Kategori: skatt, foretaksrett

Spørsmål: Jeg ønsker å vedta ekstraordinært utbytte i 2021 basert på en mellombalanse. Er utbyttet skattepliktig på det tidspunktet utbyttet vedtas av generalforsamlingen eller først når mellombalansen blir registrert i Regnskapsregisteret? 

Svar:

Den nye regjeringen Støre har foreslått at oppjusteringsfaktoren for utbytte og aksjegevinster heves fra 1,44 til 1,6 fra 2022. Dette innebærer at skattesatsen for aksjonær øker fra 31,68 til 35,2 pst. Forslaget er foreløpig ikke vedtatt av Stortinget.

Det er fortsatt mulig å vedta tilleggsutbytte basert på den sist godkjente balansen og ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse i 2021. Utbytte innvinnes og tidfestes på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning, altså med den lavere skattesatsen hvis utbyttet vedtas i 2021.

Når det gjelder utbytte basert på mellombalanse, følger det av aksjeloven § 8-2 a at mellombalansen må sendes til Regnskapsregisteret og at utdeling ikke kan foretas før mellombalansen er registrert og kunngjort. Det er vanlig og tillatt å vedta både mellombalansen og utbytteutdelingen på samme generalforsamling, men utsette utbetalingen av utbyttet til mellombalansen er kunngjort av Regnskapsregisteret.

At utbetaling av utbytte må utsettes til etter at mellombalansen er kunngjort, flytter ikke tidfestingstidspunktet. Utbyttet skal fortsatt tidfestes når generalforsamlingen vedtar utbytteutdelingen, jf. Skatte-ABC stikkord «Aksjer – utbytte» pkt. 3.2. ^{*https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/aksjer--utbytte/A-6.003/A-6.005/}

Kategori: regnskap, revisjon

Svar:

1. Det nye kravet gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2021 eller senere.

2. Det skal gis opplysninger om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner, og i tilfelle om forsikringsdekningen. Denne typen forsikringer kan variere i innhold og kompleksitet. Det er ikke krav om å opplyse om alle spesifikke vilkår, men årsberetningen bør gi uttrykk for hva som er kjernen i den forsikringsdekningen som er tegnet, jf. proposisjon LS 37 (2019-2020) pkt. 19.3.* regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-37-ls-20192020/id2682333/?ch=19#kap19-3

3. Ja, det må i slike tilfeller opplyses i årsberetningen at det ikke er tegnet forsikring for styremedlemmenes og daglig leders mulige ansvar overfor foretaket. Plikten til å opplyse om styreansvarsforsikring i årsberetningen kan bidra til større bevissthet om dette både i styrene og blant eiere og kreditorer. På den bakgrunn er kravet like viktig når det ikke er tegnet slik forsikring.

4. Forslaget fremkommer i NOU 2017: 15 pkt. 19.7.3,* regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-15/id2563446/?ch=20#kap19-7-3 og i underutvalget om revisors erstatningsansvar pkt. 1.5.8* regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-15/id2563446/?ch=28#ved1-5-8 (tatt inn som vedlegg i NOU 2017: 15), og er fulgt opp i proposisjon LS 37 (2019-2020) pkt. 19.3.* regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-37-ls-20192020/id2682333/?ch=19#kap19-3

5. Nei. Små foretak er unntatt fra kravet til årsberetning, og er dermed unntatt fra kravet.

6. I revisjonsberetningen skal revisor (jf. revisorloven § 9-7 annet ledd bokstav f og g):

   1. uttale seg om årsberetningen etter revisors mening er konsistent med årsregnskapet og om årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav

   2. basert på kunnskapen opparbeidet gjennom revisjonen av årsregnskapet angi om det er avdekket vesentlig feilinformasjon i årsberetningen og opplyse om arten av slik feilinformasjon

Mer om dette på: revisorforeningen.no/fag/ny-revisorlovgivning/nyheter-ny-revisorlov/revisors-erstatningsansvar-og-sikkerhetsstillelse/