEs ikke ble støttet av myndighetene. Som en del av historien må det også nevnes at Finansdepartementet har bedt Norsk Regnskapsstiftelse om å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede organiseringen av regnskapsstandardsettingen i Norge. Denne arbeidsgruppen skal avgi sin rapport før jul 2022. Hvilken ramme og hvilket innhold regnskapsloven skal ha fremover, er avklart ved stortingsbehandlingen av proposisjonen fra 2021, men hvem som skal sørge for regnskapsstandardsetting fremover og hvilken retning den skal ta, er ikke klart per nå.
Ny definisjon og endring av regnskapsplikt
Vesentlig opplysning (§ 1-10)
Rskl. § 1-10 angir nå en definisjon av hva som anses som vesentlig opplysning. Bestemmelsen er en implementering av artikkel 2 nr. 16 i regnskapsdirektivet. I loven lyder definisjonen som følger:
«En opplysning er vesentlig dersom utelatelse eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.»
Det at loven nå angir en definisjon av hva som er å anse som vesentlig opplysning, vil neppe få noen stor betydning for vurdering av hva som er vesentlig og uvesentlig opplysning ved avleggelse av regnskapet. Definisjonen synes i det alt vesentlige å være sammenfallende med hvordan begrepet har vært forstått som del av god regnskapsskikk. Presiseringen av at enkeltposters vesentlighet skal ses i sammenheng med andre tilsvarende poster vil trolig heller ikke få noen reell innvirkning på hvordan vesentlighet blir forstått.
Vesentlighet kan betraktes som en toleransegrense for utelatelser eller feil i regnskapet som kan ha betydning for regnskapsbrukernes beslutninger. Det eksisterer ingen eksplisitt eller allmenn grense for hva som er å anse som vesentlig opplysning, hverken vurdert kvantitativt eller kvalitativt. I praksis må derfor hvert enkelt tilfelle bedømmes skjønnsmessig.
Regnskapsloven ble endret i 2021 og de de norske regnskapsstandardene endres for å sikre at disse er i samsvar med de endringene som ble gjennomført i regnskapsloven.
Vurdering av hva som er vesentlige og uvesentlige opplysninger, har betydning for hvilke vurderingsregler som får anvendelse, spesifikasjonsgraden i oppstillingsplanene, omfanget av noteopplysninger og om datterselskap konsolideres eller ikke. Det kan hevdes at et mer allment vesentlighetsprinsipp kan leses ut av loven og god regnskapsskikk. Lovutvalget foreslo å ta inn et vesentlighetsprinsipp (NOU 2015: 10 side 98-100) med utgangspunkt i regnskapsdirektivet. I direktivet artikkel 6 nr. 1 bokstav j er prinsippet formulert slik:
«(…) kravene fastsatt i dette direktiv med hensyn til innregning, måling, presentasjon, offentliggjøring av opplysninger og konsolidering trenger ikke å oppfylles dersom virkningen av oppfyllelsen er uvesentlig.»*I den norske oversettelsen av direktivet brukes ordet «offentliggjøring». I den engelske versjonen av direktivet brukes ordet «disclosure». Den norske oversettelsen er uheldig ettersom «disclosure» trolig bør forstås som «noteopplysninger».
Forslaget om å ta inn et eksplisitt vesentlighetsprinsipp ble ikke fulgt opp av Finansdepartementet.
Konsernregnskapsplikt (§ 3-2 femte ledd)
Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, eller samtlige av foretakets datterselskaper kan utelates fra konsolidering etter § 3-8. Det nye i bestemmelsen er at det, sammenlignet med tidligere, er flere forhold som kan gjøre at morselskapet ikke får konsernregnskapsplikt. Disse forholdene er beskrevet i § 3-8 om konsolideringsutelatelse.
Konsolideringsutelatelse (§ 3-8)
Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morselskapets utøvelse av sine rettigheter. Det er tvilsomt om det foreligger kontroll når morselskapet erfarer alvorlige og langvarige begrensninger i utøvelse av sine rettigheter, jf. høringsutkast på endret NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap punkt 5.
Det presiseres fra departementets side at det å utelate datterselskaper fra konsolidering på grunnlag av at det er vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon innen rimelig frist, kun får anvendelse i ytterst sjeldne tilfeller (Prop. 66 LS (2020–2021) side 31), og at det forventes at dette unntaket dermed får liten praktisk betydning.
Redegjørelse om foretaksstyring (§ 3-3b)
Foretak notert på regulert marked er pålagt å avgi redegjørelse om foretaksstyring enten som en del av årsberetningen eller i et offentlig dokument som det er henvist til i årsberetningen. Kravene i regnskapsdirektivet artikkel 20 og 29 som gjelder slik redegjørelse er i all hovedsak gjennomført i lovparagrafen slik den forelå før endringen i 2021, med unntak av nye krav som følger av artikkel 20 og 29 i direktivet. Disse er gjennomført i et nytt punkt 9 i annet ledd hvor det følger at foretakene plikter å gi en beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til blant annet alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal det opplyses om. Dersom foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.
Redegjørelse om samfunnsansvar i (§ 3-3c)
Foretak som er klassifisert som store foretak etter rskl. § 1-5, er pålagt å avgi redegjørelse om samfunnsansvar. På samme måte som redegjørelse om foretaksstyring kan redegjørelsen om samfunnsansvar enten være en del av årsberetningen eller i et offentlig dokument som det er henvist til i årsberetningen. Kravene i artikkel 19a og 29a i endringsdirektivet til regnskapsdirektivet var i stor grad gjennomført allerede før endringene i 2021 ettersom lovparagrafen i sin tid ble utformet for å ivareta forventede direktivkrav om rapportering av ikke-finansiell informasjon. På det tidspunktet som lovparagrafen ble utformet, forelå det et høringsutkast på et endringsdirektiv om ikke-finansiell rapportering som senere ble endelig i 2014. I prosessen frem til endelig versjon av endringsdirektivet ble det gjort en del justeringer av direktivteksten.
Lovutvalget avdekket at en del elementer i de aktuelle bestemmelsene i endringsdirektivet (artikkel 19a og 29a) ikke var gjennomført i norsk rett eller ikke kom tydelig nok frem av lovparagrafen, noe som gjorde det nødvendig å foreta en del justeringer. Dette gjelder både krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i regnskapsloven § 3-3 c slik bestemmelsen lød frem til 2021, samt en mulighet for foretakene til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon. I proposisjonen fra Finansdepartementet følger det at det skal legges en høy terskel til grunn for anvendelse av unntaksbestemmelsen (Prop. 66 LS (2020–2021) punkt 3.7.5).
EU vedtar i disse dager et nytt direktiv om bærekraftsinformasjon (Corporate Sustainability Reporting Directive). Dette direktivet sammen med tilhørende bærekraftstandarder (European Sustainability Reporting Standards) vil i første rekke pålegge store børsnoterte foretak betydelige rapporteringsplikter om bærekraft. Etter hvert vil virkeområdet utvides. Det vil derfor om kort tid bli nødvendig med nye endringer av rskl. § 3-3c.
%20(1).png)
