Pandemi, europeiske trender, rettsavklaringer, økt domstolskontroll fra Høyesterett – Arbeidsrettsåret 2021
Vi har lagt bak oss et innholdsrikt år på arbeidslivsområdet. Den pågående pandemien fikk nok en gang stor betydning for hele arbeidslivet. Vi kan nærmest snakke om en revolusjon i norsk arbeidsliv, som har fått betydning for hvordan vi jobber, hvem som får jobbet og hvor vi jobber. Koronatiltak- og begrensninger har nok en gang preget både næringslivet og arbeidssituasjonen for de fleste, og vi fikk på denne bakgrunn en rekke midlertidige lov- og forskriftsendringer med betydning for arbeidslivet.
Videre ser vi at europeiske trender om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet fortsetter å prege rettsutviklingen – hvem er egentlig ansatte, hvem er såkalte «workers», og hvem har krav på beskyttelse etter arbeidsvernlovgivningen? På dette området har det pågått et omfattende lovarbeid, og fjorårets utvikling vil trolig få stor betydning også for 2022 og arbeidslivet fremover, gjennom varslede endringer fra den nye regjerningen.
Videre kom det som flere arbeidslivseksperter omtaler som en «bombe» fra Arbeidsretten, om såkalt individuell ettervirkning av tariffavtalte vilkår etter at en tariffavtale er sagt opp og opphørt. Avgjørelsen ble i 2021 fulgt opp av Høyesterett, og tilbake står mange uavklarte spørsmål som trolig vil belyses gjennom det kommende året. Vi har også sett at Høyesterett gjennom 2021 har ført en streng domstolskontroll med arbeidsgiveres vurderinger og saksbehandling ved oppsigelse. På tampen av året fikk vi også en til dels oppsiktsvekkende rettsavklaring fra Høyesterett som vil få stor praktisk betydning for arbeidsgivers adgang til å korrigere og trekke i lønn ved feilutbetalinger. Samtlige avgjørelser er begrunnet i de konkrete saksforholdene, men de inneholder likevel uttalelser og standpunkter som vil kunne få stor betydning i praksis – både for lignende tvister og praksis mellom partene i arbeidslivet.
