EU-taksonomien med en samlet tilnærming
I denne artikkelen vil vi forklare hvorfor en samlet tilnærming til klima-, natur- og ressurskrisen er avgjørende og hvordan EU Taksonomien – som er EUs grunnmur i arbeidet for å mobilisere kapital i grønn retning – lages for å sikre en helhetlig tilnærming for selskapers grønne aktiviteter.
Vi skriver også om hvilke rammeverk som utarbeides for å bistå selskaper og som kan hjelpe virksomhetene i bærekraftsarbeidet.
Den globale risikorapporten til World Economic Forum har de siste årene konsekvent vurdert klimarisiko, ressurskrise og tap av biodiversitet som de største risikoområdene for verdensøkonomien. Det er med god grunn. Verdensøkonomien er totalt avhengig av naturens ressurser, og vi bruker pr. nå 25 % mer enn hva naturen klarer å regenerere. Altså er det ikke bærekraftig.
Samlet krisehåndtering gir større gevinster
Hva er natur, biodiversitet og økosystemer
Biodiversitet, biomangfold og naturmangfold er et kjært barn med mange navn. Internasjonalt, og i rapporteringssammenheng, brukes betegnelsen biodiversitet, og derfor anvender vi dette. Definisjonen er forekomsten av arter og antallet av individer, det genetiske mangfoldet og forekomst i et mangfold av økosystemer.
Biodiversitet og økosystemer
Mangfoldet av liv på jorda eller på et visst område
Forekomsten av arter og antallet av individer
Det genetiske mangfoldet innenfor en art
Naturtypen de lever i
Et økosystem dekker de overnevnte, og tap av biodiversitet kan ødelegge et helt økosystem og dets tjenester.
Ved å håndtere krisene samlet vil gevinstene bli større, samtidig som krisene vil forsterke hverandre om de ikke håndteres samlet.
Befolkningsvekst, økonomisk vekst og sikring av mattilgang har krevd både store arealer og store utslipp som har krevd sitt av naturen. Resultatet er at det estimeres at vi siden 1970 har hatt en 70 % nedgang i bestanden av pattedyr, fugl, fisk, reptiler og amfibier. Over én million plante- og dyrearter er utrydningstruet (UN, 2019). Tallene vokser eksponentielt. Utover naturressurser som kreves for å forsyne både mennesker og økonomien, stiller naturen med regulerende tjenester som er kostbare å erstatte. Tjenester som vannrensning, CO2-sekvensering og lagring i jord, pollinering av planter og beskyttelse mot ekstreme perioder med nedbør, vind og varme, for å nevne noen få.
Naturen som tjenesteyter har med dette en ekstremt høy viktighet fremover. Både for å minimere klimaendringer, men også for håndtering av effektene av klimaendringer. Endres klimaet, endres og forflyttes livsgrunnlaget til det biologiske livet. Altså forsterker naturtap klimaendringer, og visa versa.
Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har estimert at den globale verdien av naturens tjenester tilsvarer NOK 300 000 000 000 000. Oslo Kommune har i samarbeid med NINA gjort en tilsvarende analyse for å estimere verdien av naturen i Oslomarka, der estimatet ligger i milliardklassen. Slike tjenester, positive ringvirkninger (eksternaliteter), blir sjeldent inkludert i økonomiske beregninger, analyser, strategier, planer m.m. Tilsvarende blir sjeldent de negative påvirkningene på disse inkludert. En manglende helhetlig økonomisk holdning kan vi se flere resultater av nå, eksempelvis ved klimaendringer. Prising av karbon er for eksempel en måte å inkludere ringvirkninger (eksternaliteter) på. EU-Taksonomien, foruten å være et finansielt språk for å skille bærekraftige aktiviteter, er et steg i overgangen til en mer helhetlig og regenererende økonomi.
