Pandemi, europeiske trender, rettsavklaringer, økt domstolskontroll fra Høyesterett – Arbeidsrettsåret 2021
Vi har lagt bak oss et innholdsrikt år på arbeidslivsområdet. Den pågående pandemien fikk nok en gang stor betydning for hele arbeidslivet. Vi kan nærmest snakke om en revolusjon i norsk arbeidsliv, som har fått betydning for hvordan vi jobber, hvem som får jobbet og hvor vi jobber. Koronatiltak- og begrensninger har nok en gang preget både næringslivet og arbeidssituasjonen for de fleste, og vi fikk på denne bakgrunn en rekke midlertidige lov- og forskriftsendringer med betydning for arbeidslivet.
Videre ser vi at europeiske trender om ulike tilknytningsformer i arbeidslivet fortsetter å prege rettsutviklingen – hvem er egentlig ansatte, hvem er såkalte «workers», og hvem har krav på beskyttelse etter arbeidsvernlovgivningen? På dette området har det pågått et omfattende lovarbeid, og fjorårets utvikling vil trolig få stor betydning også for 2022 og arbeidslivet fremover, gjennom varslede endringer fra den nye regjerningen.
Videre kom det som flere arbeidslivseksperter omtaler som en «bombe» fra Arbeidsretten, om såkalt individuell ettervirkning av tariffavtalte vilkår etter at en tariffavtale er sagt opp og opphørt. Avgjørelsen ble i 2021 fulgt opp av Høyesterett, og tilbake står mange uavklarte spørsmål som trolig vil belyses gjennom det kommende året. Vi har også sett at Høyesterett gjennom 2021 har ført en streng domstolskontroll med arbeidsgiveres vurderinger og saksbehandling ved oppsigelse. På tampen av året fikk vi også en til dels oppsiktsvekkende rettsavklaring fra Høyesterett som vil få stor praktisk betydning for arbeidsgivers adgang til å korrigere og trekke i lønn ved feilutbetalinger. Samtlige avgjørelser er begrunnet i de konkrete saksforholdene, men de inneholder likevel uttalelser og standpunkter som vil kunne få stor betydning i praksis – både for lignende tvister og praksis mellom partene i arbeidslivet.
Kort oppsummert dreier det seg om både lovgivning og rettsavklaringer som dels innebærer økte informasjons- og aktivitetsplikter for arbeidsgiver, og dels en styrking av rettigheter for arbeidstaker. Nedenfor følger en oppsummering av det viktigste arbeidsrettsåret 2021 bød på, både når det gjelder ny lovgivning og avklaringer i rettspraksis. Avslutningsvis følger en oppsummering av hva vi kan vente oss av fremtidens arbeidsliv i lys av varslede endringer på arbeidslivsområdet.
Ny lovgivning på arbeidslivsområdet i 2021
Redegjørelses- og rapporteringsplikt om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i børsnoterte selskaper
Den pågående pandemien har gjort at vi nærmest kan snakke om en revolusjon i norsk arbeidsliv, som har fått betydning for hvordan vi jobber, hvem som får jobbet og hvor vi jobber.
Nye regler om plikt til å redegjøre for fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i alle børsnoterte allmennaksjeselskaper (ASA) trådte i kraft i 2021. Formålet bak de nye reglene er blant annet å sikre større åpenhet om selskapers lederlønnspolitikk, og å skape en tettere forbindelse mellom selskapets resultater og godtgjørelsen til selskapets ledelse.
Retningslinjer
De nye reglene innebærer skjerpede krav til utarbeidelse av retningslinjer for fastsettelse av lønn mv. til selskapets ledende ansatte, samt ansatte som er medlem av styret og bedriftsforsamlingen. Retningslinjene skal blant annet inneholde en beskrivelse av alle former for godtgjørelse, herunder kriterier for tildeling av variabel godtgjørelse. I motsetning til tidligere vil retningslinjene være gjenstand for bindende avstemming på selskapets generalforsamling, hvilket innebærer at de er bindende for styret og kun mulig å fravike i særlige tilfeller.
Lederlønnsrapport
De nye reglene innebærer videre at alle børsnoterte allmennaksjeselskaper må utarbeide og publisere en årlig og separat lederlønnsrapport. Dette i motsetning til tidligere, hvor det kun gjaldt et krav om at styreerklæringen måtte inneholde en generell redegjørelse for lederlønnspolitikken som var blitt ført det foregående regnskapsåret. Rapporten skal bl.a. gi en samlet oversikt over utbetalt og innestående lønn og godtgjørelse som omfattes av retningslinjene.
