Bærekraft og ESG

Bærekraft og ESG brukes ofte om hverandre, men uttrykker stort sett det samme. ESG består i realiteten av svært mange ulike komponenter – miljø (E), sosiale forhold (S) og eierstyring og selskapsledelse (G). For hver av de tre hovedkomponentene er det et mangfold av delkomponenter. Av alle delkomponentene er det utvilsomt klimaendringer som med rette har fått mest oppmerksomhet, og vi ser at natur og biologisk mangfold får stadig økende betydning. Klima er den største markedssvikten i samfunnsøkonomien globalt. Klimaendringer og naturødeleggelser kan være en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon.

Flere megatrender

For en bredere gjennomgang av megatrender vil det for eksempel være inspirerende å lese en bok som «21 tanker for det 21. århundre» av Yuval Noah Harari.

Bærekraft er bare en av flere vesentlige megatrender. Vi har nettopp opplevd betydningen av epidemier gjennom korona. Krigen mellom Russland og Ukraina, konflikten mellom USA og Kina om Taiwan og mange andre alvorlige konflikter har vært kraftige påminnelser om betydning av geopolitisk risiko. Muligheten for bruk av atomvåpen er naturligvis en grufull trussel mot hele vår sivilisasjon.

Teknologi og kunstig intelligens

Teknologi er også en helt sentral megatrend som vi ikke må glemme. Den mest grunnleggende komponenten i teknologi er utviklingen av et samfunn med bred anvendelse av kunstig intelligens. Teknologi og kunstig intelligens gir håp om en enda bedre fremtid, men kunstig intelligens er også forskjellig fra andre teknologiske fremskritt. Kunstig intelligens berører selve kjernen ved oss som mennesker, og kan derfor på ulike måter være en trussel mot vår sivilisasjon, f.eks. som følge av massivt bortfall av arbeidsplasser. Det er viktig å erkjenne både helhetsbildet av flere megatrender, men også at det er en vekselvirkning mellom megatrendene. Bærekraft og ESG er en del av et nettverk av megatrender som påvirker selskaper.

«Black Swans» og «tykke haler»

Megatrendene over har preg av «Black Swans» – overraskende hendelser, jf. Nassim Taleb. Klimautfordringene kan f.eks. enten lede til naturkatastrofer eller voldsomme reguleringer for å hindre naturkatastrofer eller forsøk på å reversere slike katastrofer. Vi snakker om at ekstremt uforutsigbare hendelser kan ha massive konsekvenser på verden. I statistisk terminologi snakker vi om svært «tykke haler» sammenlignet med normalfordeling.

Det er likevel viktig å huske at uforutsigbare hendelser ikke bare kan påvirke utfallsrommet, men også forventningsverdien.

Internalisering

Det er imidlertid flere moderate trender som ofte er av sentral betydning for selskapenes strategi. Det vil særlig inkludere ulike makroøkonomiske og bransjespesifikke faktorer, men også bærekraft og ESG-faktorer, f.eks. samspillet mellom råvarepriser og miljøforhold. Over tid kan f.eks. kunders internalisering^{*At ytre prosessesser blir gjort til indre prosesser.} av bærekraft og klima i sine preferanser lede til redusert etterspørsel, og dermed til reduserte råvarepriser. Investorers internalisering av klima i preferansen kan påvirke kapitalkostnaden.

Selskapenes egne analyser

Det er naturligvis ikke allmenn enighet om hvordan disse trendene vil utvikle seg og hvordan de vil påvirke selskapenes virksomhet. Selskapene må gjøre sine egne perspektiv- og scenarioanalyser for å kartlegge muligheter og trusler. I neste runde må selskapene gjøre strategiske analyser for å kartlegge styrker og svakheter for å beskytte eller utvikle varige og unike konkurransefortrinn – gitt mulighetene og truslene. For å lykkes med strategien må organisasjonen og dens ressurser og relasjoner utvikles gjennom en tydelig misjon og visjon. God drift basert på operative mål, handlingsplaner og gjennomføring av disse er viktige fundamenter. Eiere, kreditorer og omverdenen for øvrig har behov for informasjon om ledelsens syn på fremtiden, analyser, valg og prestasjoner. Det er behov for både intern og ekstern rapportering av både finansielle forhold og bærekraftsforhold.

Ikke-finansiell informasjon

I tillegg kommer det som oftest er omtalt som ikke-finansiell informasjon og typisk informasjon om immaterielle eiendeler og andre ressurser som bidrar til selskapenes verdiskapning, jf. en gjennomgang i boken «End of Accounting» av Baruch Lev og Feng Gu. Denne typen ikke-finansiell informasjon drøftes ikke her.