EU setter standarden for god bærekraftsrapportering
Om ti år skal fremlegging av et revidert bærekraftsregnskap og -prognoser være like naturlig som å rapportere finansiell informasjon. Nye krav til bærekraftsrapportering fra EU blir en viktig drivkraft bak denne transformasjonen. Storstilt kompetanseheving, konkrete omstillingsplaner og en systematisk plan for å samle og kvalitetssikre bærekraftsinformasjon de neste årene blir viktige grep selskaper må ta fatt i.
EU arbeider nå på spreng for å ferdigstille nye europeiske standarder for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standard), som innføres med nye krav til bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive). Målet er ikke bare å harmonisere ulike frivillige rammeverk til en felles standard som alle skal bruke, men å komme med felles standard til kvalitet og revisjon av bærekraftsinformasjon som løfter informasjonen opp på nivå med finansiell informasjon. Den nye standarden kommer fort, og vil definere hva som blir god bærekraftsrapportering fremover.
De nye rapporteringskravene er en del av EUs plan for bærekraftig finans som er en viktig mekanisme i EUs politiske pakke for grønn og rettferdig omstilling av samfunnet (European Green Deal). Pakken skal sikre storstilt omstilling av økonomi og samfunn for å håndtere klima- og miljøkrisen.
Det nye i EUs rapporterings- standard for bærekraft
Frem til nå har bærekraftsrapporteringen vært regulert av regnskapsloven 3-3c som gjelder for store foretak. For andre selskaper har rapportering vært preget av frivillig valg og bruk av ulike rammeverk. Bærekraftsrapportering har manglet krav og standardisering. Brukerne av selskapsrapportering har ikke hatt det samme sammenlikningsgrunnlaget som man er vant med fra finansiell rapportering og troverdigheten til bærekraftsinformasjonen har vært svak. Dette har redusert informasjonens nytte i beslutningstaking. Manglende krav til standardisert rapportering og revisjon av informasjonen har også gjort det krevende å holde selskaper ansvarlig for deres effekter på klima, miljø og mennesker, og deres håndtering av klimarisiko.
Fremover vil god rapportering i mindre grad defineres av trender og de nyeste frivillige rammeverkene. Standardene for bærekraftsrapportering vil reguleres og defineres av myndigheter, for vår del norske myndigheter, ledet an av EU.
Kjernen i EUs plan for bærekraftig finans er å:
Flytte kapital mot bærekraftige økonomiske aktiviteter
Systematisk innarbeide bærekraft i risikostyring
Fremme åpenhet og langsiktighet
Blir et krav – ikke et frivillig valg
EUs nye krav betyr at strukturert og standardisert rapportering av bærekraftsinformasjon blir et krav, ikke et frivillig valg. Mange norske selskaper rapporterer i dag etter frivillige standarder som Global Reporting Initiative (GRI) og anbefalingene fra Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD). Med implementeringen av CSRD og ESRS må alle virksomheter som faller inn under scope, forholde seg til EU sine 11 predefinerte ESG-temaer og rapportere opp mot omfattende kvantitative og kvalitative opplysningskrav. I dagens høringsutkast ligger det opp mot 137 slike rapporteringskrav. Selv om antallet krav er forventet å bevege seg ned mot nærmere 80 i de endelige standardene, markerer detaljgraden og omfanget i kommende regulering et historisk veiskille for bærekraftsrapportering.
De nye kravene vil også bety at langt flere norske selskaper må rapportere på bærekraft. EUs nye krav vil treffe 1700 norske selskaper og forventes å tre i kraft i faser for ulike grupper av selskaper fra og med 2025 for 2024-rapporteringen.
Dobbelt vesentlighet
De nye kravene kommer også med en rekke prinsipper som selskaper må forstå og implementere. Selskapene må blant annet vurdere hva som er vesentlig å rapportere på ut fra et prinsipp om dobbelt vesentlighet. Dette innebærer at de må kartlegge, vurdere og rapportere om forhold hvor selskapet har en vesentlig påvirkning på mennesker og miljø og hvor selskapets finansielle utvikling antas å bli vesentlig påvirket av klimaendringer og sosioøkonomisk utvikling knyttet til bærekraft. Vurderingen skal ikke bare dekke aktivitet under selskapets direkte kontroll, men effekter og risiko i hele verdikjeden.
.gif)